Produktivitetskommisjonens første delrapport kan kanskje best beskrives som en bøtte med iskaldt vann, helt over et Norge som i mange år har hatt oljeinvesteringer som vekstmotor. Kommisjonens diagnoser er tøffe, men riktige og presise. Skal vi evne omstillingen vi har i vente, må vi begynne opprydningen etter velstandsfesten, bruke offentlige penger mer målrettet og koble utdanning, forskning, teknologi, innovasjon og næringsliv.
- Vi har hatt god råd, og pengene har gått lett, sa kommisjonsleder Jørn Rattsø som forklaring på gigantoverskridelser i offentlige investeringsprosjekter. Med modige utsagn som "byen er vekstmotorene", påpekning av at det er færrest politifolk på jobb når de kriminelle er mest aktive, og sin etterlysning av «en passe dose politisk brutalitet» hisset professoren på seg en del forsvarere av det bestående.
Det er grunn til å applaudere professorens klare tale. For er det en debatt vi trenger i Norge nå, er det nettopp denne.
50 prosent produktivitetsvekst med ny teknologi?
En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at IKT står for så mye som 42 prosent av produktivitetsutviklingen de siste årene. I sin digitale agenda slår EU fast at IKT-sektoren bidrar til hele 50 prosent av produktivitetsveksten. Kommisjonens analyser og forslag på teknologiområdet er gode, men de undervurderer fortsatt potensialet. Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker den frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Potensialet i helse- og omsorgssektoren er betydelig, men påpekingen understreker samtidig behovet for å se på produktivitetsgevinster fra IKT i alle sektorer.
Norge sløser med gode ideer
Norsk forskning holder høyt internasjonalt nivå, men vi mangler verktøy for å omsette gode ideer til nytt norsk næringsliv. Det er flott at kommisjonen ser dette. De anbefaler en sterk satsing på kommersialisering gjennom universitetenes teknologioverføringskontorer (TTO), koblet med sterkere tiltak for å mobilisere privat kapital inn i nye og kunnskapstunge næringer. Abelia har presentert et forslag til en ny pre-såkornordning som adresserer nettopp dette behovet. Den bør lanseres allerede i revidert nasjonalbudsjett. Hva kan være viktigere enn at vi bruker vår offentlige og private rikdom til å bygge opp bærekraftige næringer som generasjonene etter oss skal leve av?
Teknologiadopsjon, ja. Men vi må også ha en norsk IKT-næring med eksportpotensiale
Et litt svakt punkt i rapporten er synet på teknologiadopsjon. Det er riktig at et lite land som Norge må være i stand til å hente inn kunnskap og teknologi fra utlandet, men i en globalisert økonomi må Norge også bringe noe til torgs selv. At vi henter og tar i bruk internasjonale erfaringer er viktig, men norsk innovasjon er minst like viktig. Skal Norge være en interessant partner for de beste, må norsk næringsliv både være i front på enkeltområder og ha evne til å adoptere og videreutvikle kunnskap og teknologi utenfra. Skal vi leve av kunnskap, slik statsminister Erna Solberg riktig påpeker, må vi ha ambisjoner om å utvikle et næringsliv som ikke bare adopterer, men også eksporterer verdensledende teknologi.
Bedre offentlige anskaffelser
Hvert år kjøper det offentlige tjenester og produkter for over 430 milliarder kroner. Det er 15 prosent av bruttonasjonalproduktet og ca. 85.000 kroner per innbygger. I dag er offentlige innkjøp hovedsakelig basert på detaljerte løsningsbeskrivelser og kjent teknologi, mens de burde være forankret i en god problem- og behovsforståelse. Potensialet for besparelser er enormt, potensialet for innovasjon minst like stort. Den danske kommisjonen, som inspirerte til etablering av den norske, har gjort et grundig arbeid på offentlige anskaffelser. Skal vi øke produktiviteten i offentlig og privat sektor, er det avgjørende at vi gjør ting på nye måter. Offentlige innkjøp er et kraftig verktøy og innovasjon koster ikke mer. Tvert imot: Bedre innkjøpsprosesser vil gi lavere kostnader og bedre løsninger, det vil fremme nytenking og samtidig bidra til utvikling av nytt norsk næringsliv.
Neste fase: Digitalisering, kommersialisering og offentlige innkjøp
Etter første fase kan Finansdepartementet presisere kommisjonens mandat og kommisjonen kan velge å følge opp ulike områder i egne delrapporter. Det bør de gjøre. Vår anbefaling er at de starter med de tre områdene der produktivitetsgevinstene på lang sikt kanskje er aller størst: Digitalisering, kommersialisering og offentlige anskaffelser.
Bloggposten er en forkortet versjon av et innlegg på E24.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar