Giret Norge om tilstrekkelig? Nei, men det skjedde mye bra og viktig i 2014. 8 ting jeg vil huske.

"Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferdsordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. (...) Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn."

Sitatet er hentet fra Erna Solbergs nyttårstale i går (1.1.2015). Året som såvidt er i gang blir avgjørende både for klimaet og for omstilling av norsk økonomi. Kunnskaps- og teknologibedriftene som Abelia organiserer, bidrar på ulikt vis til å møte statsministerens utfordring.

Rosetta og Philae på vei mot kometen med norsk teknologi om bord. Foto: ESA.

Vi kan se tilbake på et 2014 der førerløse biler debuterte på veiene, Amazon kunngjorde at droner skal levere små pakker og den japanske roboten Asimo begynte å servere kaffe. I løpet av dette året har oljeprisen også falt fra nesten 120 til under 70 dollar pr. fat. Kronekursen har fulgt etter. 

Vi har fått mange påminnelser om at Norge er i endring, men også om at ny kunnskap og teknologi gir nye muligheter, innen helse, velferd, utdanning og klima, for å nevne noe. I sum: Påminnelser om det som er målet med Abelias virksomhet: Å skape best mulig rammebetingelser for kunnskaps- og teknologibedrifter, slik at de kan bidra til at Norge også i 2030 og 2050 har et bærekraftig næringsliv og er et godt land å leve i.

På 1960-tallet kunne vi "ingenting" om olje, gass eller fiskeoppdrett, i dag er dette hovednæringer i Norge og vi eksporterer kunnskapen og teknologien. Nå "tvinges" vi kanskje til en ny stor omstilling raskere enn de fleste hadde forventet. Vi har greid det før og er kanskje verdensmestre i omstilling, men som nasjon må vi nå gire om kraftig.

Giret vi om tilstrekkelig i 2014? Nei. Men det skjedde virkelig mye bemerkelsesverdig, bra og viktig i 2014. Her er noe av det jeg kommer til å huske best:

• Norsk teknologi på kometen 67P/Churyumov–Gerasimenko: Etter å ha vært på reise i verdensrommet i ti år, kom romsonden Rosetta til kometen med det ikke helt velklingende navnet 67P/Churyumov–Gerasimenko i november. Fra Rosetta ble dattersonden Philae sendt ned mot kometen for å lande. Det gjorde den. Norske forskere har bidratt aktivt, blant annet i beregningene, og både modersonden og dattersonden har litt norsk teknologi om bord. Kongsberg Gruppen har produsert mekanismen som holder solcellene på plass og sørger for at den alltid får lys fra sola.
• Verdens beste forskere: At årets nobelpris i medisin gikk til May-Britt og Edvard Moser var viktig av mange grunner. Prisvinnerne har løftet norsk forskning inn i verdenstoppen. Mange tror (fortsatt) at norsk forskning henger etter internasjonelt. Det er ikke riktig. I EUs Innovation Scoreboard scorer Norge midt på treet, men delkriteriet vi gjør det best på er forskning. Norsk forskning er både del av internasjonal forskning og holder høy kvalitet - nødvendige forutsetninger for selve forskningen, men også for å utvikle nytt forskningsbasert næringsliv.
• Næringslivet tar klimaansvar: FN-forhandlinger er viktige, men ikke nok. Næringslivet er avgjørende i kampen for klimaet. Mange små og store bedrifter tar klimaansvar i praksis. DNV GL med Bjørn K. Haugland i spissen, er helt ledende. Deres Sustania-prosjekt og lanseringen av "100 solutions" i 2014 tar klimadebatten din den må: Den løfter opp kunnskaps- og teknologibaserte løsninger.
• Forpliktende og konkret plan: Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning staker ut kursen for norsk forskning (og i mindre grad for høyere utdanning) de nærmeste ti årene. Planen er forpliktende og konkret. Den slår fast at vi må opp på offentlige bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid tilsvarende 1 % av BNP i 2019/20. I tillegg prioriteres (det er viktig) seks områder: hav, klima, fornying av offentlig sektor, muliggjørende teknologier, et innovativt næringsliv og verdensledende fagmiljøer. Både regjeringens villighet til å forplikte seg, retningen og den brede  politiske enigheten er gode nyheter.
• Satsing på gründere: Gründere trenger mer enn kapital, men de trenger kapital. Av flere årsaker er tilgangen på privat kapital begrenset i Norge, og dette gjør at mange gründerbedrifter ikke kommer seg gjennom den aller første fasen, den såkalte "dødens dal". Her kan og bør staten bidra, til å avlaste risiko og matche privat kapital. Som del av budsjettforliket i høst påla Stortinget, etter forslag fra Venstre, regjeringen å vurdere en egen ordning for såkornfond som skal investere i inkubatorer og TTOer. Det blir veldig spennende å se hvordan regjeringen kvitterer ut Stortingets vedtak. Det kan ikke skje raskt nok. Jeg har tidligere skrevet om hvordan Norge sløser med gode ideer og risikerer en hel generasjon nye vekstselskaper.
• Nye takter i Innovasjon Norge: Et av Statens viktigste redskap for innovasjon og næringsutvikling er Innovasjon Norge. Innovasjon Norges nye administrerende direktør, Anita Krohn Traaseth, er midt i en endringsprosess der målet er økt kundeorientering og mindre byråkrati. Det er gode signaler, helt i samsvar med innspill Abelia har gitt.  
• Edtech-klynge etablert i Norge: Med StartUpLabs Rolf Assev i spissen, etablerte en rekke aktører i 2014 en klynge for edtech, digitale læringsverktøy. Målet er å sikre at Norge blir en ledende nasjon innenfor edtech. Det har vi alle forutsetninger for å bli.
• Velferdsteknologi ut av startgropa: Debatten om velferdsteknologi har for lenge kretset rundt selve teknologien, ikke om menneskene som skal bruke den - og den økte tryggheten, friheten og mulighetene det kan gi dem. Som konsekvens har det blitt mange pilotprosjekter, men for lite som har gått videre fra pilotfasen. I mars undertegnet Selvaag Bolig AS og Lyse den hittil  største kontrakten for smarte hus i Norge, omtalt i Computerworld som "et gjennombrudd for smarte hus". Med en stadig eldre befolkning, økte behov for arbeidskraft i omsorgssektoren og et høyt kostnadsnivå, er det nødvendig med slike satsinger. Ny Analyse har regnet ut at om 15-25 prosent kan bo hjemme lengre i stedet for å flytte på institusjon, kan Norge spare 12-20 milliarder i 2030. I tillegg kan velferdsteknologi bli norsk eksportindustri. Vår eldrebølge er ingenting mot Kinas. Grunnlaget og det aller viktigste utgangspunktet er likevel de mulighetene denne teknologien gir den enkelte: De fleste av oss vil bo hjemme og ta vare på oss selv. Nye verktøy gjør det mulig.

På pressekonferansen sin i juni sa Erna Solberg at hun hadde tenkt "oi, driver vi med dette i Norge" etter å ha besøkt IT-selskapet Highsoft i Sogn og Fjordane. Det forstår jeg godt, for jeg har også møtt Highsoft som er en fantastisk teknologibedrift som har verdens aller største selskaper på kundelisten. Jeg har verdens mest spennende jobb og har gjennom 2014 møtt mange medlemsbedrifter som har gitt meg samme følelsen: Bedrifter som utvikler kreftmedisiner, roboter, læringsteknologi, systemer for effektiv utnyttelse av energi, klimaløsninger, mer bærekraftige bygg, trafikksystemer, bredbånd, velferdsteknologi og mye, mye annet. Omstillingen er i gang. Når Norge kan vinne Nobelpris og bidra i verdensrommet, greier vi det grønne skiftet også.

Godt nytt år!