"No ordinary disruption": Mye av det vi har lært er ikke riktig lenger.

Generelt synes jeg den såkalte ledelseslitteraturen er full av navlebeskuende skråsikkerhet om hvorfor og ganske dårlige råd om hvordan. Det har derfor vært forfriskende å lese "No ordinary disruption", en ny bok av McKinseys Richard Dobbs, James Manyika og Jonathan Woetzel. De beskriver fire sammenfallende megatrender som endrer verden. Endringene skjer nå, det går fort og de utfordrer det vi intuitivt tror. Det er det siste som er forfatternes viktigste budskap: De utfordrer til å “reset your intuitions” om verden slik du kjenner den.

Boken serverer ingen oppskrifter på nøyaktig hvordan ledere skal møte utfordringene - dette er ingen selvhjelpsbok med "ten steps" for det ene eller det andre - men en beskrivelse av en verden i rask endring, med svært gode eksempler og illustrasjoner.

Forfatterne mener (og underbygger) at verden kommer til å ha for få arbeidstakere med avansert kompetanse og for få jobber til personer med lavere kompetanse. Verden får tre milliarder nye konsumenter innen 2025, de fleste av dem vil bo i "mellomstore" og for oss ukjente byer. Etterspørselen etter ressurser som energi, stål, vann og land vil øke kraftig. Det gir høyere priser og skaper nye muligheter, f.eks. vil løsninger for energi- og ressurseffektive løsninger bli helt nødvendige. Vi må gjenbruke mer, bygge annerledes, transportere mer effektivt osv.

Jeg tror ingen som leser denne bloggen vil overraskes over de megatrendene forfatterne tar utgangspunkt i, men eksemplene er gode og tankevekkende: 

• Urbanisering: I 2045 vil Kina ha 48 av verdens 200 største byer. Verdens økonomiske sentrum vil være (tilbake) i Asia. Forfatterne illustrerer det slik, og for Norges vedkommende er det ingen tvil: Verdens økonomiske sentrum beveger seg vekk fra oss - i høy fart.

• Teknologiskift: Mens det før tok lang tid før ny teknologi ble skalert opp, tar det nå kort tid. Det tok 505 år fra trykkekunsten ble oppfunnet i 1448, til computerprinteren ble oppfunnet i 1953, men bare 31 år derfra til 3D-printeren ble oppfunnet i 1984. Veien til kundene blir også kortere og raskere med ny teknologi: Ved mobil distribusjon, kan nye applikasjoner nå gå fra 1 til 500 millioner brukere på mindre enn et år.
• Aldrende befolkning: Mellom 2010 og 2050 anslås det at den yrkesaktive befolkningen i Kina vil reduseres med 15 %, tallene for Tyskland (27 %), Russland (27 %) og Japan (32 %) er enda mer dramatiske. Mange land vil få stadig færre yrkesaktive for hver pensjonist. I 2050 vil 44 % av befolkningen i den "vestlige" verden være eldre enn 65. Norges "eldrebølge" er en del av dette. Forfatterne peker på det store markedet seniorene vil representere, ikke minst for omsorgsløsninger og velferdsteknologi.
• Den fjerde trenden er større og mer komplekst samspill mellom alle deler av verden. Forfatterne kaller det "interconnectedness". Nettet gjør oss i stand til å kommunisere og handle med folk i hele resten av verden. Det er gode nyheter om du vil selge et produkt, men ikke så gode nyheter når du innser at alle, i hele verden, er potensielle konkurrenter.

Det som er unikt med boken, er ikke beskrivelsen av disse trendene, men måten forfatterne knytter dem sammen. Med deres egne ord:

   

"In the Industrial Revolution of the late 18th and early 19th centuries, one new force changed everything. Today our world is undergoing an even more dramatic transition due to the confluence of four fundamental disruptive forces — any of which would rank among the greatest changes the global economy has ever seen. Compared with the Industrial Revolution, we estimate that this change is happening ten times faster and at 300 times the scale, or roughly 3,000 times the impact. Although we all know that these disruptions are happening, most of us fail to comprehend their full magnitude and the second- and third-order effects that will result."

De store tallene kan det sikkert menes mye om, men at konsekvensene er vidtrekkende, er det liten tvil om. Det skjer rundt oss - og vi vet det.

Spørsmålet er jo hvordan vi, vårt næringsliv og våre myndigheter forholder seg til dette. Forfatterne advarer blant annet mot å undervurdere 12 "teknologier" med stort disruptivt potensial:

• Neste generasjons "genomics" - resultatet av genforskning, avansert stordatabruk og syntetisk biologi, muligheten til å "skrive" DNA.
• Avanserte materialer: Materialer som designes slik at de har overlegne egenskaper og funksjonsevne.
• Lagring av energi: Produkter og systemer som gir mulighet for å lagre energi for senere bruk, "batterier" slik vi kjenner dem er bare begynnelsen.
• Avansert olje- og gassforvaltning: Utforskning og tilbakehenting av olje og gass, teknikker som gjør det mulig å gjøre ukonvensjonelle metoder lønnsomme.
• Fornybar energi: Forfatterne gir eksempler på den raske utviklingen innen alternativ energi, og mener vi bare har sett toppen av isfjellet enda.
• Robotisering: Stadig mer avanserte roboter som kan sanse, programmere seg selv og påta seg stadig flere "menneskelige" oppgaver.
• Selvstendige kjøretøy: Transportmidler som kan navigere og transportere med stadig mindre menneskelig deltakelse.
• 3D-printing: Stadig mer avanserte metoder for produksjon.
• Mobilt internett: Det blir billigere og bedre og flere får tilgang. Det kaster om på verdikjeder og prosesser.
• Tingenes internett: Nettverk av (stadig billigere) sensorer vil gi tilgang på enorme datamengder som kan forbedre våre beslutningsprosesser, ressursforvaltning m.m.
• Sky-teknologi: Leveranser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi over internett.
• Automatisering av kunnskapsarbeid: Intelligente systemer (software) som kan utføre helt nye oppgaver.

Så hva betyr dette for oss?

Vel, forfatterne gir ingen oppskrift, men har villet utfordre antakelsene våre. Mye av det vi har lært om verden, er ikke riktig lenger.

En virksomhets beslutninger og nasjonal politikk kan ikke baseres på feilslutninger. For eksempel må arbeidsmarkeds-, penge- og handelspolitikken utformes med utgangspunkt i hvordan verden faktisk er, ikke i hvordan vi tror den er. Og alle virksomheter må forholde seg til at mekanismene som gir tilgang på flere mulige kunder også betyr utfordringer fra flere mulige konkurrenter. Historisk har norsk næringsliv vært gode på nytenking. Om det er noe som blir viktig fremover, er det å sikre at vi blir endra bedre på nettopp det.

Norske myndigheter må også forholde seg til de åpenbare trusler og muligheter "disrupsjonen" gir: Norge må investere mer og bedre i utdanning, forskning og teknologi. Vi må gjøre noe med at mange ungdommer faller fra i videregående skole og ikke finner veien inn i arbeidsmarkedet når vi vet at deres arbeidsinnsats blir avgjørende for Norges langsiktige velferd og verdiskaping. Myndighetene må aktivt legge til rette for god ressursforvaltning og utvikling av nye vekstnæringer, og gjøre oss mindre sårbare for svingninger i råvarepriser. For å nevne noe.

En tankevekkende bok. Les den.