Har Internettet kommet for å bli?

Denne uken er jeg gjest på OECDs ministermøte om "The Digital Economy" i Cancun, Mexico. Møtet samler representanter fra myndigheter, næringsliv, fagbevegelse og sivilsamfunn fra alle OECDs medlemsland. Statssekretær Paul Chaffey er delegasjonsleder og skal holde innlegg for Norge.

I 1998 arrangerte OECD et tilsvarende møte i Canada. Den gang var temaet "The Information Highway" og dens 180 millioner internettbrukere. I dag er det 3 milliarder. Altså 3 % av verdens befolkning i 1998, 40% nå. OECD-direktør Andy Wyckhoff, som nylig var i Norge, trekker parallellen til måten bilen endret verden rundt 1900, men slår fast: Dette går mye fortere. Det er bare å feste setebeltene!

Nettet er i så stor grad en del av livene våre at vi glemmer hvor fort utviklingen har gått. Vi går nå med "bilene" i lommene våre, det er milliarder av dem (116 milliarder visstnok, om vi teller alt av sensorer), de er koblet sammen, og de genererer data som endrer alle former for produksjon og distribusjon. Noen av verdens aller største selskaper fantes ikke i 1998. Og mange innovasjoner overgår det vi kunne fantasere om for bare 18 år siden, mener Wyckhoff. Hvem kunne se for seg selvkjørende biler på veien eller digitale læreverktøy i skolen? Utviklingen har vært grensesprengende, og det er fascinerende å se hvordan det har endret både privatliv og samfunnsstrukturer.

Imidlertid må selv de mest hardbarkede teknologioptimistene erkjenne at nettet ikke bare gir muligheter, men også byr på problemer. Mange bekymrer seg for jobbene som forsvinner i takt med digitaliseringen. Andre for utfordringene knyttet til personvern og sikkerhet. Disse utfordringene (la oss kalle dem det) er kjernen i programmet OECD har satt sammen for disse dagene.

Et av høydepunktene på konferansen så langt var den tidligere svenske statsministeren Carl Bildts fremleggelse av arbeidet til Global Commission on Internet Governance, som han har ledet. Rapporten tegner tre mulige retninger for nettets videre utvikling:

1. A Dangerous and Broken Cyberspace: Kommisjonens worst-case scenario tegner et bilde av økende kriminalitet på nettet og nasjonale myndigheter som innfører lovgivning som delvis fragmenterer nettet, delvis krenker menneskerettighetene. Går det slik, vil nettet kollapse og mulighetene gå tapt fordi folk slutter å bruke det, skriver Bildt & co.

2. Uneven and Unequal Gains: I dette scenariet vil noen utelukkes og gevinstene ved nettet fordeles stadig mer ulikt mellom brukere, bedrifter og nasjoner. En verden av digitale "haves" and "have-nots". Handelsbarrierer, sensur mm. vil hemme flyten av produkter, tjenester, kapital og data - med innelukking, tapte muligheter og gradvis nedbremsing som konsekvens.

3. Broad, Unprecented Progress: Et energisk, levende og friskt nett er diagnosen i dette siste scenariet. Forutsetningen er et sikkert nett som er åpent for alle. Oppnår vi dette, mener kommisjonen at internettet kan gi menneskeheten historiske muligheter for tilgang til informasjon og kunnskap, vekst, utvikling og innovasjon - og økt sosial rettferdighet og respekt for menneskerettigheter.

Internettet har gitt oss en plattform for innovasjon, utvikling og vekst som verden aldri tidligere har sett. Den har én helt avgjørende ingrediens: Tillit. Tilliten til nettet påvirkes negativt når hackere lykkes i angrep, slik vi for eksempel har sett i USA der kundedata fra Target, Home Depot, eBay og LinkedIn nå er på avveie. Cyberangrep fra terrorister og kriminelle er ødeleggende, ikke bare for samfunnssikkerheten men også for folks opplevelse av trygghet. Myndigheter som driver inngripende overvåkning skader også tilliten til nettet.



I USA oppgir 46 % av husstandene at de avstår fra å bruke en eller annen nettbasert tjeneste pga. uro for personvern eller sikkerhet. Om vi slutter å stole på nettet, vil brukerne endre atferd og mulighetene bli færre. Rapporten er en oppfordring til alle lands myndigheter, teknologibedrifter og sivilsamfunnet om å jobbe sammen.

Nettverk må være åpne, data må kunne utveksles internasjonalt. Sikkerhet og personvern må være gjennomgripende, ikke komme som en ettertanke. Systemer må utvikles og designes med sikkerhet og motstandsevne i bunn. Og det enkelte lands myndigheter må opptre slik at de styrker, ikke svekker tilliten til nettet. Overvåkning må skje innenfor rettsstatens rammer, være nødvendig og proporsjonal. Kommisjonen påpeker også at selv om svimlende 3 milliarder mennesker er på nettet, gjenstår mer enn halve verdens befolkning. Å få ned barrierene må være et viktig mål for alle lands myndigheter.

Nettet er verdens viktigste infrastruktur og i ferd med å bli all annen infrastrukturs infrastruktur, slo Bildt fast under lanseringen. Nettet står ved en korsvei. Valg må tas. Å ikke gjøre noe, er også et valg. Endringene vi har sett hittil, er grunnleggende positive. Veien videre kan også være det. "Det er opp til oss", skriver kommisjonen - og mener garantert ikke Bildt og de 28 andre medlemmene.
LagreLagre