Digitalisering: Det gjøres mye i Norge, men andre land gjør mer.

Norge gjør det både imponerende godt og overraskende dårlig i sammenligningene OECD har gjort av status for den digitale økonomien i medlemslandene. Norsk næringsliv investerer under gjennomsnittet i FOU, mens vi ligger på verdenstoppen i bredbånds- og mobildekning, er ivrige private brukere av IKT og debuterer tidlig.

Nylig var jeg gjest på OECDs ministermøte om "The Digital Economy" i Cancun, Mexico. Møtet samlet representanter fra myndigheter, næringsliv, fagbevegelse og sivilsamfunn fra alle OECDs medlemsland. Statssekretær Paul Chaffey er delegasjonsleder og skal holde innlegg for Norge.

I 1998 arrangerte OECD et tilsvarende møte i Canada. Den gang var temaet "The Information Highway" og dens 180 millioner brukere. I dag er vi tre milliarder som bruker nettet. Altså 3 prosent av verdens befolkning i 1998, 40 prosent nå.

OECD-direktør Andy Wyckhoff, som nylig var i Norge, trekker parallellen til måten bilen endret verden rundt 1900, men slår fast: Dette går mye fortere. Det er bare å feste setebeltene.

Imponerende godt, overraskende dårlig

Statistikksamlingen "Digital Economy, Data Highlights" som ble presentert på ministermøtet viser blant annet at vår IKT-sektor representerer en veldig liten andel av samlet norsk verdiskaping.

Noen høydepunkter fra rapporten:

• 6. plass på oversikten over debutalder, mer enn 20% av norske 15-åringer var yngre enn 6 år da de først tok digitale verktøy i bruk.
• Og ser vi på 16-24-åringene er alle (100 %) på nett. Det gir dem en del delt førsteplass.
• Fire av fem nordmenn i alderen 65-74 bruker Internett. Det er fjerde best i OECD-området. Norske pensjonister er i verdenstoppen, hakk i hæl på Island, Danmark og Luxembourg.
• Nordmenn er også glade i e-handel: Basert på tall fra 2014 havner vi på bronseplass i andel av befolkningen som har kjøpt noe på nett. I en tilsvarende undersøkelse fra 2007 lå vi helt på topp, men er nå forbigått av Storbritannia og Danmark. 15 % av oss rapporter for øvrig at vi har kjøpt varer og tjenester med mobilen.

De mindre gode nyhetene

• IKT-næringen står for en overraskende lav andel av norsk verdiskaping. Oljen er sikkert en viktig forklaring på dette, men likevel: Vi ligger nesten nederst på tabellen, langt under OECD-snittet, i selskap med Mexico og Hellas. Korea topper, fulgt av Japan, Irland og - NB! - Sverige.
• Andelen av alle sysselsatte som jobber i IKT-sektoren er også under OECD-snittet. Under 3% av oss jobber i IKT-bedrifter. Det kan være mange forklaringer på dette, feks at store norske virksomheter - både store bedrifter og offentlige etater - har egne IT-avdelinger, men om ambisjonene er at IKT-næringen skal være et av beina Norge skal stå på fremover, er dette alarmerende.
• Kina er nå verdens største eksportør av IKT-varer, USA nest størst. Ser vi på eksport av IKT-tjenester, viser OECD-tallene at Irland er størst, fulgt av India, Tyskland og USA. Norge er også med her: Vi står for ca. 0,7 prosent av verdens tjenesteeksport.
• OECD har også innhentet tall på patentering av IKT. Norge ligger godt under snittet både i OECD og EU. Om patentering er et godt mål på innovasjon, kan saktens diskuteres, men det er ikke et godt tegn at vi ligger milevis bak våre naboer Sverige, også her.
• At norsk næringsliv investerer lite i forskning og utvikling, er kjent fra før. OECDs tall er fra 2013 og viser at vi ligger dårlig an, generelt og særlig når det gjelder næringslivets investeringer i IKT-relatert forskning og utvikling.

OECD-statistikken bekrefter et hovedbilde vi allerede sitter med: Nordmenn i alle aldre bruker teknologi privat, men vi har en todelt utfordring i norsk næringsliv. Skal Norge hente ut produktivitets- og innovasjonspotensialet i digitalisering, trenger vi en sterkere IKT-sektor, men norske bedrifter i andre sektorer og offentlig sektor må også prioritere investeringer i IKT høyere.

Det gjøres mye i Norge, men andre land gjør mer. Vi må øke takten.

Innlegget har tidligere vært publisert i Teknisk Ukeblads bidragsyternettverk.