Copernicus er viktig for klima, sikkerhet og beredskap - og lønnsomt for Norge

Romprogrammet Copernicus gir verdifulle klima-, sikkerhet- og beredskapsdata for overvåkning av norske hav- og landområder. I sitt forslag til statsbudsjett for 2015 vender regjeringen tommelen ned for programmet. Det kan få store negative konsekvenser.

Copernicus er Europas globale jordobservasjonssystem, en storstilt satsning for ressursforvaltning, klimaovervåkning og sivil sikkerhet med de mest avanserte jordobservasjonssatelittene i verden. Siden 1986 har romfarts- og satellitteknologi vært et område Norge har satset sterkt på, og vi har vært bidragsyter og leverandør inn i Copernicus siden programmets oppstart i 2000.

Uforståelig prioritering

Ved fremleggelsen av Stortingsmelding 32 «Mellom himmel og jord» i 2013 var det bred politisk enighet i Stortinget om viktigheten av norsk deltakelse i programmet, men med regjeringens budsjettforslag for 2015 kuttes det helt. I et ellers offensivt forskningsbudsjett er dette en underlig prioritering. Konsekvensene er at Copernicus fra 2015 vil være et program Norge i betydelig mindre grad har mulighet til å påvirke. I tillegg er norsk uteblivelse et kraftig signal til våre europeiske naboer om at vi ikke ønsker å bidra til det store fellesskapet innen klima og miljø, sikkerhet og beredskap.

Trygg forvaltning i nordområdene

Trygg forvaltning i sårbare områder som Barentshavet og Nordishavet, enten det gjelder fiske, transport eller olje- og gassutvinning, avhenger av satellittovervåking. Ved å utebli fra programmet vil vi ikke ha noen garanti for at satellittene er påslått og innhenter data fra våre hav- og landområder. Satellittene krever store mengder strøm, og når Norge ikke bidrar inn i prosjektet er det lite sannsynlig at områder som for eksempel Barentshavet vil prioriteres for overvåkning. Muligheten til å være med å planlegge eller påvirke hvilke tjenester Copernicus skal levere og hvilke data som skal samles forsvinner. Samlet sett vil Norges rolle i strategisk viktige havområder svekkes.

Lønnsomt prosjekt for Norge

I tillegg til de strategiske gevinstene ved å delta i Copernicus, er programmets økonomiske rammer isolert sett et lønnsomt prosjekt for Norge. Vi betaler mindre enn 3 % av kostnadene for programmet samtidig som vi har 15 % av arealet som dekkes i Europa. Siden oppstarten har det samlede finansielle bidraget fra Norge vært 227 millioner kroner. I samme periode har norske aktører vunnet kontrakter for om lag 400 millioner kroner. Kostnadene for norsk deltagelse i perioden 2014 til 2020 er estimert til om lag 954 millioner kroner.

Ledende teknologi- og forskningsmiljøer

I likhet med foregående periode, kvalifiserer norsk deltagelse i programmet virksomheter som Meteorologisk institutt, Nansen-senteret i Bergen, Norut i Tromsø, Norsk institutt for luftforskning (NILU), Kongsberg Gruppen og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for kontrakter på godt over én milliard. Norge har vært i forkant av utviklingen av tjenester basert på tilgjengelige satellittdata, og i Copernicus er vi derfor godt posisjonert for å vinne nye kontrakter. Uten norsk deltagelse kan vi ikke lenger kjempe om disse kontraktene.  Romvirksomhet er en av de mest høyteknologiske og innovasjonsintensive industriene vi har. Dette er en industri som jobber langsiktig og er avhengig av forutsigbare rammer for å kunne satse og utvikle ny teknologi. Reduksjon av Norges satsning innen dette feltet skaper usikkerhet, både for næringslivet og internasjonale samarbeidspartnere.

Vår spredte befolkning, geografiske plassering, store havområder, petroleumsvirksomhet, maritime sektor, høye teknologinivå og høye krav til kunnskap, miljø og sikkerhet, tilsier at Copernicus er viktig. Når det i tillegg er samfunnsøkonomisk lønnsomt er det vanskelig å forstå begrunnelsen for hvorfor programmet ikke prioriteres.

Bloggposten er basert på et innlegg Kristin Skogen Lund og jeg hadde på trykk i DN fredag 14. november.