tirsdag 1. april 2014

Ny IKT-seksjon: Tenk stort, tenk støvsuging.

I gårsdagens Computerworld annonserer regjeringen at de har etablert en egen seksjon for "IKT, forenkling og tjenesteyting" i Nærings- og fiskeridepartementet. Det er gode nyheter, tror jeg.



I seg selv løser det å opprette enn en IKT-seksjon i et departement ingen problemer, men det er signal om at regjeringen ser behovet for å tenke nytt og helhetlig. I Abelia applauderer vi i første omgang litt forsiktig.

Når det er sagt: Om seksjonens oppgave blir å legge til rette for innvoasjon, nytenking og bedre samspill mellom det offentlige og IKT-næringen, åpnes nye muligheter. Norsk IKT-bransje står klar til å ta utfordringen. Det er mulig å oppnå mye samtidig: Bedre tjenester, reduserte kostnader, en mer brukerorientert offentlig forvaltning og næringsutvikling.

Et eksempel: Støvsuging. Det er viktig, men det tar tid. Danske forskere har anslått at det totale gulvarealet i den statlige delen av dansk offentlig sektor er 6 millioner kvadratmeter. De mener det tar ca. 20 minutter å støvsuge 33 kvadratmeter. Med en robotstøvsuger trenger man bare bruke 5 minutter på samme oppgave. Om robotene fikk ta over all støvsuging, ville det i Danmark frigjøre tid tilsvarende 1.000 årsverk. Slike regnestykker trenger vi i Norge, også. Vi vet at vi om kort tid vil trenge mange flere mennesker i pleie- og omsorgssektoren. De bør jobbe med pasientene, gi pleie og omsorg, ikke støvsuge.

Støvsugerne er bare ett bilde på hva ny teknologi kan representere av muligheter. Mange, mange oppgaver kan løses bedre gjennom å ta i bruk eksisterende teknologi. Og enda flere kan løses om norsk IKT-bransje får presentert utfordringene og utfordres til å tenke innovativt om hvordan oppgavene kan løses.

Det er en klar fordel at det overordnede politiske ansvaret legges til et departement, for regjeringen må utfordre "båstenkingen" i staten. IKT er viktig i alle deler av offentlig sektor. I nærings- og fiskeridepartementet, der ansvaret er lagt, men kanskje enda viktigere som verktøy for å forbedre helse- og omsorgstjenestene, gjøre folks kontakt med kommuner og fylkeskommuner enklere, redusere transportbehov (fjerne behovet for at legejournaler kjører taxi, for eksempel), styrke norsk utdanning og mye, mye mer.

I Computerworld trekker jeg også frem skattepolitikk som et område IKT-seksjonen og Eirik Lae Solberg bør starte med å se på. Kapitaltilgang er avgjørende for all næringsutvikling, og det er et tankekors at private investorer - av skattemessige årsaker - foretrekker å sette pengene i eiendom i stedet for å bidra til verdiskaping i norske bedrifter. I Sverige har oppstartsbedrifters tilgang på såkornkapital vært ti ganger høyere enn i Norge, og 60 prosent av denne er statlig.

Det er bra regjeringen vil gjennomgå de næringspolitiske virkemidlene, det er bra regjeringsplattformen har "blomstrende gründerkultur" som et mål, og det er bra det politiske ansvaret for IKT samles i et departement. Vi applauderer forsiktig, som sagt. Vi er redde for at den nye seksjonen ikke får store nok fullmakter, ikke tenker stort nok og kun ender opp med å produsere nye stortingsmeldinger om hvor viktig IKT er. Det har liten nytteeffekten og Abelias entusiasme blir tilsvarende. Men om seksjonen faktisk blir et verktøy for sektorovergripende initiativer, bedre støtteordninger, fremtidsrettede offentlige innkjøp og bedre tjenester, ja, da skal vi applaudere ivrig!

2 kommentarer:

  1. Et interessant perspektiv på det du sier om " mange oppgaver kan løses bedre gjennom å ta i bruk eksisterende teknologi" er at i følge SSB er 65-75% av norske arbeidstakere kunnsakpsarbeidere. Dvs. de har hodet som fremste produksjonsmiddel. Mange av disse er "kontorarbeidere" som har PC/nettbrett/mobil som arbeidsredskap for å produsere og kommunisere. Det kan være mye å hente i produktivitet om disse fikk opplæring og kunne bruke de verktøyene de har til rådighet. Det er mye snakk om at staten må forenkle og legge til rette for produktivitetsøkning, men jeg tror både private og offentlige virksomheter har minst like høyt potensial internt på å øke produktiviteten selv.

    SvarSlett
  2. Det er jeg helt enig i. Det er veldig mye å hente på riktig bruk av verktøy og ikke minst på gode arbeidsprosesser. Denne saken - om hvordan Oslo universitetssykehus fikk hjelp av prosessdesignere og reduserte ventetiden til brystdiagnostikk med over 90 (!!!) prosent, er et fantastisk eksempel. http://www.norskdesign.no/jubileumsmagasin/designet-bort-helsekoeen-article25351-9136.html

    SvarSlett