Søk Elreturs miljøpris: “One man's trash is another man's treasure”

Etter en viss tids bruk, erstatter vi mobiltelefonene, lesebrettene og PCene våre med nye. Hva skjer med de gamle? Elektronikk har kort levetid. Og uansett om det legges til side eller gis videre til noen som bruker dem en stund til, er utstyret på et eller annet tidspunkt utdatert, oppbrukt, ferdig. Det er slutt. For deg. Da begynner en ny reise, for elektronisk avfall er stappfullt av edle og mindre edle metaller, resirkulerbare komponenter, plast og glass – og av svært personlig og sensitiv informasjon. Det krever kunnskap å sikre verdiene og beskytte brukerne. Nå ber Elretur om søknader til sitt miljøfond, for å øke kunnskapene om denne delen av teknologiens verdikjede. 

 

Nylig kom nyhetssaken om at nordmenn kaster mest elektronisk og elektrisk (EE) avfall i verden: 28 kilo per. innbygger. Det kan hende det er riktig. Men Dagbladet og andre tar feil når de skriver at det "havner på søppeldynga". 80 % samles inn og resirkuleres. Ingen i Europa samler inn mer EE-avfall enn Norge. Resten av Europa samler kun inn ca. 1/3 av EE-avtallet og satte seg nylig som mål å nå 65 %. Og av alt som samles inn gjenvinnes hele 96 %, enten som energi (12 %) eller som metaller og plast som kan brukes om igjen (82 %).

Elretur AS er et landsdekkende, non-profit returselskap for innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av EE-avfall. Elretur drives nonprofit. Abelia eier 10 % av selskapet, som henter elektronisk avfall fra ca. 2.500 hentesteder i Norge, primært fra forhandlere av elektriske og elektroniske produkter og fra kommunale og interkommunale avfallsmottak.

Arve Aasmundseth, som representerer Abelia i Elreturs styre, holdt i januar et innlegg om selskapets satsing på forskning og utvikling på Europas største konferanse om EE-avfall i Salzburg. Det er en viktig satsing. Urban mining, røntgen for å identifisere sjeldne jordmetaller, gjenvinning av supermagneter, miljøgifter i mobiltelefoner, livsløpsanalyse av TVer, kjøleskap og mobiltelefoner er prosjekter som tidligere har fått støtte fra Elreturs miljøfond.

Nå har selskapet utlyst nye midler, med en ramme på kr. 450.000, og antydet temaer for nye forskningsprosjekter:

• Implementering av EUs reviderte WEEE-direktiv, der informasjonssikkerhet gjøres til et ansvar både for forhandlere og kommuner. Hvordan skal det ivaretas i praksis?
• Teknologiutvikling for bedre gjenvinning av elektronikkavfall.
• Personvern ved innsamling og gjenvinning av elektronikkavfall. Stadig flere dingser samler data og kommuniserer med hverandre. Hvilke personvernutfordringer det når dingsene blir ”avfall”?

Ulovlig eksport av EE-avfall og dumping av miljøgifter i u-land er et stort problem, og bevisstheten om elektronikkens ”etterliv” er for lav. Mange virksomheter er opptatt av sikkerhet, men retter oppmerksomheten kun mot utstyrets driftsfase og har liten kontroll på hva som skjer etterpå. Det grå og svarte markedet for elektroniske komponenter byr på andre utfordringer: Er det nye, virksomhetskritiske utstyret virkelig nytt, eller inneholder det deler fra gråmarkedet med helt annen sårbarhet? Vet vi for lite om hva som skjer når smarttelefonens aktive liv er over? Og kaster for mange av oss elektronikk i restavfallet av bekvemmelighetsgrunner?

Mer om Elretur og miljøfondet her.