Big Data: Det er bruken, ikke størrelsen det kommer an på

Større, bedre og raskere data kan gi innovasjon, konkurransekraft og økt produktivitet. Men det er ikke størrelsen på datafangsten som vil være avgjørende, men utnyttelsen av den. I buzzen rundt "big data" forsvinner viktige perspektiver: Målet er økt innsikt, ikke bare mer informasjon. Skreddersydde løsninger i eldreomsorgen og smarte byer med reduserte transportbehov er ikke resultat av datafangst alene, men av hvordan dataene omsettes i nytteverdi.

"It's not the size of the dog in the fight, it's the size of the fight in the dog".
Mark Twain.

Alle digitale spor vi legger igjen i løpet av en dag, via sosiale medier, SMS-er, telefonsamtaler, googling, nettkjøp og lignende genererer data. De fanges opp, lagres og analyseres. Det er big data i praksis. Riktig innsamling og bruk er avgjørende for kunnskaps-, nærings- og samfunnsutvikling, og vil føre til gjennomgripende endringer i måten vi lever og skaper verdier på. 

Et menneske i dag skaper mer data på en dag enn et hva mennesket gjorde gjennom et helt liv bare for noen tiår siden. Verden får tilført over én billiard bytes nye data hvert eneste minutt. Koblingene og analysene av dette gjør oss i stand til å løse samfunnsutfordringer og utnytte våre felles ressurser bedre enn vi gjør i dag. Data vil brukes til å takle miljøproblemene, til å bedre fremkommelighet i byene eller til å bekjempe kriminaliteten før den skjer.

Likevel viser et raskt Google-søk at mange tror big data kun dreier seg om måling av forbrukere, med den ene hensikt at bedrifter skal selge mer: Måling av aktivitet, fysisk og digital, måling av antall ganger en forbruker søker etter et produkt, måling av kjøp gjennomført. De enda mørkere sidene ved datafangst preger det offentlige ordskiftet: Overvåkning, som utfordrer personvernet og den enkeltes integritet. Det er høyst reelle problemstillinger, som vi må møte og løse, politisk og i næringslivet. 

 

Samtidig byr big data på muligheter Norge må gripe: Ved å kombinere store og forskjellige data kan det skapes verdi og nytte. McKinsey påpeker at data, ved siden av arbeid og kapital, nå er den aller viktigste driveren for verdiskaping. Der big data gir muligheter for skreddersydd segmentering av kunder, muliggjør også solide analyser av store datamengder et grunnlag for bedre beslutningsprosesser, raskere produktutvikling og økt markedsforståelse. Konsulentselskapet spår at den raske utviklingen innenfor big data – som vi nå står midt i – vil utløse en ny bølge av produktivitetsforbedringer og vekst. I noen sektorer er potensialet større enn i andre. Med utgangspunkt i USA, peker konsulentselskapet spesielt på offentlig sektor, finansnæringen og elektronikkbransjen.

Big data er et råmateriale det er viktig at norsk næringsliv griper muligheten til å anvende seg av, både for den enkelte bedrift og for norsk konkurranseevne over tid. Mulighetene som ligger i å benytte dataene i et samfunnsøkonomisk og vitenskapelig perspektiv, og gjøre verden til et bedre sted, er minst like store og spennende. 

Mengden eksempler på samfunnsnyttig bruk av data er allerede mange, og de blir stadig fler. Under Japans katastrofale jordskjelv i 2011, satt landets høyhastighetstog automatisk ned farten fra 270 km/t og stanset, basert på seismiske data. Togulykker ble forhindret, menneskeliv spart. For en stadig voksende eldrebølge, vil tjenester basert på big data gjøre at vi som samfunn kan drive bedre tilrettelegging slik at det å bli boende hjemme er et reelt alternativ. En pilleboks som sier fra når det er på tide å ta medisinen gjør livet mer håndterbart, en sensor som samler inn data om ditt søvnmønster, og dermed reagerer hvis du en dag ikke står opp, gir trygghet.

Det er avgjørende at vi møter big data både med bevissthet om utfordringene så vel som optimisme og nysgjerrighet. Skal vi kunne hente ut gevinstene, kreves det et rammeverk som tilrettelegger ikke for størrelse, men for riktig og god bruk av dataene. Hvordan vi kan oppnå dette er et av temaene som vil bli diskutert på Abelias Big Data-konferanse 3. mars 2015.

Parallellen kan trekkes til et uttrykk vi for lengst har slengt på den historiske skraphaugen, nemlig EDB (elektronisk databehandling). Skal vi gå ned i detaljene, er det nettopp elektronisk databehandling big data handler om. Så til de som sørget over begrepet som forsvant med pastellfargene på åttitallet, kan vi med glede melde at det er ingen grunn til fortvilelse lenger – det er først nå det begynner.

Innlegget sto på trykk i Computerworld 28. november 2014.