Når begrepet kunnskapssamfunnet skal gis innhold må hele utdanningsløpet
innbefattes. Særlig viktig er det å inkludere barnehagene og de minste
barnas læring. Det er der selve grunnlaget for læring legges.
Investeringer i gode barnehager, gir læring gjennom lek. Det er kanskje det mest effektive vi har, for at barna våre skal lykkes.
Barnehagetradisjonen i Norge står sterkt, og mange land bruker vår barnehagemodell som inspirasjon. Barnehagen utgjør samfunnets viktigste felles virkemiddel for å sikre barn under seks år en trygg og utviklende hverdag. Det er i disse årene barnas personlighet begynner å formes, og er derfor en avgjørende fase i barnas og dermed samfunnets framtid. Studier viser at barnehager med et godt pedagogisk tilbud også bidrar til å utjevne sosiale forskjeller ved at flere får forutsetninger for å lykkes i utdanning og senere i yrkeslivet. Tidlig innsats gir resultater, og er en langt bedre investering enn "reparasjon" senere i livet.
Den samfunnsmessige betydningen som barnehagen har, understrekes av at 90 prosent av barn i alderen ett til fem år går i barnehage og hele 97 prosent av foreldre til 5 åringer velger barnehage som pedagogisk tilbud til sine barn. Barnehagen spiller derfor en helt avgjørende rolle i utdanningskjeden.
Framveksten av barnehagesektoren har skjedd i spenningsfeltet mellom barns behov for omsorg og foreldres behov for tilsyn med barna. For vel 50 år siden tok staten ansvar for barnehagene. I løpet av disse årene er oppmerksomheten endret fra kvantitet og antall tilgjengelige barnehageplasser til kvalitet og pedagogisk innhold. Utviklingen har gått raskt. I 1975 gikk 7 prosent av barn i alderen ett til fem år i barnehage. I 2010 var Norge nummer 5 av 34 OECD-land hva angår barnehagedeltakelse. Dagmammaordningen er så å si forsvunnet. Normalen er at norske barn går i barnehage.
De fleste studier viser at det å være i barnehagen fremmer den kognitive utviklingen skriver May Britt Drugli i boken “Liten i barnehagen”. Barnehagebarn viser en bedre språkutvikling, de er mer kreative i leken enn barn som er hjemme, og hukommelsen deres fungerer bedre. Når barnehagebarn begynner på skolen, er de verbalt mer aktive, enn barn som har vært hjemme.
Dagens barnehagebarn skal leve av kunnskap. Innen dagens barn er blitt voksne, vil mye være annerledes. Vi kan ikke lære dem alt de trenger å vite, men vi kan bidra til at de lærer å lære.
Læring er en selvforsterkende prosess, tidlig læring fostrer mer læring, sa Mari Rege, professor ved Universitetet i Stavanger på NHOs årskonferanse med tema Læringslivet. På grunn av renters rente-effekt er tidlig investering i små barns læring det mest effektive virkemidlet vi har for å gi norske barn likere muligheter for å lykkes i utdanning og arbeidsliv, sier Rege. Hun oppfatter at det skapes et kunstig skille mellom lek og læring. Folk ser for seg at barna skal sitte ved en pult og lære seg tall og bokstaver. Slik er det ikke. Læring i barnehagen foregår gjennom lek.
Vi vil slå et slag for den læringen som finner sted i barnehagen. Barnehagelærerne er ikke "tanter" eller "onkler", de er kunnskapsformidlere og omsorgsgivere – og må anerkjennes som det. Deres kompetanse er avgjørende for å kunne gi barna et fullverdig pedagogisk tilbud. De er motorer for fremtidens kunnskapsnæring i rammer som burde vært høyere verdsatt og prioritert. Det finnes ingen viktigere jobb enn å gi våre yngste innbyggere en god start i livet. Vi oppfordrer kunnskapsministeren til å se barnehagen som en del av utdanningsløpet, og et viktig ledd i det er å få flest mulig barn i barnehagen.
Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 24. april.
torsdag 24. april 2014
onsdag 23. april 2014
Abelias årskonferanse: Å lede i ukjent terreng
"Å lede i ukjent terreng" er tema for Abelias årskonferanse torsdag 5. juni. Moderniseringsminister Jan Tore Sanner, generalløytnant Robert Mood, HP-sjef og forfatter Anita Krohn Traaseth og NHHs Arne Selvik er blant innlederne.
I 1900 hadde det tatt 150 år å doble all menneskelig kunnskap. I dag tar det 2 år å gjøre det samme. Og i 2020, hevder enkelte at kunnskapstilfanget vil dobles hver 72. dag. De to milliardene av oss som bruker e-post, sender 247 milliarder meldinger hver dag. Vi står midt i en "Big Data"-revolusjon. De som forstår og kan nyttiggjøre seg datatilfanget kommersielt, vil lykkes. Endringene byr samtidig på en rekke store utfordringer for myndigheter og næringsliv.
Hvert år utdannes det 1,5 millioner kinesiske ingeniører. De leverer tjenester i samme globale marked som våre nyutdannede vil operere i. Kampen om talenter, ressurser og oppmerksomhet er ikke lenger lokal, den er global. Abelias medlemsbedrifter møter ikke bare konkurranse fra andre medlemmer av den lokale næringsforeningen, men fra virksomheter og gründere i kontorbygninger og "gutterom" i hele verden.
Demografien endrer seg også. Generasjonen født på 1990- og 2000-tallet, som nå er på full fart inn i arbeidslivet, er stor og annerledes. Babyene som bruker iPad før de begynner i barnehagen har selvsagt et annet annet forhold til bl.a. teknologi enn generasjonene før dem.
Disse og andre raske endringer stiller nye krav til ledere: Evne til å håndtere og drive frem raske endringer, konstant fokus på talent- og kompetanseutvikling, mer samarbeid og mindre kontroll, forståelse av og motiverende ledelse i komplekse verdikjeder, for å nevne noe. Etter mitt syn, vil mye handle om å kunne utvilkle ledelse hos andre. Det handler ikke lengre om å få andre til å følge eller "ta ordre", men om å utvikle ledere og medarbeidere som kan ta ansvar, være kreative, kommunisere og lede seg selv under forhold som stadig endrer seg.
På årskonferansen inviterer vi til dialog om nettopp dette. Hvordan kan og bør man lede i en stadig mer kompleks og omskiftelig verden? Hva er forutsetningene for godt lederskap? Hvor kan og må planlegges, hvor mye kan ikke? Hva gjør ledere når de møter helt uventede eller ukjente situasjoner og hendelser?
Årets konferansier er Marianne Danielsen, daglig leder og partner i Engasjert Byrå.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) leder et stort, nytt departement med ansvar for viktige endringsprosesser. Han har store ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlige sektor. "Vi skal bidra til å rydde vei i unødig regelverk, og vi skal være spydspissen i jakten på tidstyver og ineffektive arbeidsmåter" har han erklært på departementets hjemmesider. Abelia har store forventninger til Sanner. Vi er opptatt av at og vil bidra til at han lykkes i det viktige omstillingsarbeidet, i regjeringens satsing på IKT og med store reformer, som kommunereformen.
Generalløytnant Robert Mood har unik erfaring med å lede i ukjent terreng. Han var sjef for Telemarksbataljonen i Kosovo og har ledet Operasjonsavdelingen i Forsvarets Overkommando. I april 2012 fikk Mood i oppdrag å bistå Kofi Annan i hans arbeid som FN og Den arabiske ligas spesialutsending i Syria.
Anita Krohn Traaseth er administrerende direktør i HP Norge. Traaseth er blant annet kjent for sin åpne leder stil og bloggen tinteguri. Hun kommer for å snakke om transformasjonsledelse. Traaseth er aktuell med den bestselgende boken "Godt nok for de svina", der hun deler tanker om mot, sårbarhet og troverdighet.
Arne Selvik, som er kommunikasjonsdirektør i AFF ved Norges Handelshøyskole, er aktuell med boken "Ledelse på hjernen, med hodet på jobb". Der skriver han blant annet: "Ledere må slutte med det meste av det de holder på med. Ikke fordi det er galt. Men fordi det ikke virker".
Mer om konferansen, øvrige innleder og muligheter for påmelding her. Jeg håper vi sees 5. juni.
![]() |
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner kommer på Abelias årskonferanse 5. juni. |
I 2001 lanserte IT-pioneren og fremtidsforskeren Ray Kurzweil begrepet "The Law of Accelerating Returns". Han slo fast at vi i vårt århundre vil oppleve enorme teknologiske endringer, ikke et vanlig 100 års endringer, men endringer tilsvarende 20.000 år (med datidens endringstakt). Mange faktorer driver frem stadig raskere endringer: Teknologi, kunnskap, globalisering, demografiske forhold og endrede maktforhold i verden.
I 1900 hadde det tatt 150 år å doble all menneskelig kunnskap. I dag tar det 2 år å gjøre det samme. Og i 2020, hevder enkelte at kunnskapstilfanget vil dobles hver 72. dag. De to milliardene av oss som bruker e-post, sender 247 milliarder meldinger hver dag. Vi står midt i en "Big Data"-revolusjon. De som forstår og kan nyttiggjøre seg datatilfanget kommersielt, vil lykkes. Endringene byr samtidig på en rekke store utfordringer for myndigheter og næringsliv.
Hvert år utdannes det 1,5 millioner kinesiske ingeniører. De leverer tjenester i samme globale marked som våre nyutdannede vil operere i. Kampen om talenter, ressurser og oppmerksomhet er ikke lenger lokal, den er global. Abelias medlemsbedrifter møter ikke bare konkurranse fra andre medlemmer av den lokale næringsforeningen, men fra virksomheter og gründere i kontorbygninger og "gutterom" i hele verden.
Demografien endrer seg også. Generasjonen født på 1990- og 2000-tallet, som nå er på full fart inn i arbeidslivet, er stor og annerledes. Babyene som bruker iPad før de begynner i barnehagen har selvsagt et annet annet forhold til bl.a. teknologi enn generasjonene før dem.
Disse og andre raske endringer stiller nye krav til ledere: Evne til å håndtere og drive frem raske endringer, konstant fokus på talent- og kompetanseutvikling, mer samarbeid og mindre kontroll, forståelse av og motiverende ledelse i komplekse verdikjeder, for å nevne noe. Etter mitt syn, vil mye handle om å kunne utvilkle ledelse hos andre. Det handler ikke lengre om å få andre til å følge eller "ta ordre", men om å utvikle ledere og medarbeidere som kan ta ansvar, være kreative, kommunisere og lede seg selv under forhold som stadig endrer seg.
På årskonferansen inviterer vi til dialog om nettopp dette. Hvordan kan og bør man lede i en stadig mer kompleks og omskiftelig verden? Hva er forutsetningene for godt lederskap? Hvor kan og må planlegges, hvor mye kan ikke? Hva gjør ledere når de møter helt uventede eller ukjente situasjoner og hendelser?
Årets konferansier er Marianne Danielsen, daglig leder og partner i Engasjert Byrå.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) leder et stort, nytt departement med ansvar for viktige endringsprosesser. Han har store ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlige sektor. "Vi skal bidra til å rydde vei i unødig regelverk, og vi skal være spydspissen i jakten på tidstyver og ineffektive arbeidsmåter" har han erklært på departementets hjemmesider. Abelia har store forventninger til Sanner. Vi er opptatt av at og vil bidra til at han lykkes i det viktige omstillingsarbeidet, i regjeringens satsing på IKT og med store reformer, som kommunereformen.
Generalløytnant Robert Mood har unik erfaring med å lede i ukjent terreng. Han var sjef for Telemarksbataljonen i Kosovo og har ledet Operasjonsavdelingen i Forsvarets Overkommando. I april 2012 fikk Mood i oppdrag å bistå Kofi Annan i hans arbeid som FN og Den arabiske ligas spesialutsending i Syria.
Anita Krohn Traaseth er administrerende direktør i HP Norge. Traaseth er blant annet kjent for sin åpne leder stil og bloggen tinteguri. Hun kommer for å snakke om transformasjonsledelse. Traaseth er aktuell med den bestselgende boken "Godt nok for de svina", der hun deler tanker om mot, sårbarhet og troverdighet.
Arne Selvik, som er kommunikasjonsdirektør i AFF ved Norges Handelshøyskole, er aktuell med boken "Ledelse på hjernen, med hodet på jobb". Der skriver han blant annet: "Ledere må slutte med det meste av det de holder på med. Ikke fordi det er galt. Men fordi det ikke virker".
Mer om konferansen, øvrige innleder og muligheter for påmelding her. Jeg håper vi sees 5. juni.
mandag 14. april 2014
Innovasjonskatapulter: Kompetanse + kapital = nytt næringsliv
I
forrige uke lanserte Stefan Löfven, lederen for Socialdemokraterna i Sverige,
det offensive begrepet "innovasjonskatapult" - til erstatning for
"inkubator", ordet vi også bruker i Norge, om aktørene som kopler
kapital og kompetanse for å skape nytt næringsliv. Samtidig la han fram en helt ny modell for samspill mellom statlig risikokapital og
foreslo å bruke SEK 1 milliard (!) til formålet. I Norge bruker statlige
SIVA 55 millioner til samme formål, hvorav 2/3 går til distriktsutvikling. Det
er småpenger. De norske innovasjonsinkubatorene virker: De skaper lønnsomme
bedrifter, arbeidsplasser og skatteinntekter. Det bør være et stort politisk tankekors at vi i så liten grad investerer i nytt kunnskapsbasert næringsliv i Norge, når vi vet at vi en dag skal leve av noe annet enn olje og gass. Og det bør være en spore til handling at vi gjør så lite av det som virker.
Abelia organiserer mange av aktørene i forsknings- og innovasjonsmiljøene i Norge. De rapporterer om et "overskudd på gode ideer" og mangel på risikovillig kapital. I våre innspill til det norske statsbudsjettet har vi foreslått en milliard NOK til innovasjon. Det er en del penger, men staten henter faktisk inn mer enn dette - faktisk hele 1,3 milliarder - bare som overskudd i Argentum, som investerer i andeler i oppkjøpsfond. Det betyr i klartekst at investeringer i selskaper som har kommet godt "over kneika" tilfører den norske stat store inntekter, mens vi altså kun bruker en brøkdel av dette på å legge grunnlaget for at nye norske selskaper skal komme opp på samme nivå.
Noen er
kanskje i tvil om innovasjonsinkubatorene faktisk gir resultater. Kjeller Innovasjon
er et av mange gode eksempler på at de gjør det. Bildet over har jeg fått fra
SIVA. Bare på Kjeller har selskaper som siden oppstarten har vært innom
inkubatoren nå en samlet omsetning på 1,6 milliarder.
Å satse på nytt næringsliv, er ingen kostnad på statsbudsjettet, det er en investering både på kort og lang sikt. På kort sikt går regnskapet opp: Investerte midler gir avkastning. På lengre sikt handler dette om at Norge kan og bør investere i det vi skal leve av når vi ikke lenger lever av olje og gass. Den dagen kommer.
Abelia organiserer mange av aktørene i forsknings- og innovasjonsmiljøene i Norge. De rapporterer om et "overskudd på gode ideer" og mangel på risikovillig kapital. I våre innspill til det norske statsbudsjettet har vi foreslått en milliard NOK til innovasjon. Det er en del penger, men staten henter faktisk inn mer enn dette - faktisk hele 1,3 milliarder - bare som overskudd i Argentum, som investerer i andeler i oppkjøpsfond. Det betyr i klartekst at investeringer i selskaper som har kommet godt "over kneika" tilfører den norske stat store inntekter, mens vi altså kun bruker en brøkdel av dette på å legge grunnlaget for at nye norske selskaper skal komme opp på samme nivå.
Å satse på nytt næringsliv, er ingen kostnad på statsbudsjettet, det er en investering både på kort og lang sikt. På kort sikt går regnskapet opp: Investerte midler gir avkastning. På lengre sikt handler dette om at Norge kan og bør investere i det vi skal leve av når vi ikke lenger lever av olje og gass. Den dagen kommer.
tirsdag 8. april 2014
Til innkjøpssjefen over alle innkjøpssjefer
Visste du at det offentlige bruker svimlende 400 milliarder til innkjøp av varer og tjenester hvert år? Det er 15 % av BNP, nesten halvparten av offentlige budsjetter og ca. 80.000 kroner per innbygger. Med disse pengene kan det offentlige Norge oppnå flere ting på en gang: Gode leveranser, nytekning i næringsliv og offentlig sektor, og andre politiske mål: bedre omsorgstjenester og klimahensyn. De samme pengene kan - litt forenklet - brukes ikke bare to, men tre ganger.
Dette skriver jeg om i Finansavisen i dag. Hele innlegget ligger også på Abelias hjemmesider.
Abelias medlemsbedrifter leverer IKT, forskning og en rekke andre kunnskapsbaserte tjenester til det offentlige. Mange av dem opplever at offentlige innkjøp i dag skjer på en måte som verken sikrer de beste leveransene eller fremmer andre hensyn. Det bekymrer oss.
Dersom pris er eneste fokus i innkjøpsprosessen, går det offentlige glipp av mye mer enn den beste leveransen på kort sikt. Dialog mellom oppdragsgiver og leverandør er avgjørende. Det er ingenting i loven som hindrer dette. Likevel gjennomføres mange anbudsprosesser teknisk og med "armlengdes avstand". Det er vanskelig å forstå og virker mot sin hensikt.
Prosessen må begynne med de behov som skal dekkes. I dag etterspør ikke offentlige oppdragsgivere løsninger basert på behov, men varer og tjenester som er spekket ned til minste detalj. Det hindrer konkurranse mellom leverandørene om de løsningene som faktisk er best.
Dette skriver jeg om i Finansavisen i dag. Hele innlegget ligger også på Abelias hjemmesider.
Abelias medlemsbedrifter leverer IKT, forskning og en rekke andre kunnskapsbaserte tjenester til det offentlige. Mange av dem opplever at offentlige innkjøp i dag skjer på en måte som verken sikrer de beste leveransene eller fremmer andre hensyn. Det bekymrer oss.
Dersom pris er eneste fokus i innkjøpsprosessen, går det offentlige glipp av mye mer enn den beste leveransen på kort sikt. Dialog mellom oppdragsgiver og leverandør er avgjørende. Det er ingenting i loven som hindrer dette. Likevel gjennomføres mange anbudsprosesser teknisk og med "armlengdes avstand". Det er vanskelig å forstå og virker mot sin hensikt.
Prosessen må begynne med de behov som skal dekkes. I dag etterspør ikke offentlige oppdragsgivere løsninger basert på behov, men varer og tjenester som er spekket ned til minste detalj. Det hindrer konkurranse mellom leverandørene om de løsningene som faktisk er best.
mandag 7. april 2014
Forsknings-Norge vil gjerne bidra til EU-forskning, men...
I en artikkel i Aftenposten 27. mars etterlyste europaminister Vidar Helgesen (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) et taktskifte i den norske deltakelse i EUs forskningsprogrammer. "Norske forskere har ikke sendt inn mange og gode nok søknader", mente kunnskapsministeren.
Daglig leder for Forskningsinstituttenes fellesarena Agnes Landstad og jeg har forsøkt å komme på i Aftenposten med et svar, for dette handler ikke om at norske forskere er uinteresserte, men om at det koster for mye for forskningsinsituttene å delta i EUs nye forskningsprogram. Du kan lese innlegget vårt, som Aftenposten takket nei til, på Abelias hjemmesider.
Vi sender utfordringen tilbake til regjeringen: De må bistå med økt nasjonal medfinansiering. Finansieringssystemet i EUs nye forskningsprogram H2020 innebærer at prosjektfinansieringen utgjør rundt 65-70 % av prosjektkostnadene for forskningsinstitutter, mot 70-75 % i 7. rammeprogram for forskning (FP7). Videreføres dagens nivå på medfinansieringsordninger vil forskningsinstituttenes innsats i H2020 bli halvert i forhold til deltakelsen i FP7.
Å få på plass en bedre medfinanseringsløsning handler ikke om å forskning for forskningens skyld, eller om deltakelse i EUs programmer for deltakelsens skyld, men om at bedre medfinansiering vil utløse forskningsinnsats til gagn for norsk næringsliv og norsk offentlig forvaltning.
Daglig leder for Forskningsinstituttenes fellesarena Agnes Landstad og jeg har forsøkt å komme på i Aftenposten med et svar, for dette handler ikke om at norske forskere er uinteresserte, men om at det koster for mye for forskningsinsituttene å delta i EUs nye forskningsprogram. Du kan lese innlegget vårt, som Aftenposten takket nei til, på Abelias hjemmesider.
Vi sender utfordringen tilbake til regjeringen: De må bistå med økt nasjonal medfinansiering. Finansieringssystemet i EUs nye forskningsprogram H2020 innebærer at prosjektfinansieringen utgjør rundt 65-70 % av prosjektkostnadene for forskningsinstitutter, mot 70-75 % i 7. rammeprogram for forskning (FP7). Videreføres dagens nivå på medfinansieringsordninger vil forskningsinstituttenes innsats i H2020 bli halvert i forhold til deltakelsen i FP7.
Å få på plass en bedre medfinanseringsløsning handler ikke om å forskning for forskningens skyld, eller om deltakelse i EUs programmer for deltakelsens skyld, men om at bedre medfinansiering vil utløse forskningsinnsats til gagn for norsk næringsliv og norsk offentlig forvaltning.
Abonner på:
Innlegg (Atom)