Ti innspill til Innovasjon Norge og Anita Krohn Traaseth

For en start! Anita Krohn Traaseth, Innovasjon Norges nye administrerende direktør, ba nylig om innspill på hva Innovasjon Norge kan gjøre annerledes og bedre. Jeg har 10 umiddelbare innspill - de følger nedenfor. I tillegg synes jeg selve initiativet fortjener applaus. For før hun har begynt (hun begynner i september), gir Traaseth også viktige signaler om hva slags organisasjon Innovasjon Norge skal være - åpen og lyttende.

Utspillet kommer ikke helt overraskende, for Traaseth har som sjef for HP-Norge utmerket seg som en dialogorientert leder. Men invitasjonen er likevel viktig og verdt å applaudere. For egentlig burde alle ha synspunkter på Innovasjon Norges virksomhet. Det handler grunnleggende om hvordan staten i dag bidrar til å utvikle det vi skal leve av i Norge i et 50-årsperspektiv.

Jeg vil gjerne gi Traaseth en invitasjon i retur: Så snart du har satt deg i stolen i Innovasjon Norge, vil Abelia gjerne invitere deg til et åpent møte - en samtale om innovasjon og teknologi - og Norges vei mot 2064.

Abelias medlemmer er små og store teknologibedrifter, forskningsinstitutter, innovasjonsselskaper, utdanningsinstitusjoner, konsulentvirksomheter og kunnskapsbedrifter som har gått fra å drive produksjon til å utvikle produkter og merkevare. Innspillene nedenfor er basert på min kontakt med dem, men de er mine (og subjektive).

Her kommer de:

1. Bidra til et offentlig ordskifte om "elefantene i rommet" – f.eks. et skattesystem som belønner investeringer i fast eiendom fremfor investeringer i nytt norsk næringsliv. Tilgang på privat kapital er en hovedutfordring for nystartede virksomheter. Innovasjon Norge kan bidra med startkabler, men private investorer er nødvendige for å ta virksomhetene videre.

2. Tenk langt fremover og stort. Vår verden er på vei inn i en klimakrise. I Norge har vi behov for å utvikle nye hovednæringer. Telenors konsernsjef Fredrik Baksaas har pekt på klimateknologi som en mulighet. Innovasjon Norge kan ta en avgjørende rolle. Perspektivet må være langt - Norge om 50 år - og utvikling av nytt næringsliv må skje med klima og bærekraft som utgangspunkt. På samme måte er det viktig å utvikle nye velferds- og omsorgsløsninger, for å håndtere omsorgsbehov som følger av en alderspyramide vi vet er i endring. Og når verdens befolkning vokser, øker behovene for mat. Norge er allerede en stor matprodusent. I dag - og alle andre dager i året - serveres nesten 40 millioner måltider med norsk fisk.

3. Tenk digitalt. Vi lever i et århundre der IKT vil endre "alt". Vi ser det allerede. Fra vi våkner til vi legger oss er teknologien med oss. Som HP-sjef, kan Anita Krohn Traaeth mer om "big data", "the internet of things" og "cloud computing" enn de aller fleste andre. Det er et glimrende utgangspunkt for å bidra i utviklingen av nytt norsk næringsliv.

4. Lytt til gründerne. Snakk med dem som har skoene på og lytt til hva de har å si. Hvor trykker det egentlig? Snakk med dem - og bær deres budskap inn til dem som tar de politiske beslutningene som påvirker dem.

5. Bygg allianser og samarbeid med tidligere gründere. Det er grunn til å tro at at eks-gründere - som har gjort det før - kan gi minst like matnyttige råd til nye gründere som det offentlig ansatte rådgivere kan.

6. Innovasjon Norge må forstå sin rolle og dyrke kjerneoppgavene: Innovasjon Norge skal være en profesjonell finansieringsaktør som hjelper bedrifter ut på globale markeder, ikke selv ha ambisjoner om å drive forretningsutvikling. Den rollen bør overlates til de profesjonelle innovasjonsmiljøene i samspill med gründerne og private investorer.

7. Belønn de beste ideene, ikke de beste søknadene. Mange gründere opplever at de må skrive en "perfekt" søknad for å komme i betraktning. De bør bruke energien sin på å få virksomheten ut av startgropa, ikke på å perfeksjonere søknaden om støtte. Selvsagt skal ikke dårlige forretningsmodeller gi rett til støtte, så potensialet må vurderes, men legg opp prosessen slik at det ikke handler om å "si alle de riktige tingene".

8. Ha mot – ta risiko: Å gi starthjelp kun til virksomheter som uansett vil klare seg, er ingen farbar vei. Innovasjon Norge må også satse der oddsene er dårligere, men potensialet stort.

9. Potensial, ikke postnummer: Ikke glem byene. Distriktsutvikling er viktig, men hele Norge taper om vi ikke satser der vi har de største universitets- og forskningsmiljøene og arbeidsmarkedene. Innovasjon Norge må legge potensial, ikke postnummer, til grunn for sine vurderinger.

10. Og gå selv foran som et godt eksempel: Innovasjon Norges egen organisasjon må være effektiv og preges av åpenhet og kostnadsbevissthet - det er "våre", felleskassens, penger Innovasjon Norge fordeler. Bruk dem godt.