Utfordrer lettvint teknohalleluja
Økland hevder at ny teknologi verken skaper nye arbeidsplasser, øker produktiviteten eller gir vekst. Det samme sa treskokasterne om spinnemaskinen, tenkte jeg, da jeg endelig mønstret nok energi til å gå løs på skriftstykket. Og sannelig kaster Økland tresko. Noen treffsikre, andre mindre. Men verdt å lese, det er boken. For sin mangel på treffsikkerhet til tross: Økland tar opp viktige temaer og utfordrer lettvint teknohalleluja. Ny teknologi generelt og digitalisering generelt, reiser en rekke spørsmål. Det er disse Økland går løs på, ett etter ett.
Korrelasjon eller kausalitet?
"Bløffen om økonomisk vekst" er bokens første kapitteloverskrift. Der hevder Økland at ny teknologi skapte vekst i gamle dager, men at digitaliseringen de siste 40 årene ikke har gjort det, med henvisning til Robert J. Gordon, en amerikansk økonomiprofessor. Jeg må innrømme jeg tenkte "korrelasjon er noe annet enn kausalitet" flere ganger da jeg leste kapittelet, men Økland har rett i at digitaliseringen har skutt fart i en periode med lavere vekst i europeisk og amerikansk økonomi. Lønns- og velferdsnivået i Vesten er samtidig mye høyere nå enn da økonomien vokste raskere. Verdens aller rikeste land ligger også aller fremst i digitaliseringen. Om vi aksepterer at et ikke er så nøye om vi blander sammen årsak og sammenfall (kausalitet og korrelasjon), kan det hevdes - med samme autoritet som den Økland bruker for å si det motsatte – at digitalisering har bragt dem dit. Det er like riktig og like feil som at digitaliseringen ikke har gitt gevinster.
Måle strikk med tommestokk?
Å hevde digitalisering ikke fører til produktivitet, er etter mitt syn helt åpenbart feil. Jeg savner at Økland drøfter måleproblemene: Er definisjonen av produktivitet (antall produkter som produseres i løpet av en bestemt tidsenhet, f.eks. et timeverk eller et årsverk) relevant når det produseres en helt annen tjeneste eller når fysiske produkter erstattes av digitale? Antall CDer produsert pr. time gir et fornuftig bilde av produktivitet, streaming av den samme musikken er vanskeligere å måle. Et samfunn der vi utfører banktjenestene på nett er ikke mindre produktivt enn et samfunn der en bankfunksjonær gjør det samme bak en skranke, men i mye av statistikken vil det se slik ut.
Ingen ny verkstedsindustri
Økland hevder også at IKT ikke sysselsetter særlig mange mennesker. I Norge er det 52.000 ansatte i IKT-næringen, påpeker han, og sammenligner med norsk verkstedindustri som i 1953 sysselsatte 73.500. IKT-næringen bør ta en del selvkritikk for å ha vært for enøyd opptatt av hvor stor "næringen" er. For det sentrale er selvsagt ikke hvor mange mennesker som jobber i næringen, men hvilken verdiskaping og vekst – og velferd – tjenestene og produktene skaper hos andre: Hva den muliggjør. Det er ikke noe mål at en størst mulig andel av befolkningen skal jobbe i IKT-bedrifter, målet må være at vi utnytter teknologien best mulig. Telenors Berit Svendsen oppsummerer det godt når hun sier at: - Vår næring gjør seg ikke samfunnsnyttig ved å telle antall hoder i egen industri, men ved å bidra til at andre næringer og sektorer greier å gripe mulighetene.
Færre jobber med tenkende maskiner
Jeg synes også Økland reiser en annen interessant problemstilling: Blir det flere eller færre jobber med tenkende maskiner? Det blir færre - av det vi i dag tenker på som "jobber". Poenget er teknologi, gjennom historien, har frigjort tid og ressurser som kan brukes til noe annet. Slik mener jeg det også er nå, men det er nok her pessimistene og optimistene ser mest ulikt på ting. Når maskiner kan analysere, løfte og vurdere, forsvinner det noen jobber som analytikere, teknisk personell og saksbehandlere har i dag. Dermed kan menneskene bruke tid på noe annet. Verden mangler ikke oppgaver de kan gå løs på.
Er hammeren problemet om du ikke får slått inn spikeren?
En iPhone har større regnekapasitet enn hele Apollo-prosjektet til NASA. Dette slår Økland fast, før han hopper videre til et retorisk spørsmål: "Hva hjelper det hvis den eneste brukeren gjør er å sende selfies til kona?". Det er et godt poeng. Nylig hørte jeg om en konkurranse om å finne det beste svaret på følgende spørsmål: "Hvis en person fra 1950 besøkte vår tid, hva ville overraske mest?". Svaret som vant var følgende: "Jeg går rundt med en maskin som har tilgang på all mulig informasjon fra hele verden, men bruker den til å se på bilder av kattunger og krangle med fremmede." Poenget er at kunnskap og teknologi i seg selv verken er løsning eller problem, det er vår bruk som er avgjørende.
I dette ligger også min hovedkritikk av Øklands bok: Like lite som hammeren er problemet om du ikke greier å slå inn spikre, er det digitaliseringen som er problemet om vi ikke greier å skape vekst og velferd. Verktøy er verktøy. Om vi evner å bruke dem, er opp til oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar