Kan Norge bli en gründernasjon? Yes, look to Silicon Sogn og Fjordane.

"Det er gründere som er omstillingens helter", sa statsminister Erna Solberg da hun besøkte Handelshøyskolen BI i oktober. I forrige uke tok kollega Mari Berdal Djupvik og jeg, sammen med Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik, en tur over fjellet for å møte og lære av noen av dem. Hva skal til for at de lykkes? Hva skal til for at Norge kan få flere som dem? 

Vi besøkte vi gründersuksessene Highsoft og Rocketfarm, i tillegg var vi innom noe av navet i fylkets nyskapingsarbeid: Forskningsinstituttet Vestlandsforskning og Campus Fosshaugane. Og hadde fullt hus på et debattmøte med temaet "Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane".

Jeg strevde litt med å finne en en overskrift som uttrykker hvor begeistret jeg er, for det er grunn til å hente frem superlativene:

• Highsoft i Vik i Sogn utvikler software som 63 av verdens 100 største selskaper har tatt i bruk. De har en eksportandel på 98 % og er blant Norges mest lønnsomme bedrifter.
• Rocketfarm i Sogndal har utviklet en applikasjon som av Forbes er omtalt som "the number one productivity tool", og nLink utvikler roboter som kan styre kameraer i TV2 og bore hull i betongtak.

På besøk hos Highsoft: stortingsrepresentantene Ingrid Heggø og Hadia Tajik, gründer Torstein Hønsi og community-ansvarlig Mustapha Mekhatria.

I 2009 startet Torstein Hønsi IT-selskapet Highsoft i Vik i Sogn. Han ønsket å vise frem data om snødybden på riksvei 13 over Vikafjellet, og da han ikke fant et godt nok program, designet han sitt eget. Et par år etterpå ansatte han Grethe Hjetland som daglig leder, slik at han kunne konsentrere seg om det tekniske, hun om å videreutvikle selskapet. Det har gått veldig, veldig bra. De ansatte i Vik forholder seg til verden over nettet. Hva er viktig for selskapet nå? Internasjonale handelsavtaler, fiber og vei.

På besøk hos nLink/Rocketfarm: Robot med konsoll.

I Sogndal møtte vi Halvor Gregusson. Da han var ferdig på NTNU satte han og kompisene seg to mål: De skulle bygge roboter og de ville starte et nytt selskap hvert år. Siden 2008 har de gjort det. I dag er han daglig leder i Rocketfarm i Sogndal. Om du ikke blir imponert av det jeg skriver, sjekk hvordan Aftenposten har omtalt dem eller dette: nLink ble i fjor kåret til Best startup og fikk publikumsprisen på robotbusiness-konferansen i Boston. Roboten - som vi også fikk møte - har potensiale til ikke bare å revolusjonere byggebransjen, men alle næringer. Halvor Gregussoon har forøvrig pekt på konkrete noen utfordringer for Norge som gründernasjon, blant annet i sin siste blogg på Gründerpulsen "– It seems, in Europe, the smart people work in the big companies!". Han skriver godt og forslagene er gode - og basert på egen erfaring. Anbefalt lesing for politikere som er på jakt etter snubletråder de kan fjerne. 

Vi hadde også en stopp hos Vestlandsforsking – et forskningsinstitutt som gjør mye, blant annet får de kommunene til å snakke sammen og ta i bruk velferdsteknologi. En kommune tester sensorer, en annen simulerte digitale sykkelturer for eldre, og det beste: Kommunene deler erfaringene med hverandre. 

Alle vi møtte ga oss, og særlig Hadia Tajik, konkrete, ærlige og konstruktive tilbakemeldinger på hva som virker og hva som ikke virker. Abelia kjenner godt igjen bildet de tegner: Viktigheten av digital infrastruktur, mangel på risikokapital, et disincentiverende skattesystem og tidkrevende offentlige krav og prosesser. 

Våre inntrykk og selskapenes tilbakemeldinger bekreftes også godt gjennom en NIFU-rapport fra 2013. Den slår fast at Norge i 2013 var best i Norden på entreprenørskap - med flest unge, hurtigvoksende selskaper og høyeste andel oppstartsbedrifter. Samtidig viste den at Norge totalt sett hadde de dårligste vilkårene. Norge kom på 13. plass i OECD-området og sist i Norden når det gjelder samlete vilkår for entreprenørskap. Vi har en jobb å gjøre. Og skulle noen ha behov for innspill eller overbevisning om at det kan gå, flyr Widerøe fra Gardermoen til Sogndal seks ganger om dagen...

Delingsøkonomien skriker etter en NOU: Norge bør omfavne nye digitale forretningsmodeller - og regulere fornuftig.

Norge må legge til rette for både nasjonale og internasjonale aktører som kommer med innovative løsninger. Men delingsøkonomien må reguleres fornuftig. Det er ikke mulig å holde full fart fremover og samtidig ha bremsene på.

I forrige uke ble Agenda Magasin lansert. Jeg har bidratt med et innlegg om delingsøkonomien som du finner her: Delingsøkonomien må reguleres.

Hittil har myndighetene - i Norge og en rekke andre land - overlatt til sektormyndigheter å "bekjempe" delingsøkonomien, f.eks. på gatehjørne etter gatehjørne, drosjeløyve etter drosjeløyve. Nylig ble bilen til en Uber-sjåfør avskiltet i Oslo.

Delingsøkonomien reiser en rekke spørsmål, knyttet til skatt, arbeidsliv og forbrukerrettigheter. Det er spørsmål som ikke kan løses sektorvis.

Danmark har varslet en helhetlig strategi, der utgangspunktet er å bedre vilkårene for delingsøkonomien og gjøre det enklere å etablere firmaer basert på nye digitale forretningsmodeller. Det samme har Storbritannia gjort. Det samme bør skje i Norge. Det er behov for noe så tilsynelatende uspenstig som en Norsk offentlig utredning (NOU), med en helhetlig gjennomgang av muligheter og konsekvenser.

Staten må også omstilles

I en artikkel i E24 er statsminister Erna Solberg bekymret for om folk skjønner alvoret i oljebremsen. Hun frykter at for få har skjønt utfordringene Norge står overfor og håper flere vil kunne bidra til å omstille økonomien. Abelia mener statsministeren har helt rett, og vi håper også at flere vil bidra til nødvendig omstilling. Staten, for eksempel.

TV2 16. mars 2015

TV2 rapporterte i mars at det under den sittende regjering er ansatt 9 nye "byråkrater", dvs. ansatte i departementer, direktorater og statlige etater, hver eneste dag. Til sammenligning ble det under Stoltenberg-regjeringen ansatt 4 nye hver dag. Totalt er de nå 160.000. Kilde til tallene: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Og for ordens skyld: Dette er statsadministrasjonen, ikke personer som i kommuner eller på sykehus leverer tjenester.

Utviklingen bør bekymre politikere i alle leire.

Den demografiske utviklingen gjør at offentlig sektor blir stadig større. Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI har påpekt at Norge burde ha ventet med å øke omfanget av offentlig sektor til krisetider. Nå er det ifølge statsministeren krisetider, men offentlig sektor er allerede stor. Nærmere et rop om innovasjon og effektivisering i det offentlige er det ikke mulig å komme.

Abelia har fem konkrete utfordringer til regjeringen:

• Brems og snu veksten i offentlige årsverk. En stadig større offentlig sektor er ikke bærekraftig over tid. Det er helt sentralt at offentlig sektor ikke bare bidrar til omstilling, men også selv er del av omstillingen.
• Bruk innkjøpsmakten til å drive næringsutvikling gjennom innovative offentlige innkjøp. Hvert år brukes mer enn 430 milliarder kroner til offentlige anskaffelser. Her ligger det et kjempepotensial for å stimulere til innovasjon, forskning og utvikling.
• Etabler en tydelig ambisjon for næringsutvikling innen helse- og velferdssektoren. Vi kan ikke bare jobbe stadig raskere og løpe stadig fortere. Vi må finne nye løsninger på gamle problemer. Kommunene bør stimuleres og styres til å ta i bruk mer velferdsteknologi.
• Slipp til kunnskaps- og teknologibedriftene. Ikke bygg opp egne store offentlige fagmiljøer som konkurrerer om kompetansen og kundene i velfungerende private markeder. Resultatet blir et mer innovativt næringsliv og smartere løsninger i det offentlige.
• Start arbeidet med å likestille offentlige og private pensjonsordninger. I Norge er vi i ferd med å få to parallelle arbeidsliv som lever egne liv ved siden av hverandre. Det hindrer en mobilitet mellom sektorene vi er avhengige av, særlig i "omstillingstider".

Deler av denne bloggposten ligger også på E24.