Produktivitet: Digitalisering aller viktigst

I dag la Produktivitetskommisjonen frem sin første rapport. Det er oppmuntrende lesning, for kommisjonen gjør gode analyser, men de undervurderer fortsatt potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering. I tillegg peker kommisjonen på behovet for å hente kompetanse fra utlandet. Det er viktig og nødvendig, men Norge må ha større ambisjoner: Å utvikle teknologibedrifter som både bidrar til økt produktivitet her i landet og samtidig har globalt eksportpotensiale. 

Det er klar sammenheng mellom produktivitet og digitalisering:

• En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at digitaliseringen i stor grad har drevet produktivitetsutviklingen de siste 20 årene. IKT stod for 32 prosent av den svenske produktivitetsutviklingen i perioden 1995–2005, og dette økte til 42 prosent i perioden 2006-2013.
• Perspektivmeldingen fra 2013 trekker fram IKT som en vesentlig årsak til Norges sterke produktivitetsvekst på 1990-tallet. 
• Finansnæringen har siden 2000 hatt en produktivitetsvekst på 4,5 prosent, og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft. 
• DnB har antydet at de trenger minst 6.000 flere årsverk om de skulle levert dagens tjenester uten digitalisering. 
• Norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer fire plasser til en 11. plass av totalt 148 land i World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne.

Produktivitetskommisjonen ble oppnevnt av Regjeringen i februar 2014 for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. I den første delrapporten som ble lagt frem i dag, har kommisjonen vurdert produktivitetsutviklingen og identifisert områder med særlige utfordringer.

Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker de frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Det er bra, og understreker at kommisjonen burde gjennomføre et arbeid for å se på hvilke produktivitetsgevinster IKT kan ha i alle sektorer.

Kommisjonens påpekning av gigantoverskridelser på større offentlige anskaffelser er også bekymringsfull. Vi må tenke annerledes på hvordan større anskaffelser gjennomføres. Abelia foreslår at kommisjonen utreder muligheten for å avsette noen av midlene i offentlige anskaffelser til forskning og innovasjon der dette kan være relevant. Det kan gi billigere og bedre løsninger for det offentlige, gi nye løsninger til gamle problemer, øke norsk kunnskapsnivå, samt gi et internasjonalt konkurransefortrinn til norske selskaper.

Skal vi lykkes med å videreutvikle en IKT-næring som både kan bidra til vesentlig økt produktivitet her i landet og har globalt eksportpotensiale må myndighetene også ta tak i utfordringene på kapitalsiden for selskaper i tidlig fase og samtidig styrke IT-utdanningen i Norge.

Alt i alt: En god start for kommisjonen. Terningskast 4.