Norske regioner ikke blant Europas ledende på innovasjon. Men to skiller seg positivt ut.

Mens alle våre naboland har minst en region i det innovative toppskiktet, har Norge ingen. Det er et av funnene i EUs ferske "Regional Innovation Scoreboard". To norske regioner skiller seg imidlertid ut som mer innovative enn landet ellers: Trøndelag og Oslo/Akershus.
  

Drømmen om California

Det er ikke få diskusjoner om innovasjon der det forgjettede land og "Silicon Valley" kommer opp som referansepunkt. Norske gründere retter ofte blikket dit, det samme gjør politikere. Ofte med god grunn. EUs sammenligning av regioner preges også av denne beundringen (misunnelsen) og reflekterer hvor sterkt Europa opplever å henge etter USA i innovasjon. Men hvordan står det egentlig til?

Basert på tolv kriterier: Store forskjeller og mindre innovasjon i Europa

Basert på 12 ulike kriterier - innen utdanning, forskning, patentering, SMB-bedrifter som driver produkt-/prosessinnovasjon, teknologieksport, kunnskapsintensive arbeidsplasser - viser det seg at Europas mest kreative og produktive regioner nå er Sør-England, Paris, Bayern og Nord-Jylland. Og at Europa er delt. Rapporten viser også, for første gang, nedgang i innovasjonsevne. Det gjelder også Norge. Våre mest innovative regioner har nedgang på hhv. 1 og 6 % siden rapporten kom sist, for to år siden.





Våre beste regioner: Oslo/Akershus og Trøndelag

Osloregionen og Trøndelag er de to norske regionene som kommer best ut i rapporten. Profilen for de to regionene er litt ulik. Begge scorer godt innen utdanning, men Trøndelag skiller seg ut på forskning. SINTEF og NTNU er nok hovedforklaringen på det. Kunnskapsintensive arbeidsplasser er kriteriet Osloregionen gjør relativt mye bedre på enn Trøndelag. Litt (ganske mye) forenklet, kan vi kanskje oppsummere det slik: Trønderne er for dårlige til å omsette kunnskap til næringsliv. Med all teknologi- og innovasjons kunnskapen de sitter på, hvorfor skapes det ikke flere bedrifter og arbeidsplasser? Osloregionen må lære seg å selge. Det blir ikke innovasjon av oppfinnelser alene, de må tas i bruk, produkter og tjenester må ut i markeder - gjerne internasjonale. Og resten av landet? Utgangspunktet er ikke håpløst, alle de andre regionene er "moderate innovatators", men veien opp i det europeiske toppskiftet er lang.

Innovasjon på norsk

"Slutt å dilte etter Silicon Valley" var overskriften på et innlegg av Silvija Seres i Aftenposten i februar. Hennes poeng er at norsk teknologi- og innovasjonspolitikk må ta utgangspunkt i norske forhold. Å lære av Silicon Valley gir mening, men ikke å kopiere. Seres påpeker at Norge har god digital infrastruktur, en høyt utdannet befolkning og at vi er blant verdens ivrigste privatbrukerne av digitale verktøy. Hun påpeker også vår viktigste utfordring: Å omsette kunnskap til nye produkter og tjenester. Det samme bildet tegner EUs nye undersøkelse. Vi scorer mye bedre på innsatsfaktorer som utdanning og forskning enn på det som skal komme ut i andre enden: Salg, markedsføring, produkt-/prosessinnovasjon, teknologieksport og kunnskapsarbeidsplasser. Etter min oppfatning, burde dette være et mye større tema i den politiske debatten: Hvor ofte hører vi om verdien av kunnskapsarbeidsplasser uten at ordet "statlige" kommer først? Hvor er de sterke stemmene som påpeker at Norge burde være storeksportør av teknologi? Og hvorfor er det å omsette kunnskap til arbeidsplassser - kommersialisering av forskning - fortsatt tema kun for spesielt interesserte?