søndag 15. juni 2014

Robotene kommer

Robotene kommer - og halvparten av oss har yrker som vil automatiseres i løpet av 20 år. Det er spådommen i en debattartikkel i Dagens Nyheter i dag (15. juni 2014): "Varannen har ett yrke som inte behövs om tjugo år". Vi står foran en dramatisk omveltning. Riktig håndtert kan teknologiskiftet gi et stort løft for velferden, skriver Stefan Fölster og Lars Hultman, hhv. sjef for reforminsituttet og professor i fysikk ved Stiftelsen för strategisk forskning.

Robotene kommer: Er annenhvert yrke automatisert i 2034?

I fjor introduserte Aftenposten oss for Lenny, "en liten sympatisk fyr som kan være stamfaren til fremtidens hjemmehjelpere". Over hele verden jobber forskere med å utvikle roboter som kan kommunisere med mennesker og utføre oppgaver som maskiner hittil ikke har kunnet utføre.

"Dramatisk omveltning"

Arbeidsmarkedet står overfor en dramatisk omveltning, slår de svenske forskerne fast. En grundig gjennomgang av 702 yrker i det svenske arbeidsmarkedet viser at halvparten kan automatiseres. For ti år siden var en selvkjørende bil utenkelig. Nå er teknologien her. I min nærbutikk, Meny, kan jeg allerede velge mellom å betale i en ordinær kasse eller registrere varene og betale i en maskin. Aksjemeglere er i stor grad erstattet av roboter, og i helse- og omsorgssektoren finnes det allerede roboter som kan løfte pleietrengende. Det utvikles roboter som kan gå trapper og bruke verktøy. I bedriften HTS i Drammen sveiser moderne roboter sammen deler, kontrollerer på mikromillimeternivå og produserer ventiler.

Det er bare begynnelsen. På samme måte som store deler av industrien er automatisert, vil "tenkende" roboter endre andre samfunnssektorer. Det er et spørsmål om tid.


Etterspørselen etter manuell arbeidsinnsats vil falle, behovet for spisskompetanse og kontakt med ekte mennesker vil øke. Fölster og Hultmann uttrykker det slik: "De yrken som löper minst risk att automatiseras är de som kräver fingerfärdighet, originalitet, konstnärlighet, social förmåga, förhandling, förmåga att övertala, och omtanke om andra människor."

Roboter til robotoppgaver, mennesker til omsorg
 
Størst betydning vil robotene kunne få i helse- og omsorgssektoren - Norges største landbaserte sektor, der behovet for arbeidskraft vil øke kraftig. I 1950 var det 7 yrkesaktive pr. pensjonist i Norge. I 2050 vil tallet være omlag 2, i følge SSB. Samtidig øker levealderen og NAV anslår at vi, for å oppretteholde 2003-nivå på tjenestene, vil få et økt arbeidskraftbehov i helse- og omsorgssektoren på 120 %, dvs. 130.000 nye årsverk. Om vi ønsker oss bedre tjenester enn i 2003, vil behovet bli enda større.

En viktig del av svaret på denne utfordringen, er å ta i bruk ny teknologi. Menneskelig omsorg må gis av mennesker, roboter kan løse andre oppgaver: Tunge løft, transport, minne om og dosere medisiner og mye annet. Teknologien kan og vil frigjøre tid til å gi personlig omsorg. Ingen ønsker seg sykehjem der maskiner, som elektroniske seler, erstatter menneskelig kontakt.

Teknologiskiftet gir muligheter - og risiko

Riktig håndtert kan teknologiskiftet gi oss økt produktivitet, et løft i levestandard, mer fleksibilitet og frihet for den enkelte og samtidig frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver. Men om vi forbereder oss dårlig, risikerer vi at store deler av befolkningen skyves ut av arbeidslivet med store forskjeller i yrkesdeltakelse og inntekt som konsekvens.

Dagens barnehagebarn vil oppleve enorme teknologiske endringer, kanskje de største noensinne. Vi må forberede dem. Vi kan ikke spå hvordan verden blir i 2050, men med raske endringer, blir det avgjørende å utdanne en befolkning som raskt kan omstille seg og ta i bruk nye verktøy. Digitale læringsverktøy og lærere med digital kompetanse blir stadig viktigere. Utdanningspolitikken må legge større vekt på læringsglede - det viktigste dagens barn kan lære er å lære å lære.

Velferdsteknologi: Norge kan og bør være i tet

I tillegg kan og bør Norge ha ambisjoner om å være i tet i utvikling av velferdsteknologi. Vi har et godt utgangspunkt: Vårt høye kostnadsnivå er et incentiv til å tenke nytt. Det samme er demografien. Vi har allerede teknologimiljøer i verdensklasse (innen f.eks. offshore), og Norge har de økonomiske musklene som skal til.

Hva mangler vi? En helse- og omsorgspolitikk som aktivt etterspør innovasjon når nye tjenester skal utvikles og kjøpes inn. En utdanningspolitikk som tar endringene inn over seg og fremmer læringsglede og digitale ferdigheter. Flere forskere som utvikler nye løsninger, og effektive virkemidler for utvikling av nytt norsk næringsliv basert på ny teknologi. Robotene kommer, men ikke av seg selv.

tirsdag 10. juni 2014

Ikke enten-eller: Mestere og mastere

I 1950 hadde vi 7 yrkesaktive pr pensjonist, i 2050 vil tallet være 1,7. For å møte behovene i helse- og omsorgssektoren og samtidig styrke innovasjon og utvikle et livskraftig næringsliv, må vi både utdanne flere fagarbeidere og flere forskere, både mestere og mastere.


NIFUs årlige kandidatundersøkelse friskmelder Norge fra den såkalte "mastersyken". Et halvt år etter avsluttende eksamen er ni av ti mastere sysselsatt. Det er små forskjeller mellom fagfeltene i andelen som ikke har fått seg jobb.

Bleien som sier fra

At vi i Norge får mange nok til å velge fagutdanning i helse- og omsorgssektoren, blir en politisk hovedutfordring fremover. I tillegg må utdanningene være relevante for de oppgavene som skal løses. Men oppgaver må også løses annerledes.

Et eksempel (av mange) er bleien som sier fra når den er full. Fremfor at en omsorgsperson reiser til en hjemmeboende med omsorgsbehov, låser seg inn, vekker den eldre og sjekker om bleien er full - ofte er den det ikke - kan bleien selv melde fra om behovet for hjelp. Det sparer det offentlige for ressurser, men gir samtidig den hjemmeboende trygghet og sparer vedkommende for den belastningen det er at noen kommer kun for å sjekke bleien.

Fra mastersyke til mastermedisin

Utdanningsnivå og innovasjon henger tett sammen. Løsningene i helse- og omsorgssektoren - og andre sektorer - er ikke at mange flere skal gjøre mer av akkurat det samme. Gjennom innovasjon i kan vi oppnå flere ting på en ting: lavere kostnader, høyere medarbeidertilfredshet og bedre omsorg. Norge trenger flere fagarbeidere, men Norge trenger også flere forskere og innovatører. Det er i samspill mellom de ulike fagene, mellom personer med ulik bakgrunn, at vi finner de gode løsningene.

Det sies at kunnskap dobles hvert åttende år innen enkelte fagområder. Kunnskapseksplosjonen skjer på alle områder – fra vitenskap, via produktutvikling til hvordan vi løser hverdagsutfordringer. For å møte våre langsiktige utfordringer, må vi utdanne flere mestere og flere mastere.

En variant av dette innlegget sto på trykk i DN på lørdag (7. juni 2014).

fredag 6. juni 2014

Ledelse i ukjent terreng

I går var det årskonferanse i Abelia. Min første som leder. Jeg kjente virkelig på sommerfuglene i magen da jeg gikk på podiet for å ønske velkommen. Og ikke minst kjente jeg på hvor relevant temaet for konferansen - å lede i ukjent terreng - var for akkurat meg, med mine 95 dagers ansennitet i Abelia. 


For å ta konklusjonen først: Det ble en fantastisk dag - med 150 engasjerte deltakere og inspirerende, relevante, morsomme foredrag og mye food-for-thought å ta med hjem. Av "edutainer" Tor Haugnes fra BI, AFFs Arne Selvik, generalløytnant Robert Mood, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og HP-sjef Anita Krohn Traaseth. Til slutt hadde vi en paneldebatt med tre ledere i Abelia-bedrifter: Telenors Hilde Tonne, Even Fossen fra Brainwells og Halogens Lillian Olsen. En imponerende rekke mennesker med mye ukjent-terreng-erfaring som innfridde, nei, overgikk, forventningene.

Farlige ord: "Vi har alltid gjort det sånn"

Siri Nilsen åpnet dagen med "Alle snakker sant". Så gikk dagens fantastiske ordstyrer, Marianne Danielsen fra Engasjert Byrå, på scenen. Hun ba meg komme opp. Så snakket jeg litt om det jeg er opptatt av: Slik Jens Evensen la grunnlaget for olje- og gassvirksomheten i 1964, må grunnlaget for det vi skal leve av i 2064, legges nå. Verden endrer seg. Det viktigste dagens barn kan lære, er å lære å lære. Jeg hadde en powerpoint med de aller farligste ordene i språket: "Vi har alltid gjort det sånn". Om vi ikke evner å tenke nytt og annerledes, vil vi ikke møte vår tids største utfordringer - som klimaendringer - og ikke få på plass byggeklossene som trengs for det næringslivet neste generasjon skal leve av. Det var ikke slik at e-posten kom som resultat av at postbud måtte løpe fortere og fortere. Vi må tenke nytt. Og god ledelse handler om å fremme nytenking.


Tor Haugnes - som ble en YouTube-sensasjon med en BI-forelesning.

De som stiller spørsmål, som leter etter sprekker i veggen - de er på rett spor!

Så kom Tor Haugnes - som en orkan. Jeg har aldri opplevd ham før, men nå forstår jeg virkelig hvorfor han har rykte på seg som en genial formidler og er elsket av studentene på BI. Om du ikke har sett ham i aksjon, sørg for å gjøre det! 
- Vi tar fra barn læringsgleden på skolen. Hadde forholdene vært like ille i arbeidslivet, ville fagforeningene protestert, sa Haugnes. Han har helt rett. Frafall i videregående skole begynner ikke der, det begynner mye tidligere.
I tillegg utfordret Haugnes oss - og alle - til å ha mot, stille de vanskelige, store spørsmålene.
- De som evner å stille spørsmål ved det etablerte, de som leter etter sprekker i veggen - de er på rett spor, sa han.

Ledere trener de gale kroppsdelene

I ukjent terreng styres vi av automatiske tanker, basert på erfaringer, fordommer, illusjoner. Bruk tid på kritisk refleksjon. Oppfordringen er Arne Selviks.
- Ren intuisjon er bra om vi skal flykte fra løver, men ellers ikke. Sov på det!
Selvik har skrevet boka "Med ledelse på hjernen", der han blant annet skriver at ledere bør slutte med det meste av det de holder på med. Ikke fordi det er galt, men fordi det ikke virker.
Ledere burde bruke mer tid på det som er inne i hodet, magefølelsen og på hvordan de virker på andre, sa Selvik i går, og slo fast: Mange ledere trener feil kroppsdeler. Selvik mente rolige ledere, med dyp affektbevissthet vil bli etterspurte.
 
"You fight as you train"
 
Generalløytnant Robert Mood var nestemann ut. Han delte noen erfaringer fra FN-oppdrag i bl.a. Kosovo og Syria. "You fight as you train", slo Mood fast. Når norske soldater møtte fare på FN-oppdrag, gjorde de som de var opplært til å gjøre. Det satte dem i fare. På samme måte er det med oss alle: I kriser og når det virkelig gjelder, gjør vi det vi er vant til å gjøre.
Mood var også opptatt av at ord må følges opp med handling:
- Hvis du ikke vil følge opp med handling, ikke si det.
 

Marianne Danielsen og Jan Tore Sanner.

 
Fornying av offentlig sektor: Fra enkelte tiltak til kontinuerlig fornying
 
Kommunal- og moderniseringsminsiter Jan Tore Sanner avslørte at han er en ivrig tomatdyrker og påsto onde tunger vil ha det til at det skyldes han mener det rødgrønne passer best i hagen. I innlegget sitt slo han fast at modernisering av offentlig sektor tidligere har bestått av enkelte tiltak, ofte å legge ned eller omorganisere en etat, mens fornying nå må være kontinuerlig og gjennomgripende. Han var også opptatt av digitalisering - og erklærte at "unnskyldningens tid" er forbi i staten.
- Når det fleste lever sine liv på iPads, kan ikke det offentlige sende ut 125 millioner brev pr. post, sa Sanner, som sa han har to hovedprosjekter: Kommunereform og "fornying, forenkling og forbedring".
 
Hent energi fra og bruk tiden på de 13 % aktivt engasjerte
 
- Har ledelse egentlig endret seg så mye siden 1930? spurte HPs administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i begynnelsen av sitt foredrag, - Jeg er usikker. Hun viste til at verdiene som HPs gründere utviklet på 1930-tallet er like viktige, kanskje viktigere, i dag.
Traaseth viste også til undersøkelser om at 13 % av en organiasjons medarbeidere er "aktivt engasjerte", mens 20 % er "aktivt uengasjerte". Hun viste til et eksempel på en bedrift som hadde sin femte personalsak med en og samme medarbeider, der "problemet" nå var at vedkommende hadde klaget på en kollegas "bråkete genser".
- Sånn kan vi ikke ha det. Ledelsen må bruke tiden på de 13 prosentene, sa Traaseth. I endring trengs det energi, den kommer derfra. Og du må være ærlig om det som er vanskelig: Rake pucker!

Hilde Tonne (Telenor), Even Fossen (Brainwells) og Lillian Olsen (Halogen).
 
Om å gå seg vill i skogen som del av en plan
 
Dagens siste faglige innslag sto tre ledere i Abelia-bedrifter for. 
- Vi må bli ninjagode på problemer, slo Lillian Olsen, administrerende direktør i Halogen fast. Å løse problemer handler om å begynne i riktig ende, med "hva" og "for hvem", ikke om å stupe inn i "hvordan". Halogen, som driver med design, mapper problemer: - Vi går oss vill i skogen som del av en fast plan. Det går ikke an å gå inn det ukjente uten at du vet hvor du er, sa Olsen. Hun har helt rett, men jammen stryker mange på denne testen: Det finnes nok av eksempler på kostbare, fullstendig feilslåtte investeringer (ofte offentlige IT-investeringer), der "løsningen" ikke løser problemet.
 
Fra "Bare Even" til Chief Energy Officer
 
Even Fossen, gründer i Brainwells, delte noen gode og noen mindre gode erfaringer som leder.
- Der sto jeg en dag, uten jobben som hadde gitt meg identitet, og var bare Even.  
Det krever mot å være ydmyk. Fossen fortalte om veien oppover i næringslivet - og om veien ned og ut. Og om veien ut i ukjent terreng. Om å få ideen til et nytt selskap, som med endring og vekst med team og ledere. Even er selskapets "Chief Energy Officer" (CEO), hans kollega Kristine Maudal er "Chief Fun Officer (CFO).
 
Telenor: Scandinasian leadership
 
- Ingen endring i full harmoni, det er i disharmoni vi beveger oss fremover. Det var et av Hilde Tonnes budskap. Hun er konserndirektør i Telenor, og fortalte om selskapets vei fra statlig norsk monopolselskap til dagens globale konsern, som nylig ble valgt ut til å utvikle telecom i Myanmar, den siste "greenfield" i verden.
Vi er i mange land, men vi har en bedriftskultur på tvers, fortalte Tonne, og introduserte begrepet "Scandinasian". Nylig samlet Telenor sine 180 toppledere til utvikling av fire lederskapsverdier: Explore, empower, engage, execute.
- Det er vi stolte av - et tankskip som Telenor endrer seg ikke alltid like raskt, men når vi gjør det...
 
 
Som sagt: Utrolig mye å tenke på. For meg. Og forhåpentligvis for de andre deltakerne. Hva er min ledelse? Hva er mitt ukjente terreng? Hvor skal jeg begynne: Med hva, for hvem - eller rett på hvordan?
 
Klokken 18 gikk vi inn for landing. Jeg forsøkte å oppsummere inntrykkene fra dagen, takket dem i Abelia som hadde arrangert (hurra for dem!) og Marianne for fantastisk gjennomføring av ordstyrerjobben. Så var det sommerfest. Nå fordøyer jeg og gleder meg til neste år.  

søndag 1. juni 2014

Norge på Europatoppen i digitale ferdigheter, men...


Norske arbeidstakere er mer avanserte brukere av Internett enn de fleste andre europeere. Det viser EUs nye landrapport. Blant arbeidstakere i EU viser rapporten at 39 % har mangelfulle "digital skills" og 14 % ingen slike ferdigheter. I Norge er tallene 13 % (mangelfulle) og 1,7 % (ingen). EU-rapporten bekrefter inntrykket av en teknologiglad befolkning. Spørsmålet er om Norge evner å bruke disse ferdighetene til det som er viktig: Å skape arbeidsplasser, næringsvirksomhet og verdier. Mye tyder på at vi kan bli mye bedre.

EUs nye landrapport er interessant lesning. Du finner den her: https://ec.europa.eu/digital-agenda/node/66889. Den er del av EUs Digital Agenda - et viktig intiativ som har satt bruk av IKT aller øverst på EUs agenda. EU-kommisjonen har som utgangspunkt at IKT-sektoren (som sektor) utgjør 5 % av europeisk BNP, men bidrar til hele 50 % av produktivitetsveksten i EU.

Det er grunn til å tro at dette er overførbart til norske forhold - og det går rett inn i den pågående debatten om produktivitetsvekst og arbeidet til den regjeringsnedsatte Produktivitetskommisjonen som ledes av Jørn Rattsø. Det er et tankekors at IKT, som kan ha så stor betydning, kun nevnes helt avslutningsvis i kommisjonens mandat. Nordmenns og norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer på World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne. Digitale tjenester og telekommunikasjon er helt sentrale drivere for vekst og produktivitet.

I tillegg til å sammenligne arbeidstakeres digitale ferdigheter, ser den nye EU-rapporten på bredbånd, internettbruk, e-handel, digitale løsninger for kontakt mellom innbyggere og myndigheter (eGovernment) og helse. Tallene for investeringer i forskning og utvikling av IKT er ikke oppdatert siden 2010.

Bredbånd: På slutten av 2013, hadde 97 % av norske husstander tilgang på fast bredbånd. Det er samme nivå som for EU som helhet. I mindre sentrale strøk ("rural areas"), var andelen 87 % i Norge, sammenlignet med 90 % i EU.

Bruk av internett: 93 % av alle nordmenn brukte internett ukentlig, slår rapporten fast. Det er vesentlig høyere enn gjennomsnittet i EU, som ligger på 72 %. Andelen som aldri har brukt interenett har falt fra 6 % i 2012 til 5 % i 2013. Tallet for EU er 20 %.

Handel på internett: I løpet av 2013 kjøpte 73 % av oss varer eller tjenester på nettet. Det er også vesentlig høyere enn EU-gjennomsnittet på 47 %. Det er imidlertid verdt å merke seg at andelen falt fra 2012 til 2013; fra 76 til 73 %. Det kan være et uttrykk for at flere føler seg ukomfortable med å gi fra seg personlig informasjon, som kredittkortnummer, på nettet nå enn tidligere.

eGovernment: 76 % av alle nordmenn brukte internett i kontakt med myndighetene i 2013. Også her falt andelen fra 2012, da den var 78 %. Også her er det bemerkelsesverdig at andelen faller. Det kan være utslag av noe av det samme: Å overføre personopplysninger på internett oppleves kanskje som mindre trygt enn før.

Helse: 8 av 10 norske sykehus har bredbånd med en kapasitet på mer enn 50Mbps. Det er vesentlig høyere enn for EU, der andelen er 36 %. Samtidig var det kun 50 % av sykehusene som utvekslet klinisk informasjon med eksterne ved bruk av internett. Det er lavere enn i EU, der andelen er 55 %. Legejournalene som kjører taxi kan være en del av forklaringen. Uansett har vi et forbedringspotensiale her. Blant fastlegene er andelen som bruker nett 66 % - det er et kraftig hopp fra 2012, da andelen var kun 35 %. Og vesentlig høyere enn i EU, der kun 28 % av legene brukte nettet til å utveksle pasientinformasjon. Mye tyder på at det er IKT-løsningene i sykehussektoren som ikke er gode nok.

Det er gode grunner til at Norge bør gjøre det bra i sammenligning med et EU som inkluderer land som Romania og Bulgaria (som ligger helt nederst i flere av statistikkene). Rapporten er ikke noe "europamesterskap" i IKT, den er full av politiske utfordringer. For Norges vedkommende handler det om å videreutvikle og utnytte den digitale kompetansen, vurdere hvorfor færre av oss bruker nettet til handel og kontakt med myndighetene, og - ikke minst - sørge for at det kommer på plass bedre løsninger i helsesektoren.

Handlekurven - et strategisk verktøy

Erna Solbergs kanskje viktigste verktøy for å realisere visjonene om fornying av offentlig sektor og næringsutvikling, får lite oppmerksomhet: Hvert år bruker det offentlige svimlende 400 milliarder til å kjøpe produkter og tjenester. Det utgjør 15 % av BNP, nesten halvparten av offentlige budsjetter og ca. 80.000 kroner per innbygger. Det er mye penger, og det er "våre" penger. Og de kan brukes bedre.


Nylig samlet Abelia noen av de største IT-selskapene i Norge til diskusjon om hvordan. Tilbakemeldingen var entydig: Mange IT-anskaffelser gir verken de beste løsningene eller er kostnadseffektive over tid. Innkjøp av uhensiktsmessige eller utdaterte løsninger er verken i brukernes eller skattebetalernes interesse, og samtidig mulighetene for innovasjon i det offentlige på vent og bremser utvikling av en mer innovativ norsk IT-næring. Dette bekymrer oss, og det bør bekymre Solberg & co.

Årsakene er mange: Forsiktighetskultur, mangelfull strategisk forankring eller interne fagmiljøer med en bestemt kompetansesammensetning. Oppdragsgivere etterspør for sjelden løsninger med utgangspunkt i problemet som skal løses (behovet), men definerer selv den varen eller tjenesten som skal leveres. Ofte detaljert. Som konsekvens er den praktiske hovedregelen for offentlige anskaffelser at leverandørene ikke får konkurrere om å tilby de beste og mest innovative løsningene. Det handler om hvordan anskaffelsene blir gjennomført, ikke om begrensninger i regelverket. Konsekvensen er at det offentlige motarbeider sitt erklærte ønske om innovasjon.

Pyramidene må snus: Innovasjon må inn som et krav, ikke som en tilfeldig effekt av anskaffelsen. Beslutninger om innkjøp må tas av virksomhetens ledelse og inngå i en bred vurdering av virksomhetens oppdrag, organisering og arbeidsmetoder. Fremfor å operere med armlengdes avstand, må man bruke lovverkets muligheter for dialog i en tidlig fase. Noen ganger kan åpne fora etter mønster av arkitektkonkurranser kunne være et verktøy.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt det godt: Lyspæren kom ikke som resultat av en gradvis utvikling av stearinlyset. Billig og "godt nok" kan bli dyrt og dårlig på sikt. Ved å åpne for alternativer gjennom krav til ytelse eller funksjon, vil leverandørene være i reell konkurranse om den klokeste måten å oppfylle behovet. Samspill mellom flere aktører, små og store, kan også bidra til økt innovasjonsgrad og bidra til utvikling av ny virksomhet.

Abelia utvikler nå et charter for offentlige innkjøp i nær dialog med våre medlemsbedrifter. At pengene brukes bedre, er et mål for alle. Ingen ønsker å levere suboptimale løsninger eller videreutvikle utdatert teknologi. Om det offentlige reduserer de samlede innkjøpskostnadene med 2 %, kan det alene finansiere viktige nye IT-satsinger, f.eks. innen helse, miljø og utdanning, sikre økt tilgang på risikokapital til teknologibaserte oppstartsbedrifter og styrke IT-forskningen, for å nevne noe.

Ingen har større markedsmakt enn det offentlige. En ambisjon om løsninger som er 2 % bedre enn dagens, må være godt innen rekkevidde. Ved å stille krav til innovasjon og nytekning, kan flere andre formål oppnås samtidig: Bedre leveranser, nødvendig innovasjon i offentlig sektor og næringsutvikling. I tillegg kan Erna Solberg bruke handlekurven for å nå andre politiske mål: f.eks. bedre omsorg og klimahensyn. Det offentlige kan bruke de samme pengene to ganger. Minst.

Denne kronikken sto på trykk i Computerworld fredag 23. mai.