søndag 29. november 2015

OECD om Norge: Omvendt mastersyke?


Norge har færre med mastergrad enn våre naboland og ligger under OECD-snittet i andel voksne med utdannning på mastergradsnivå. For få norske ungdommer velger lange utdanningsløp, ikke for mange. En ny rapport slår delvis beina ut under påstanden om at vi har en "høyt utdannet befolkning". Det bør uroe oss. Skulle vi ikke leve av kunnskap og teknologi fremover?


OECDs nye rapport, Education at a Glance 2015 er en årlig indikatorrapport der 34 ulike land sammenlignes. Rapporten for 2015 er interessant lesning. For Norges vedkommende inneholder den både gode og dårlige nyheter. Norge friskmeldes (igjen) for den påståtte "mastersyken", og rapporten inneholder en rekke andre tankevekkende observasjoner:  
  • "Syke" av det motsatte? Norge ligger under OECD-snittet når det gjelder andelen voksne med utdanning på mastergradsnivå (16 %). Også i sammenligning med våre naboland gjør vi det svakt: Andelen er 19 % i både Danmark og Sverige. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen  sier det slik i et intervju med DN:  - Dette viser at vi ikke har noen «mastersyke» i Norge, slik enkelte har hevdet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå.
  • Flere unge uten videregående skole og Norge svakt på yrkesfag: Norge har lenge hatt en høyt utdannet befolkning, men mellom 2005 og 2014 økte andelen i aldersgruppen 25 til 34 uten videregående skole fra 17 til 19 %. Norge kommer samtidig svakt ut på andel med yrkesfaglig utdanning: 35 %, mot f.eks. 48 % i Danmark. I EU er snittet 52 %. Sett i sammenheng, gir disse funnene grunn til uro: Forsterkes en utvikling der mange unge mennesker verken fullfører et akademisk eller yrkesfaglig løp, der flere unge risikerer å bli stående helt utenfor arbeislivet?
  • Digitalt kompetent befolkning: Norge kommer på 4. plass blant landene med flest IKT-kyndige voksne, slått av Nederland, Sverige og Tsjekkia. Ganske bra, med andre ord, men ikke best. 



Rapporten viser også at Norge er av landene som bruker aller mest penger på utdanning. Det bør ikke være noe selvstendig mål å bruke mest mulig penger, men det er dette den utdanningspolitiske debatten i stor grad dreier seg om. OECD-rapporten er nok en anledning til å ta tak i det som faktisk er viktig: Kvalitet og relevans. For konsekvensene for den enkelte og for samfunnet er store, om vi ikke greier å gi unge mennesker de kunnskaper, ferdigheter og verktøy de vil trenge i arbeidslivet. Norge trenger både mestere og mastere - og lykkes ikke mer enn under gjennomsnittlig med noen av delene.







torsdag 19. november 2015

Kan Norge bli en gründernasjon? Yes, look to Silicon Sogn og Fjordane.

"Det er gründere som er omstillingens helter", sa statsminister Erna Solberg da hun besøkte Handelshøyskolen BI i oktober. I forrige uke tok kollega Mari Berdal Djupvik og jeg, sammen med Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik, en tur over fjellet for å møte og lære av noen av dem. Hva skal til for at de lykkes? Hva skal til for at Norge kan få flere som dem? 

Vi besøkte vi gründersuksessene Highsoft og Rocketfarm, i tillegg var vi innom noe av navet i fylkets nyskapingsarbeid: Forskningsinstituttet Vestlandsforskning og Campus Fosshaugane. Og hadde fullt hus på et debattmøte med temaet "Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane".

Jeg strevde litt med å finne en en overskrift som uttrykker hvor begeistret jeg er, for det er grunn til å hente frem superlativene:
  • Highsoft i Vik i Sogn utvikler software som 63 av verdens 100 største selskaper har tatt i bruk. De har en eksportandel på 98 % og er blant Norges mest lønnsomme bedrifter.
  • Rocketfarm i Sogndal har utviklet en applikasjon som av Forbes er omtalt som "the number one productivity tool", og nLink utvikler roboter som kan styre kameraer i TV2 og bore hull i betongtak.
På besøk hos Highsoft: stortingsrepresentantene Ingrid Heggø og Hadia Tajik, gründer Torstein Hønsi og community-ansvarlig Mustapha Mekhatria.

I 2009 startet Torstein Hønsi IT-selskapet Highsoft i Vik i Sogn. Han ønsket å vise frem data om snødybden på riksvei 13 over Vikafjellet, og da han ikke fant et godt nok program, designet han sitt eget. Et par år etterpå ansatte han Grethe Hjetland som daglig leder, slik at han kunne konsentrere seg om det tekniske, hun om å videreutvikle selskapet. Det har gått veldig, veldig bra. De ansatte i Vik forholder seg til verden over nettet. Hva er viktig for selskapet nå? Internasjonale handelsavtaler, fiber og vei.
På besøk hos nLink/Rocketfarm: Robot med konsoll.
I Sogndal møtte vi Halvor Gregusson. Da han var ferdig på NTNU satte han og kompisene seg to mål: De skulle bygge roboter og de ville starte et nytt selskap hvert år. Siden 2008 har de gjort det. I dag er han daglig leder i Rocketfarm i Sogndal. Om du ikke blir imponert av det jeg skriver, sjekk hvordan Aftenposten har omtalt dem eller dette: nLink ble i fjor kåret til Best startup og fikk publikumsprisen på robotbusiness-konferansen i Boston. Roboten - som vi også fikk møte - har potensiale til ikke bare å revolusjonere byggebransjen, men alle næringer. Halvor Gregussoon har forøvrig pekt på konkrete noen utfordringer for Norge som gründernasjon, blant annet i sin siste blogg på Gründerpulsen "– It seems, in Europe, the smart people work in the big companies!". Han skriver godt og forslagene er gode - og basert på egen erfaring. Anbefalt lesing for politikere som er på jakt etter snubletråder de kan fjerne. 
Vi hadde også en stopp hos Vestlandsforsking – et forskningsinstitutt som gjør mye, blant annet får de kommunene til å snakke sammen og ta i bruk velferdsteknologi. En kommune tester sensorer, en annen simulerte digitale sykkelturer for eldre, og det beste: Kommunene deler erfaringene med hverandre. 
Alle vi møtte ga oss, og særlig Hadia Tajik, konkrete, ærlige og konstruktive tilbakemeldinger på hva som virker og hva som ikke virker. Abelia kjenner godt igjen bildet de tegner: Viktigheten av digital infrastruktur, mangel på risikokapital, et disincentiverende skattesystem og tidkrevende offentlige krav og prosesser. 

Våre inntrykk og selskapenes tilbakemeldinger bekreftes også godt gjennom en NIFU-rapport fra 2013. Den slår fast at Norge i 2013 var best i Norden på entreprenørskap - med flest unge, hurtigvoksende selskaper og høyeste andel oppstartsbedrifter. Samtidig viste den at Norge totalt sett hadde de dårligste vilkårene. Norge kom på 13. plass i OECD-området og sist i Norden når det gjelder samlete vilkår for entreprenørskap. Vi har en jobb å gjøre. Og skulle noen ha behov for innspill eller overbevisning om at det kan gå, flyr Widerøe fra Gardermoen til Sogndal seks ganger om dagen...

fredag 6. november 2015

Delingsøkonomien skriker etter en NOU: Norge bør omfavne nye digitale forretningsmodeller - og regulere fornuftig.

Norge må legge til rette for både nasjonale og internasjonale aktører som kommer med innovative løsninger. Men delingsøkonomien må reguleres fornuftig. Det er ikke mulig å holde full fart fremover og samtidig ha bremsene på.

I forrige uke ble Agenda Magasin lansert. Jeg har bidratt med et innlegg om delingsøkonomien som du finner her: Delingsøkonomien må reguleres.

Hittil har myndighetene - i Norge og en rekke andre land - overlatt til sektormyndigheter å "bekjempe" delingsøkonomien, f.eks. på gatehjørne etter gatehjørne, drosjeløyve etter drosjeløyve. Nylig ble bilen til en Uber-sjåfør avskiltet i Oslo.

Delingsøkonomien reiser en rekke spørsmål, knyttet til skatt, arbeidsliv og forbrukerrettigheter. Det er spørsmål som ikke kan løses sektorvis.

Danmark har varslet en helhetlig strategi, der utgangspunktet er å bedre vilkårene for delingsøkonomien og gjøre det enklere å etablere firmaer basert på nye digitale forretningsmodeller. Det samme har Storbritannia gjort. Det samme bør skje i Norge. Det er behov for noe så tilsynelatende uspenstig som en Norsk offentlig utredning (NOU), med en helhetlig gjennomgang av muligheter og konsekvenser.