Sløser vi vekk kunnskap og teknologi som kunne utgjort ryggraden i nytt norsk næringsliv?

Knut T. Traaseth har helt rett i sin analyse i Finansavisen 29. juli: Skal Norge utvikle nye robuste næringer, må det skapes flere bedrifter med vekstpotensial. I verste fall er konsekvensene av dagens politikk at Norge går glipp av en hel generasjon nye vekstselskaper og sløser vekk kunnskap og teknologi som kunne utgjort ryggraden i nytt næringsliv.

Problemet er ikke mangel på gode ideer. Av de 578 konkrete ideene som kommersialiseringsenhetene ved de norske universitetene (TTOene) bragte fram i fjor, ble 61 vurdert gjennom Forny 2020. NTNUs Klingsheim og Reitevold har brukt begrepet "grensesprengende forskningsresultater" om dem. Kanskje ender det med at 20-30 får økonomisk drahjelp. Det store spørsmålet er imidlertid hvilke nye arbeidsplasser, bedrifter og næringer Norge går glipp av ved at nåløyet er så trangt.

En politisk hovedutfordring er at skattesystemet gjør det mer gunstig å investere i eiendom enn i de initiativene som har potensial til å utvikle seg til nye vekstnæringer. I tillegg er de statlige virkemidlene for svake.

Selv om Norge ifølge SSB gjør det bedre enn tidligere antatt på innovasjon, sliter vi med å omsette nyskaping til robuste vekstbedrifter. Norge investerer årlig ca. 25 milliarder i forskning. Regjeringen har ambisjoner om å øke dette. Det er utmerket, men økt forskningsinnsats må matches med robuste ordninger for overgang til kommersiell virksomhet.

Svenskene får det til. Tidligfaseinvestorene i EVCA gjorde første halvår 2013 kun 7 nyinvesteringer i Norge, i Sverige ble det samtidig gjort 75. I Sverige kom 58 % av nyinvesteringene fra offentlige investorer, særlig fra det statlige investeringsselskapet Almi Invest som kun går inn i selskaper i en begrenset tidlig fase. Strategien bidrar til at 80 % av virksomhetene overtas og videreutvikles av private eiere.

Abelia og Foreningen for Innovasjonsselskaper (FIN) foreslo nylig en lignende modell her. Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med en såkornfondordning i statsbudsjettet for 2015. Vårt forslag er et svar regjeringen kan gi på utfordringen. Vi mener det vil være klokt å etablere en ordning der det offentlige matcher private investeringer i tidlig fase. Kombinasjonen av inkubatorer og privat risikokapital fra erfarne gründere har vært en suksess i andre land. Oslotechs "Founder's Fund" er et eksempel fra Norge. Med en offentlig matchingsordning vil slike initiativer kunne investere i dobbelt så mange selskaper.

Til tross for at det er bred enighet om behovet for å utvikle nye norske vekstnæringer, mangler Norge fortsatt robuste virkemidler for å få det til å skje. Vi utnytter dårlig våre gode ideer og vårt historisk store økonomiske handlingsrom. Det er vanskelig å forstå hvorfor, for hvem er egentlig i tvil om at grunnlaget for det vi skal leve av om 30 år legges nå?

Innlegget sto på trykk i Finansavisen tirsdag 5. august 2014.