mandag 10. august 2015

En god beslutning å lese "En god beslutning" av Nils Tore Meland

Halvparten av de viktige beslutningene våre slår feil, sier forskningen. Konsekvensene kan være store. Likevel reflekterer vi lite over hvorfor. Jeg har i det minste tatt en god beslutning i det siste: Å lese boken "En god beslutning", som Nils Tore Meland kom ut med tidligere i år. 


Boken fikk en strålende mottakelse da den kom, men dette er en bok som fortjener mer oppmerksomhet. Fra bokens første side, der Meland siterer rektor Albus Humlesnurr, til epilogen, hvor han nevner at "fagfolk" kanskje vil mene han behandler et komplekst tema på en litt for enkel måte: Det er en fryd å lese en lettlest bok som både er nyttig, utfordrer og underholder. Kapitteloverskriftene er glitrende, f.eks. "Steinalderhjernen lurer oss" og "Smi mens jernet er lunkent", og eksemplene mange og gode (og i selverkjennelse: gjenkjennelige) – hentet fra Melands egne erfaringer i Forsvaret og som psykolog, fra næringslivet og dagliglivet. Boken er forresten ikke "for enkel". Det er en mye større kunst å gjøre et vanskelig tema enkelt enn omvendt. Steve Jobs sa det slik: "You have to work hard to get your thinking clean to make it simple.”

Det tas sjokkerende mange dårlige beslutninger

På bokens vaskeseddel viser Meland til forskning som viser at "minst halvparten av de viktige beslutningene våre slår feil". Minst halvparten! "Vi lever i et land der vi kjører til Sverige for å spare 50 kroner på en flaske vin, men tenker oss om i to minutter før vi byr 300.000 kroner over leilighetens prisantydning", skriver Meland og peker på at vi tar valg (beslutninger) hele tiden. Og mens de fleste hverdagsavgjørelser kan rettes opp lett, mens det ikke alltid er like enkelt med de store avgjørelsene.

Og hvorfor? Vel, det går for raskt, vi baserer oss på mangelfull eller feil informasjon, vi venter for lenge og vi lar være å ta valg (ikke-beslutninger er også beslutninger). Om vi evner å ta bedre beslutninger, vil det med andre ord bidra til (mye) mer enn marginale forbedringer i livskvalitet, verdiskaping og alt det andre vi egentlig har som mål å gjøre noe med.

Ingen oppskriftsbok (heldigvis)

Jeg har lest et par andre anmeldelser av boken, og de er opptatt av de 7 grepene Meland lanserer for å gjøre det lettere å ta gode beslutninger:
  1. Smi mens jernet er lunkent
  2. Forbered deg på det uventede
  3. Finn problemet
  4. Utvid mulighetene
  5. Finn flere alternativer
  6. Tenk på konsekvensene
  7. Håndter usikkerhet og risiko
Det er gode grep, men boken er heldigvis ingen oppskriftsbok og gir seg heller ikke ut for å være det. Verdien ligger ikke primært i de (gode) praktiske verktøyene, men i hvordan Meland gradvis øker forståelsen av hvordan mennesker faktisk tar beslutninger og bevisstheten om hvordan vi kan gjøre det annerledes og bedre. Boken appellerer klokt til leserens egen fornuft, eget følelsesliv og egne refleksjoner.

Ikke gå i tankefella

Bare for å ta en ting: Tankefeller. Å ha bevissthet rundt hvordan vi (hjernen vår) tar snarveier er viktig, men Meland påstår ikke at vi har en av-knapp som kan trykkes inn og vips er problemet løst. Vi er alle slik at det skjer kortslutninger, poenget er å sikre nødvendig avstand til situasjonen og evne å sette på bremsene i tide.

I et av kapitlene gir Meland et eksempel på hvor galt det kan gå. Et ektepar i en amerikansk TV-serie som ringer politiet etter at de observerer en afroamerikansk mann lent over stereoanlegget i nabohuset. Han kan jo ikke være annet enn en innbruddstyv, tenker de, og ringer politiet. Kort tid etter kommer politiet til stedet, utløser bilalarmen ved et uhell og bruker megafon for å få mannen ut av huset. Det gjør han, men griper etter bilnøklene for å få stanset alarmen. "Han er bevæpnet", roper en stemme. Dermed braker det løs i en skytebonanza. Historien sier ikke noe om hvordan det går med den nye huseieren, for, ja, afroamerikaneren har kjøpt nabohuset, sier historien ingenting om. Meland bruker eksemplet godt og forklarer hvorfor vi bruker tankerammer hele tiden: "Hun ser ut som en advokat" osv. Han kaller vårt delvise, snevre bilde av virkeligheten "lommelykteffekten", fordi oppmerksomheten vår kun kan rettes inn mot en del av all den informasjonen vi til enhver tid overstrømmes av og ikke kontinuerlig kan bearbeide og analysere.

(For ordens skyld: Jeg fikk lov til å lese deler av boken før den ble utgitt og hadde stor glede av det, og jeg har fått et signert eksemplar. Det betyr ikke at bloggposten er "sponset", bare sånn at det er sagt. Jeg har ingen andre motiver for å skrive dette, enn å tipse om en virkelig god bok.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar