Varsku fra SSB: Nå utgjør offentlig sektor 50,1 % av økonomien.

Nå er staten større enn alt annet til sammen. Torsdag 8. desember la SSB frem nye tall som viser at offentlige utgifter nå utgjør mer enn halvparten av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er resultat av myndighetene har gitt gass både i oppover- og nedoverbakke. Uansett om norsk økonomi har gått godt eller dårlig, har konklusjonen vært den samme: Å bruke flere offentlige kroner. Det er ikke bærekraftig – og alle vet det. 

"Nå lever vi altså offisielt i et samfunn, der offentlig sektor, som andel av Norges verdiskaping, er større enn privat sektor" skrev Civitas Mats Kirkebirkeland i Dagbladet 9. desember. Økonomiens oljeavhengighet er erstattet med en større avhengighet av offentlig sektor, påpeker han. 

Vi har et vekstproblem. De samlede utgiftene i offentlig forvaltning det siste året er beregnet til 1.550 milliarder kroner. Det er 50,1 prosent av BNP i samme periode. De siste årene har offentlige utgifter økt, mens BNP har falt. Offensive tiltak for å adressere dette burde vært hovedtema i Stortingets budsjettdebatt. Men slik ble det ikke. Stortinget drøftet i all hovedsak enkeltposter. Budsjettets samlede utgiftsside var heldigvis tema. Men hvor var bekymringen for fremtidens inntektsside?

At offentlig sektor krysser 50-prosentgrensen på en borgerlig regjerings vakt, er tankevekkende. Det ingen ønsket utvikling. Regjeringens forslag til ostehøvelkutt på 0,5 % i offentlig sektors utgifter er et uttrykk for en ambisjon om noe helt annet. Stortinget økte kuttet til 0,8 %. Det kan ha effekt, men er sannsynligvis både for stort og for lite. Så stort at det skaper smerte, men for lite til å fungere som incentiv til reell omlegging av offentlig kjernevirksomhet. At offentlige virksomheter utsetter noen ansettelser eller gir de ansatte beskjed om å løpe litt fortere, er ikke den omstillingen vi har behov for.

Vår evne til å ta i bruk og utvikle teknologi var avgjørende for oljeeventyret. Nå er digitalisering medisinen. Gartner-instituttet har foretatt en trendanalyse for 2017. De peker på behovet for å lære av de beste i klassen. Norsk offentlig sektor har noen som er "best i klassen": Lånekassen, Skatteetaten og Statens innkrevingssentral. Fellesnevneren er ledere som har brukt IKT til å legge om arbeidsmetoder og styrke brukerkontakten. I Lånekassen har man også redusert behandlingstid og kostnader samtidig som servicen har økt. De toppet innbyggerundersøkelsen i 2015, slik de også gjorde i 2013 og 2010. Og selv om virksomhetene også har noe annet og påfallende felles - de henter penger inn til staten – er omstillingsmetodene deres overførbare til andre tjenesteytende offentlige virksomheter.

Tidligere sjef i Software Innovation Torstein Harildstad har et tankevekkende innlegg på trykk i siste utgave av "Stat og styring". Han peker på en rekke årsaker til at Norge sakker akterut på offentlig digitalisering. Et av temaene er at det offentlige selv utvikler løsninger som allerede finnes i markedet. Det er dyrt, øker risikoen for innlåsing i særnorske spesialløsninger og svekker mulighetene for å trekke inn erfaringer fra andre miljøer. Ingen sykehus utvikler sine egne medisiner. Men programvare og digitale løsninger – det utvikler det offentlige selv.

En av reseptene for å øke Norges fremtidige inntekter og redusere utgiftene, er å slippe til kunnskaps- og teknologibedriftene framfor å bygge opp egne store fagmiljøer. Det vil gi bedre ressursutnyttelse og det flytter oppgaver ut til virksomheter som også kan ha andre kunder – også i utlandet, med det potensialet for eksport- og skatteinntekter som ligger der.

SSBs tall er et varsku. Måtte det bli hørt.

Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen 12. desember 2016.