Barnehagetradisjonen i Norge står sterkt, og mange land bruker vår barnehagemodell som inspirasjon. Barnehagen utgjør samfunnets viktigste felles virkemiddel for å sikre barn under seks år en trygg og utviklende hverdag. Det er i disse årene barnas personlighet begynner å formes, og er derfor en avgjørende fase i barnas og dermed samfunnets framtid. Studier viser at barnehager med et godt pedagogisk tilbud også bidrar til å utjevne sosiale forskjeller ved at flere får forutsetninger for å lykkes i utdanning og senere i yrkeslivet. Tidlig innsats gir resultater, og er en langt bedre investering enn "reparasjon" senere i livet.
Den samfunnsmessige betydningen som barnehagen har, understrekes av at 90 prosent av barn i alderen ett til fem år går i barnehage og hele 97 prosent av foreldre til 5 åringer velger barnehage som pedagogisk tilbud til sine barn. Barnehagen spiller derfor en helt avgjørende rolle i utdanningskjeden.
Framveksten av barnehagesektoren har skjedd i spenningsfeltet mellom barns behov for omsorg og foreldres behov for tilsyn med barna. For vel 50 år siden tok staten ansvar for barnehagene. I løpet av disse årene er oppmerksomheten endret fra kvantitet og antall tilgjengelige barnehageplasser til kvalitet og pedagogisk innhold. Utviklingen har gått raskt. I 1975 gikk 7 prosent av barn i alderen ett til fem år i barnehage. I 2010 var Norge nummer 5 av 34 OECD-land hva angår barnehagedeltakelse. Dagmammaordningen er så å si forsvunnet. Normalen er at norske barn går i barnehage.
De fleste studier viser at det å være i barnehagen fremmer den kognitive utviklingen skriver May Britt Drugli i boken “Liten i barnehagen”. Barnehagebarn viser en bedre språkutvikling, de er mer kreative i leken enn barn som er hjemme, og hukommelsen deres fungerer bedre. Når barnehagebarn begynner på skolen, er de verbalt mer aktive, enn barn som har vært hjemme.
Dagens barnehagebarn skal leve av kunnskap. Innen dagens barn er blitt voksne, vil mye være annerledes. Vi kan ikke lære dem alt de trenger å vite, men vi kan bidra til at de lærer å lære.
Læring er en selvforsterkende prosess, tidlig læring fostrer mer læring, sa Mari Rege, professor ved Universitetet i Stavanger på NHOs årskonferanse med tema Læringslivet. På grunn av renters rente-effekt er tidlig investering i små barns læring det mest effektive virkemidlet vi har for å gi norske barn likere muligheter for å lykkes i utdanning og arbeidsliv, sier Rege. Hun oppfatter at det skapes et kunstig skille mellom lek og læring. Folk ser for seg at barna skal sitte ved en pult og lære seg tall og bokstaver. Slik er det ikke. Læring i barnehagen foregår gjennom lek.
Vi vil slå et slag for den læringen som finner sted i barnehagen. Barnehagelærerne er ikke "tanter" eller "onkler", de er kunnskapsformidlere og omsorgsgivere – og må anerkjennes som det. Deres kompetanse er avgjørende for å kunne gi barna et fullverdig pedagogisk tilbud. De er motorer for fremtidens kunnskapsnæring i rammer som burde vært høyere verdsatt og prioritert. Det finnes ingen viktigere jobb enn å gi våre yngste innbyggere en god start i livet. Vi oppfordrer kunnskapsministeren til å se barnehagen som en del av utdanningsløpet, og et viktig ledd i det er å få flest mulig barn i barnehagen.
Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 24. april.
