Ti innspill til Innovasjon Norge og Anita Krohn Traaseth

For en start! Anita Krohn Traaseth, Innovasjon Norges nye administrerende direktør, ba nylig om innspill på hva Innovasjon Norge kan gjøre annerledes og bedre. Jeg har 10 umiddelbare innspill - de følger nedenfor. I tillegg synes jeg selve initiativet fortjener applaus. For før hun har begynt (hun begynner i september), gir Traaseth også viktige signaler om hva slags organisasjon Innovasjon Norge skal være - åpen og lyttende.

Utspillet kommer ikke helt overraskende, for Traaseth har som sjef for HP-Norge utmerket seg som en dialogorientert leder. Men invitasjonen er likevel viktig og verdt å applaudere. For egentlig burde alle ha synspunkter på Innovasjon Norges virksomhet. Det handler grunnleggende om hvordan staten i dag bidrar til å utvikle det vi skal leve av i Norge i et 50-årsperspektiv.

Jeg vil gjerne gi Traaseth en invitasjon i retur: Så snart du har satt deg i stolen i Innovasjon Norge, vil Abelia gjerne invitere deg til et åpent møte - en samtale om innovasjon og teknologi - og Norges vei mot 2064.

Abelias medlemmer er små og store teknologibedrifter, forskningsinstitutter, innovasjonsselskaper, utdanningsinstitusjoner, konsulentvirksomheter og kunnskapsbedrifter som har gått fra å drive produksjon til å utvikle produkter og merkevare. Innspillene nedenfor er basert på min kontakt med dem, men de er mine (og subjektive).

Her kommer de:

1. Bidra til et offentlig ordskifte om "elefantene i rommet" – f.eks. et skattesystem som belønner investeringer i fast eiendom fremfor investeringer i nytt norsk næringsliv. Tilgang på privat kapital er en hovedutfordring for nystartede virksomheter. Innovasjon Norge kan bidra med startkabler, men private investorer er nødvendige for å ta virksomhetene videre.

2. Tenk langt fremover og stort. Vår verden er på vei inn i en klimakrise. I Norge har vi behov for å utvikle nye hovednæringer. Telenors konsernsjef Fredrik Baksaas har pekt på klimateknologi som en mulighet. Innovasjon Norge kan ta en avgjørende rolle. Perspektivet må være langt - Norge om 50 år - og utvikling av nytt næringsliv må skje med klima og bærekraft som utgangspunkt. På samme måte er det viktig å utvikle nye velferds- og omsorgsløsninger, for å håndtere omsorgsbehov som følger av en alderspyramide vi vet er i endring. Og når verdens befolkning vokser, øker behovene for mat. Norge er allerede en stor matprodusent. I dag - og alle andre dager i året - serveres nesten 40 millioner måltider med norsk fisk.

3. Tenk digitalt. Vi lever i et århundre der IKT vil endre "alt". Vi ser det allerede. Fra vi våkner til vi legger oss er teknologien med oss. Som HP-sjef, kan Anita Krohn Traaeth mer om "big data", "the internet of things" og "cloud computing" enn de aller fleste andre. Det er et glimrende utgangspunkt for å bidra i utviklingen av nytt norsk næringsliv.

4. Lytt til gründerne. Snakk med dem som har skoene på og lytt til hva de har å si. Hvor trykker det egentlig? Snakk med dem - og bær deres budskap inn til dem som tar de politiske beslutningene som påvirker dem.

5. Bygg allianser og samarbeid med tidligere gründere. Det er grunn til å tro at at eks-gründere - som har gjort det før - kan gi minst like matnyttige råd til nye gründere som det offentlig ansatte rådgivere kan.

6. Innovasjon Norge må forstå sin rolle og dyrke kjerneoppgavene: Innovasjon Norge skal være en profesjonell finansieringsaktør som hjelper bedrifter ut på globale markeder, ikke selv ha ambisjoner om å drive forretningsutvikling. Den rollen bør overlates til de profesjonelle innovasjonsmiljøene i samspill med gründerne og private investorer.

7. Belønn de beste ideene, ikke de beste søknadene. Mange gründere opplever at de må skrive en "perfekt" søknad for å komme i betraktning. De bør bruke energien sin på å få virksomheten ut av startgropa, ikke på å perfeksjonere søknaden om støtte. Selvsagt skal ikke dårlige forretningsmodeller gi rett til støtte, så potensialet må vurderes, men legg opp prosessen slik at det ikke handler om å "si alle de riktige tingene".

8. Ha mot – ta risiko: Å gi starthjelp kun til virksomheter som uansett vil klare seg, er ingen farbar vei. Innovasjon Norge må også satse der oddsene er dårligere, men potensialet stort.

9. Potensial, ikke postnummer: Ikke glem byene. Distriktsutvikling er viktig, men hele Norge taper om vi ikke satser der vi har de største universitets- og forskningsmiljøene og arbeidsmarkedene. Innovasjon Norge må legge potensial, ikke postnummer, til grunn for sine vurderinger.

10. Og gå selv foran som et godt eksempel: Innovasjon Norges egen organisasjon må være effektiv og preges av åpenhet og kostnadsbevissthet - det er "våre", felleskassens, penger Innovasjon Norge fordeler. Bruk dem godt.

Sløser vi vekk kunnskap og teknologi som kunne utgjort ryggraden i nytt norsk næringsliv?

Knut T. Traaseth har helt rett i sin analyse i Finansavisen 29. juli: Skal Norge utvikle nye robuste næringer, må det skapes flere bedrifter med vekstpotensial. I verste fall er konsekvensene av dagens politikk at Norge går glipp av en hel generasjon nye vekstselskaper og sløser vekk kunnskap og teknologi som kunne utgjort ryggraden i nytt næringsliv.

Problemet er ikke mangel på gode ideer. Av de 578 konkrete ideene som kommersialiseringsenhetene ved de norske universitetene (TTOene) bragte fram i fjor, ble 61 vurdert gjennom Forny 2020. NTNUs Klingsheim og Reitevold har brukt begrepet "grensesprengende forskningsresultater" om dem. Kanskje ender det med at 20-30 får økonomisk drahjelp. Det store spørsmålet er imidlertid hvilke nye arbeidsplasser, bedrifter og næringer Norge går glipp av ved at nåløyet er så trangt.

En politisk hovedutfordring er at skattesystemet gjør det mer gunstig å investere i eiendom enn i de initiativene som har potensial til å utvikle seg til nye vekstnæringer. I tillegg er de statlige virkemidlene for svake.

Selv om Norge ifølge SSB gjør det bedre enn tidligere antatt på innovasjon, sliter vi med å omsette nyskaping til robuste vekstbedrifter. Norge investerer årlig ca. 25 milliarder i forskning. Regjeringen har ambisjoner om å øke dette. Det er utmerket, men økt forskningsinnsats må matches med robuste ordninger for overgang til kommersiell virksomhet.

Svenskene får det til. Tidligfaseinvestorene i EVCA gjorde første halvår 2013 kun 7 nyinvesteringer i Norge, i Sverige ble det samtidig gjort 75. I Sverige kom 58 % av nyinvesteringene fra offentlige investorer, særlig fra det statlige investeringsselskapet Almi Invest som kun går inn i selskaper i en begrenset tidlig fase. Strategien bidrar til at 80 % av virksomhetene overtas og videreutvikles av private eiere.

Abelia og Foreningen for Innovasjonsselskaper (FIN) foreslo nylig en lignende modell her. Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med en såkornfondordning i statsbudsjettet for 2015. Vårt forslag er et svar regjeringen kan gi på utfordringen. Vi mener det vil være klokt å etablere en ordning der det offentlige matcher private investeringer i tidlig fase. Kombinasjonen av inkubatorer og privat risikokapital fra erfarne gründere har vært en suksess i andre land. Oslotechs "Founder's Fund" er et eksempel fra Norge. Med en offentlig matchingsordning vil slike initiativer kunne investere i dobbelt så mange selskaper.

Til tross for at det er bred enighet om behovet for å utvikle nye norske vekstnæringer, mangler Norge fortsatt robuste virkemidler for å få det til å skje. Vi utnytter dårlig våre gode ideer og vårt historisk store økonomiske handlingsrom. Det er vanskelig å forstå hvorfor, for hvem er egentlig i tvil om at grunnlaget for det vi skal leve av om 30 år legges nå?

Innlegget sto på trykk i Finansavisen tirsdag 5. august 2014.