Bioøkonomi: Alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Og hva med mikroalgene?

Da "bioøkonomi" for alvor dukket opp som begrep, plantet setningen "alt som kan lages av olje, kan lages av tre" seg hos meg. Nylig presenterte NHOs bioøkonomipanel rapporten "Mot bioøkonomien" for statsministeren. 

"Alt kan lages av biomasse"

To representanter fra Abelias medlemsbedrifter har deltatt i arbeidet i bioøkonomipanelet: Øyvind Fylling-Jensen fra Nofima og Ole Kristian Hjelstuen fra Inven2. I tillegg har min kollega Tarje Bjørgum deltatt. Rapporten er et innspill til regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for bioøkonomi. Sammen med Fylling-Jensen har jeg skrevet et innlegg om det grønne skiftet og mulighetene i bioøkonomien: "Bioøkonomi - den nye oljen?" som Nationen og Nordlys har publisert.

Det er mye "den nye oljen" for tiden, men biomasse skiller seg faktisk ut: Både rent bokstavelig, fordi mye biomasse har de samme bruksområdene som fossile energikilder, men også i potensialet det har for nye lønnsomme bedrifter og - ikke minst - nye arbeidsplasser.

Som med oljen, har Norge naturgitte fortrinn for å etablere en bærekraftig bioøkonomi. Norsk skog- og treforedlingsindustri har tilgang på store mengder biomasse, det samme har fiskeri- og havbruksnæringen. Begge er leverandører av biomasse som kan utnyttes bedre enn i dag. "Landet gror igjen" pleier mine eldre slektninger å si. Og det bor mer i havet enn fisk. Alger og mikroalger, for eksempel. Som SINTEF slår fast: "Encellede alger – mikroalger - er rike på nyttige forbindelser som f.eks. proteiner, lipider og karbohydrater, vitaminer og mineraler og anvendelsesområdene er mange: biodrivstoff, helsekost, kosmetikk, fôr til levende-fôr eller supplement i fiske- og dyrefôr." I en tid der vi har særlig behov for utvikling av nye arbeidsplasser og bedrifter, er det et tankekors at vi ikke utnytter alle disse ressursene bedre.

På samme måte som med de fossile ressursene i Nordsjøen, skapes ikke verdiene av råvarer alene. Det må kunnskap og teknologi til for å omsette råvare til noe som kan brukes. Og det har vi noen veldig gode eksempler på i Norge: Borregaard har gått fra å være en treforedlingsfabrikk til i dag å  være verdens mest avanserte bioraffineri. Mens hovedproduktene før var cellulose og papir, produserer de i dag en rekke forskjellige kjemiske produkter, f.eks. vanillin. Spiser du noe som smaker vanilje, er det ikke usannsynlig at smaken kommer fra norske grantrær som har vært innom Borregaard.

Uansett: Kunnskap og teknologi er avgjørende - også i bioøkonomien. I tillegg til vår rike tilgang på biomasse, har Norge også avgjørende kunnskap som er utviklet gjennom olje- og gassvirksomheten. Vi har også verdensledende miljøer innen helse, medisinsk bioteknologi og produksjonsprosesser. Alt dette blir viktig når aktører skal koples på tvers av sektorer og utvikle nytt næringsliv.

Skal vi få det til, må vi investere i forskning og utvikling, men det skal også litt "kreativ destruksjon" til. Tradisjonelle forestillinger om hvem som gjør hva og hva ting kan brukes til må "destrueres". Det samme må vår forståelse av "bransjer". Trær blir medisin, ikke planker. Havbruk er mer enn fisk, og søppel er en ressurs. Og dette med at "alt som kan lages av olje kan lages av tre", det er det jo bare å sette i gang med. Verden trenger mer vanilje.