Vi vet det kommer, men forbereder oss for dårlig

Vi lever i en tid med banebrytende innovasjoner, noen kaller det "den tredje industrielle revolusjon". Det som driver revolusjonen er ny teknologi . Historien om Norges suksess med olje og gassutvinning i Nordsjøen er et kompetanse- og teknologieventyr, i stor grad fordi alle parter - myndighetene og utdannings- og forskningsmiljøene - rettet seg inn mot de oppgavene man visste ville komme. Mange av løsningene på utfordringer vårt samfunn nå møter - omstilling, klima, helse - ligger i bruk av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Vi vet det kommer, men forbereder oss for dårlig. Den varslede krisen i tilgang på IKT-kompetanse krever politiske grep.

For snart 250 år siden ble den industrielle revolusjon gjort mulig av arbeidseffektiviserende maskiner, og ble preget av en rekke banebrytende innovasjoner. I dag opplever vi på mange måter en lignende revolusjon der teknologi løfter oss flere steg fremover.

Nå kan du overvåke hjerterytmen, ta blodtrykk og sende resultatet fra mobilen (eller smartklokken) og få tilbakemelding på minutter. Mobilen er blitt et medisinsk verktøy, og den utvikles stadig med nye funksjoner. Med datamaskinen Watson tar IBM sikte på å diagnostisere kreft med stor treffsikkerhet og til en brøkdel av prisen for en vanlig undersøkelse. I slike tverrfaglige møter mellom IKT, medisin, biologi, kjemi og fysikk har nye løsninger flyttet grensene for hva teknologien kan brukes til. Og det skjer med stor kraft i hele verden. Det som var umulig i går er mulig i dag – og blir allemannseie i morgen.

I fjor bestilte Kommunal- og moderniseringsdepartementet en analyse for å undersøke behovet for avansert IKT-kompetanse fram mot 2030. Analysen, utført av Damvad og Samfunnsøkonomisk Analyse, avdekker en urovekkende underdekning på folk med solide teknologikunnskaper. I «beste» fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt om 15 år. Det har lenge vært mangel på høyt kvalifisert IKT-personell i Norge. Utdanningskapasiteten må og kan økes.

Utfordringen med manglende kompetanse kan vi gjøre noe med raskt gjennom flere studieplasser innenfor IKT- og teknologifagene allerede fra neste semesterstart. Universitetet i Oslo kan øke utdanningskapasiteten med 25 prosent på bachelornivå og 50 prosent innen 2018 dersom vi starter nå. Fullt utbygget viser beregninger at denne økningen vil koste anslagvis 30 millioner kroner per år. Det er først og fremst vitenskapelige stillinger som må til for å styrke veiledningskapasiteten på de sentrale IKT-fagene hvor etterspørselen etter kandidater er særlig stor og forventes å være stor i årene som kommer.

Utfordringen er imidlertid større enn dette. En strategisk satsing kan ikke bare bestå av å dimensjonere antall studieplasser på kort sikt, men må også omfatte en styrking av digitale ferdigheter i hele utdanningsløpet, ikke minst i lærerutdanningen.

IKT er ikke bare er et sluttprodukt, men selve grunnlaget for omstilling i både offentlig sektor og mange norske bransjer, samt et utgangspunkt for nye næringer, også de vi ennå ikke vet om.

Forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge” slår fast at IKT som næringsklynge ikke er sterk nok i Norge, og at mangel på kompetanse og talent er et hovedproblem. En satsing på IKT vil ikke bare løse utfordringen ved Norges fremtidige mangel på kompetent arbeidskraft, men også være et strategisk løft for et område som i stor grad vil understøtte våre allerede sterke næringer – og legge grunnlaget for nye.

Denne bloggen er basert på et innlegg i Dagsavisen av rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen og meg. Les mer på http://abelia.no/ikt/norges-sviktende-ikt-plattform-article3393-137.html