Norge på vei inn i verdens 4. største industri

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men inntil i nylig hadde jeg ikke noe bevisst forhold til at mote- og tekstilbransjen er verdens 4. største industri. Tirsdag 9. desember var jeg på besøk hos noen av dem som har ambisjoner om at Norge skal ta større plass i denne store, globale og stadig mer kunnskapsintensive næringen; designbedriftene Moods of Norway, F5, FWSS og moteskolen Esmod.

Foreningen Norwegian Fashion Institute (NFI), som er del av Abelia, har som formål å utvikle norsk motebransjen til en seriøs, bærekraftig og verdiskapende næring i Norge. De har blitt tildelt ARENA-status for prosjektet Norwegian Fashion Hub – Den norske moteklyngen i Oslo. Det er helt nytt, og utviklingen går i en veldig spennende retning.
 

Moods of Norway-gründer Peder Børresen kjører traktor. NFIs Gisle Mariani Mardal og jeg har hengt oss på.

Flere har spurt meg om hvorfor motedesignbedriftene er organisert i Abelia. Svaret er enkelt: De er kunnskapsbedrifter og har "alt" til felles med våre øvrige medlemmer, kunnskaps- og teknologibedrifter i andre bransjer.

Litt om hva jeg lærte på besøksrunden:

1. Levende bransje: Det finnes allerede en livskraftig og ambisiøs motebransje i Norge med mange godt etablerte designere av merkevarer som mange (som meg) ikke engang vet er norske. Besøk F5 i Øvre Slottsgate 5, eller stikk innom Steen & Strøm eller Paleet. Hos sistnevnte finner du både Aphru og Johnny Love, to norske bedrifter stappfulle av mulige julegaver.

2. Norge har potensial til å eksportere mote globalt. Dansk og svensk mote har allerede en sterk posisjon i et krevende globalt marked. Vi har lang tekstiltradisjon og gode forutsetninger for å lykkes like godt. FWSS er et norsk merke som har vokst i rekordfart. Det var moro å besøke dem og høre om alt som skjer - i rekordfart - og om hvordan de tenker at de alltid må ligge minst ett steg foran.

3. Mote- og tekstilbransjen er i stadig forandring. Ny teknologi gjør det f.eks. mulig å utvikle og produsere på helt nye måter: Ny programvare endrer designprosessen, kommunikasjonsløsninger gjør det mulig å drive utvikling i samspill med en fabrikk i en annen del av verden, og nye materialer utvikles stadig.

4. Mote er en kunnskapsnæring. Merkevarebygging, strategi og design krever høy kompetanse. I likhet med andre kunnskapsnæringer, er det avgjørende for norske motebedrifter at det utdannes folk med riktig kompetanse og at de vinner kampen om talentene. 

5. Norge kan skille seg ut: Vi har ren natur, kalde vintre og er mye ute i alle slags vær - og tradisjon for å kle oss deretter. Norske designere har større kommersielt potensiale (og troverdighet) når de designer regnfrakker og sportstøy enn f.eks. gallakjoler.

6. Vi har unike forutsetninger for å utvikle nye bærekraftige materialer. Å produsere og transportere tekstiler kan være ekstremt forurensende. Norge kan bidra i utviklingen av bærekraftige tekstiler og mer miljøvennlig produksjon: Vi produserer allerede mye ull. Cellolose fra trevirke og fiskeavfall kan være andre kilder til nye, bærekraftige tekstiler.

7. Ingen nasjonal bransje: De norske motebedriftene tenker internasjonalt med en gang. Utviklingen skjer et sted, produksjonen et annet og kundene befinner seg over hele verden. Det er imidlertid ingen motsetning mellom det å være konkurransedyktig i et globalt marked og å ha sterk lokal forankring - tvert i mot. Å skille seg ut, bygge på "det norske" og være forankret i et nasjonalt kompetansemiljø er avgjørende for å lykkes, men markedet er globalt.

8. Nøkkel til suksess: "coopetition". For å lykkes, ser norske bedrifter behovet for å samarbeide, dele kunnskap og utvikle bevisstheten om norsk mote. Samtidig konkurrerer de, men om kaken blir større, blir det mer til alle. "Vi samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må", sa en av dem vi traff.