Innovasjon, Norge!

I dag holder Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth sin første innovasjonstale. Det kan bli en viktig tale. Bakteppet er et Norge på "avrusing" fra oljeavhengighet og et voksende klimaproblem. 

Anita Krohn Traaseth på Abelias "Drømmeløft for næringslivet" i mars.

Norge har alle muligheter, men det haster med å omstille formuleringene om "fra særstilling til omstilling" til praktisk politikk. Når Traaseth går på scenen for å holde innovasjonstalen, vil mange spisse ørene. Jeg håper og tror hun vil være konkret og tydelig. Det blir spennende å høre budskapet hennes, og ikke minst: Avgjørende hvordan regjeringen og næringsminister Monica Mæland følger opp anbefalingene.

Da Traaseth tiltrådte som sjef i Innovasjon Norge, blogget jeg om våre forventninger til henne. Jeg er imponert over hva hun har fått til på kort tid. Traaseth leverer på nødvendig omstilling internt, og hun har en viktig stemme i samfunnsdebatten som hun bruker godt. Vi er ikke nødvendigvis enige i alt, men vi deler en målsetning om å øke tempo og gå fra ord til handling i innovasjonspolitikken.

I en kommentar i E24 skriver statsminister Erna Solberg: "Petroleumsnæringen vil ikke lenger være motoren bak vår økonomiske vekst. Nye arbeidsplasser må erstatte de som forsvinner." Det er nettopp dette som er Innovasjon Norges viktige oppdrag: Å omsette kapital, kompetanse, teknologi og omstillingsevne til nye bærekraftige vekstnæringer, samt øke innovasjonstakten i etablerte næringer.

En helhetlig innovasjonspolitikk må imidlertid favne langt bredere enn det som virkemiddelapparatet og Innovasjon Norge har ansvar for. Skal Norge realisere regjeringens ambisjon om å bli "ett av verdens mest innovative land", må det tenkes og satses bredt.

Skjermdump fra E24.no

Sverige har også en debatt om innovasjon, og på noen områder har de kommet lenger enn oss. Statsminister Stefan Löfven har etablert et Nationellt innovationsråd (NIR) med seg selv som leder. Rådsmedlem professor Charles Edquist tok nylig til orde for en "innovationsproposition" – en helhetlig innovasjonspolitikk der utdanning, forskning, kommersialisering, skatt og finansiering vurderes i sammenheng, og der det foreslås konkrete tiltak.

Både rådet og en slik proposisjon er veldig gode idéer. Jeg mener en helhetlig og betydelig mer konkretinnovasjonsmelding vil være en naturlig politisk oppfølging av Produktivitetskommisjonens arbeid i Norge, noe jeg vil snakke mer om på

Kommersialiseringskonferansen i Oslo 26. mai.

Her er mine konkrete ønsker til innovasjonstalen 2015:

Fra særstilling til omstilling: Omstilling er krevende, men norsk næringsliv er unikt posisjonert til å bidra med løsninger på vår tids utfordringer. Å holde liv i døende næringer er noe helt annet enn å bygge opp kompetanse og teknologi som kan bidra til å løse klimautfordringer og møte eldrebølgen.

Det er forskjell på gründere. Noen satser i næringer med globalt potensial og kan skape mange arbeidsplasser og store verdier. Andre vil kun ha mulighet i et lokalt marked. Jeg håper Traaseth sier at virkemidlene må rettes inn der de kan ha størst og lengst effekt.

Prioritering: I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning pekes det ut seks langsiktige satsingsområder for Norge. Generelle gode rammevilkår for næringsutvikling må være en selvfølge i et land i omstilling, men det er ingen konflikt mellom dette og det å ha et bevisst forhold til hvilke næringer som blir viktige fremover. Virkemidlene bør spisses slik at vi satser der vi har de største mulighetene.

Grønt skifte: Vi må bygge opp en kraftig fornybarnæring i Norge, og vi har de aller beste forutsetningene. Kunnskap fra olje- og gassektoren er direkte anvendbar i utvikling av fornybar energi. I tillegg har Norge verdensledende miljøer innen vannkraft og hav/offshore, og miljøer – for eksempel Enoro – som leverer IT-løsninger som kan bidra til effektiv bruk av energi. Kombinasjonen av dette gir nødvendig innovasjon, og her spiller Innovasjon Norges en viktig rolle.

Kapitaltilgang: Norge mangler ikke kapital, men den syltes dessverre ned i eiendom fremfor å bli investert i nye vekstbedrifter. Innovasjon Norge kan ha en viktig rolle som risikoavlaster og "bank" tidlig i bedriftenes livsløp. Traaseth mener at mangel på kapital ikke er hovedproblemet i Norge, noe jeg er uenig i. Hvis hun gjentar dette i talen, håper jeg i alle fall hun følger opp med å peke på den politiske "elefanten i rommet": Skattesystemet. Jeg er også spent på om hun vil anerkjenne rollen TTOer og inkubatorer har i å mobilisere privat kapital og kompetanse til oppstartsbedrifter gjennom å støtte vårt forslag til pre-såkornordning.

Innovative offentlige anskaffelser: Ett av statens viktigste verktøy for å fremme innovasjon er den enorme innkjøpsmakten som ligger i 430 milliarder årlige kroner i offentlige anskaffelser. Funksjonelle krav (for eksempel ”lys”, og ikke ”lyspære”) vil fremme innovasjon og næringsutvikling, og samtidig gi bedre produkter og tjenester. Det burde være en overkommelig oppgave å koble sammen virkemiddel- og innkjøpspolitikken – som begge ligger i Nærings- og fiskeridepartementet – men det har likevel ikke skjedd ennå. Det er i seg selv en god nok grunn til en ny og operativ innovasjonsmelding.

Design og merkevare: Norge har lang tradisjon for å utvikle design og merkevarer med et internasjonalt potensial. Det er imidlertid ingen motsetning mellom det å være konkurransedyktig i et globalt marked og å ha sterk lokal forankring - tvert i mot. Dette ser Innovasjon Norge, og de gjør en viktig jobb for å styrke og støtte utviklingen av disse miljøene. 

Forenkling og digitalisering: Bedriftene Abelia organiserer forholder seg til et sammensatt virkemiddelapparat. De drar nytte av ulike ordninger gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Patentstyret og Selskapet for industrivekst (SIVA). Stort sett er de fornøyde, men de gir ofte uttrykk for at prosessene er tungrodde, kriteriene vanskelige å forstå, og ordningene lite treffsikre. Det er viktig at Innovasjon Norge tar egen omstillingsmedisin. Det tipper jeg Traaseth sier noe om i sin innovasjonstale.