Norske regioner ikke blant Europas ledende på innovasjon. Men to skiller seg positivt ut.

Mens alle våre naboland har minst en region i det innovative toppskiktet, har Norge ingen. Det er et av funnene i EUs ferske "Regional Innovation Scoreboard". To norske regioner skiller seg imidlertid ut som mer innovative enn landet ellers: Trøndelag og Oslo/Akershus.
  

Drømmen om California

Det er ikke få diskusjoner om innovasjon der det forgjettede land og "Silicon Valley" kommer opp som referansepunkt. Norske gründere retter ofte blikket dit, det samme gjør politikere. Ofte med god grunn. EUs sammenligning av regioner preges også av denne beundringen (misunnelsen) og reflekterer hvor sterkt Europa opplever å henge etter USA i innovasjon. Men hvordan står det egentlig til?

Basert på tolv kriterier: Store forskjeller og mindre innovasjon i Europa

Basert på 12 ulike kriterier - innen utdanning, forskning, patentering, SMB-bedrifter som driver produkt-/prosessinnovasjon, teknologieksport, kunnskapsintensive arbeidsplasser - viser det seg at Europas mest kreative og produktive regioner nå er Sør-England, Paris, Bayern og Nord-Jylland. Og at Europa er delt. Rapporten viser også, for første gang, nedgang i innovasjonsevne. Det gjelder også Norge. Våre mest innovative regioner har nedgang på hhv. 1 og 6 % siden rapporten kom sist, for to år siden.





Våre beste regioner: Oslo/Akershus og Trøndelag

Osloregionen og Trøndelag er de to norske regionene som kommer best ut i rapporten. Profilen for de to regionene er litt ulik. Begge scorer godt innen utdanning, men Trøndelag skiller seg ut på forskning. SINTEF og NTNU er nok hovedforklaringen på det. Kunnskapsintensive arbeidsplasser er kriteriet Osloregionen gjør relativt mye bedre på enn Trøndelag. Litt (ganske mye) forenklet, kan vi kanskje oppsummere det slik: Trønderne er for dårlige til å omsette kunnskap til næringsliv. Med all teknologi- og innovasjons kunnskapen de sitter på, hvorfor skapes det ikke flere bedrifter og arbeidsplasser? Osloregionen må lære seg å selge. Det blir ikke innovasjon av oppfinnelser alene, de må tas i bruk, produkter og tjenester må ut i markeder - gjerne internasjonale. Og resten av landet? Utgangspunktet er ikke håpløst, alle de andre regionene er "moderate innovatators", men veien opp i det europeiske toppskiftet er lang.

Innovasjon på norsk

"Slutt å dilte etter Silicon Valley" var overskriften på et innlegg av Silvija Seres i Aftenposten i februar. Hennes poeng er at norsk teknologi- og innovasjonspolitikk må ta utgangspunkt i norske forhold. Å lære av Silicon Valley gir mening, men ikke å kopiere. Seres påpeker at Norge har god digital infrastruktur, en høyt utdannet befolkning og at vi er blant verdens ivrigste privatbrukerne av digitale verktøy. Hun påpeker også vår viktigste utfordring: Å omsette kunnskap til nye produkter og tjenester. Det samme bildet tegner EUs nye undersøkelse. Vi scorer mye bedre på innsatsfaktorer som utdanning og forskning enn på det som skal komme ut i andre enden: Salg, markedsføring, produkt-/prosessinnovasjon, teknologieksport og kunnskapsarbeidsplasser. Etter min oppfatning, burde dette være et mye større tema i den politiske debatten: Hvor ofte hører vi om verdien av kunnskapsarbeidsplasser uten at ordet "statlige" kommer først? Hvor er de sterke stemmene som påpeker at Norge burde være storeksportør av teknologi? Og hvorfor er det å omsette kunnskap til arbeidsplassser - kommersialisering av forskning - fortsatt tema kun for spesielt interesserte?

Digitalisering: Det gjøres mye i Norge, men andre land gjør mer.

Norge gjør det både imponerende godt og overraskende dårlig i sammenligningene OECD har gjort av status for den digitale økonomien i medlemslandene. Norsk næringsliv investerer under gjennomsnittet i FOU, mens vi ligger på verdenstoppen i bredbånds- og mobildekning, er ivrige private brukere av IKT og debuterer tidlig.

Nylig var jeg gjest på OECDs ministermøte om "The Digital Economy" i Cancun, Mexico. Møtet samlet representanter fra myndigheter, næringsliv, fagbevegelse og sivilsamfunn fra alle OECDs medlemsland. Statssekretær Paul Chaffey er delegasjonsleder og skal holde innlegg for Norge.

I 1998 arrangerte OECD et tilsvarende møte i Canada. Den gang var temaet "The Information Highway" og dens 180 millioner brukere. I dag er vi tre milliarder som bruker nettet. Altså 3 prosent av verdens befolkning i 1998, 40 prosent nå.

OECD-direktør Andy Wyckhoff, som nylig var i Norge, trekker parallellen til måten bilen endret verden rundt 1900, men slår fast: Dette går mye fortere. Det er bare å feste setebeltene.

Imponerende godt, overraskende dårlig

Statistikksamlingen "Digital Economy, Data Highlights" som ble presentert på ministermøtet viser blant annet at vår IKT-sektor representerer en veldig liten andel av samlet norsk verdiskaping.

Noen høydepunkter fra rapporten:

• 6. plass på oversikten over debutalder, mer enn 20% av norske 15-åringer var yngre enn 6 år da de først tok digitale verktøy i bruk.
• Og ser vi på 16-24-åringene er alle (100 %) på nett. Det gir dem en del delt førsteplass.
• Fire av fem nordmenn i alderen 65-74 bruker Internett. Det er fjerde best i OECD-området. Norske pensjonister er i verdenstoppen, hakk i hæl på Island, Danmark og Luxembourg.
• Nordmenn er også glade i e-handel: Basert på tall fra 2014 havner vi på bronseplass i andel av befolkningen som har kjøpt noe på nett. I en tilsvarende undersøkelse fra 2007 lå vi helt på topp, men er nå forbigått av Storbritannia og Danmark. 15 % av oss rapporter for øvrig at vi har kjøpt varer og tjenester med mobilen.

De mindre gode nyhetene

• IKT-næringen står for en overraskende lav andel av norsk verdiskaping. Oljen er sikkert en viktig forklaring på dette, men likevel: Vi ligger nesten nederst på tabellen, langt under OECD-snittet, i selskap med Mexico og Hellas. Korea topper, fulgt av Japan, Irland og - NB! - Sverige.
• Andelen av alle sysselsatte som jobber i IKT-sektoren er også under OECD-snittet. Under 3% av oss jobber i IKT-bedrifter. Det kan være mange forklaringer på dette, feks at store norske virksomheter - både store bedrifter og offentlige etater - har egne IT-avdelinger, men om ambisjonene er at IKT-næringen skal være et av beina Norge skal stå på fremover, er dette alarmerende.
• Kina er nå verdens største eksportør av IKT-varer, USA nest størst. Ser vi på eksport av IKT-tjenester, viser OECD-tallene at Irland er størst, fulgt av India, Tyskland og USA. Norge er også med her: Vi står for ca. 0,7 prosent av verdens tjenesteeksport.
• OECD har også innhentet tall på patentering av IKT. Norge ligger godt under snittet både i OECD og EU. Om patentering er et godt mål på innovasjon, kan saktens diskuteres, men det er ikke et godt tegn at vi ligger milevis bak våre naboer Sverige, også her.
• At norsk næringsliv investerer lite i forskning og utvikling, er kjent fra før. OECDs tall er fra 2013 og viser at vi ligger dårlig an, generelt og særlig når det gjelder næringslivets investeringer i IKT-relatert forskning og utvikling.

OECD-statistikken bekrefter et hovedbilde vi allerede sitter med: Nordmenn i alle aldre bruker teknologi privat, men vi har en todelt utfordring i norsk næringsliv. Skal Norge hente ut produktivitets- og innovasjonspotensialet i digitalisering, trenger vi en sterkere IKT-sektor, men norske bedrifter i andre sektorer og offentlig sektor må også prioritere investeringer i IKT høyere.

Det gjøres mye i Norge, men andre land gjør mer. Vi må øke takten.

Innlegget har tidligere vært publisert i Teknisk Ukeblads bidragsyternettverk.