Ingen kapital i tidlig fase, ingen nye vekstbedrifter

Kombinasjonen av et skattesystem som favoriserer investeringer til eiendom, få private storinvestorer (vi har ingen Wallenberg-familie i Norge) og en stat kun bruker småpenger på investeringer i neste generasjons næringsliv gir Norge "jumboplass" i tilgang på tidlig-fase-kapital. Det bør vi gjøre noe med. I en situasjon der etablerte næringer sliter, er det vanskelig å se hva som kan være viktigere enn å investere i det som kan bidra til fremtidens vekstbedrifter eller arbeidsplasser.

Med Gunnar Gundersen, Frode Eilertsen og Fredrik Solvang.

Onsdag 7. desember var jeg gjest i debatt hos Dagsnytt18 om Investinors mandat og regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene. Høyres næringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen og gründer Frode Eilertsen var også invitert til å svare på Fredrik Solvangs spørsmål.

Allerede dagen etter, torsdag 8. desember, kom nyheten om at en samlet Stortingets næringskomite vendte tommelen ned for regjeringens ønske om å tilbakeføre 1,25 milliarder fra Investinor. Det var en klok reversering av et lite gjennomtenkt forslag. Forhåpentligvis signalliserer det også en mer offensiv holdning fremover. Nå skal tilgang på venturekapital "utredes". Om denne nye utredningen skal få betydening for norske gründer- og vekstbedrifter, må den gjennomføres i åpenhet, trekke inn relevante fagpersoner og -miljøer, og gå løs på en større oppgave enn Investinor alene: Det "bobler" i norske gründermiljøer og det haster med å få på plass en helhetlig finansieringskjede i Norge.

Unge bedrifter er viktige for jobbskaping. Men det er et lite knippe med unge selskaper som er spesielt viktige jobbskapere. En OECD-analyse estimerte at mellom 2001 og 2010 sto seks-sju prosent av oppstartsbedriftene i Norge for nær halvparten av all jobbvekst skapt av alle unge bedrifter.

I motsetning til bredden av oppstartede «levebrødsbedrifter», som ofte går med overskudd etter kort tid, men har begrensede ambisjoner for vekst, må innovative vekstbedrifter oftest gjennom en lengre utviklingsperiode, før de får på plass globalt skalerbare produkter eller tjenester. I den perioden er investeringskapital avgjørende.

Investinor er et statlig eid investeringsselskap og et viktig ledd i utviklingen av nye, norske vekstbedrifter. Denne saken handler ikke om hvorvidt staten skal plukke vinnere eller graden av statlig eierskap i norsk økonomi, fordi målet med Investinor er ikke at staten skal eie, men tilby vekstkapital i en sårbar fase og så selge bedriftene videre til private eiere. Investinor har ikke lov å investere alene og i praksis kommer to tredjedeler av kapitalen ifra private investorer.

Tall fra Eurostat viser at investeringene har dessverre vært på vikende front i Norge, særlig i bedriftenes tidligste utviklingsfaser og at nivået synker mest i hele OECD-området.

I Sverige har de tre statlige investeringsfond som er aktive i tidlig fase, som samlet sett har 10 milliarder kroner under forvaltning. Det vil ikke by på suksess dersom vi kun gjør tilgjengelig en hundredel av dette beløpet i Norge. 100 millioner kroner er mye penger, men ikke nok til å være relevant i venturefasen – en enkeltinvestering i et selskap alene kan fort være på 100 millioner kroner. I tillegg har Sverige skatteinsentiver for investorer og helt ferske tall fra Dagens Industri viser at det i 2016 vil bli investert 15 milliarder kroner fra private investorer i unge teknologiselskaper i Sverige.

Abelia og Norsk Venturekapitalforening (NVCA) har fremmet to forslag til skatteincentiver for investeringer i unge vekstbedrifter, som reduserer den privatøkonomiske risiko som investorer står overfor og samtidig vil føre til økte investeringer. Forslagene bygger på skatteordninger som praktiseres i Storbritannia, hvor de ifølge offentlige evalueringer gir positive virkninger på investeringer og aktivitet. Det første forslaget er innføring av skattefradrag for vekstinvesteringer, inspirert av SEIS-ordningen, slik at mer risikovillig, kompetent kapital allokeres til unge vekstbedrifters tidlige og mest risikofylte fase. Det andre forslaget er innføringen av et seriegründerfradrag, dels inspirert av den britiske "Entrepreneurs’ Relief", som gjør det attraktivt for en vellykket gründer eller entreprenør å reinvestere realisert gevinst i ny oppstartsvirksomhet. I tillegg foreslås det bedret skatteincentiver ved tegning av ny kapital i vekstfokuserte, etablerte bedrifter.