Professor Rattsøs isbøtte

Produktivitetskommisjonens første delrapport kan kanskje best beskrives som en bøtte med iskaldt vann, helt over et Norge som i mange år har hatt oljeinvesteringer som vekstmotor. Kommisjonens diagnoser er tøffe, men riktige og presise. Skal vi evne omstillingen vi har i vente, må vi begynne opprydningen etter velstandsfesten, bruke offentlige penger mer målrettet og koble utdanning, forskning, teknologi, innovasjon og næringsliv.

- Vi har hatt god råd, og pengene har gått lett, sa kommisjonsleder Jørn Rattsø som forklaring på gigantoverskridelser i offentlige investeringsprosjekter. Med modige utsagn som "byen er vekstmotorene", påpekning av at det er færrest politifolk på jobb når de kriminelle er mest aktive, og sin etterlysning av «en passe dose politisk brutalitet» hisset professoren på seg en del forsvarere av det bestående.

Det er grunn til å applaudere professorens klare tale. For er det en debatt vi trenger i Norge nå, er det nettopp denne.

50 prosent produktivitetsvekst med ny teknologi?

En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at IKT står for så mye som 42 prosent av produktivitetsutviklingen de siste årene. I sin digitale agenda slår EU fast at IKT-sektoren bidrar til hele 50 prosent av produktivitetsveksten. Kommisjonens analyser og forslag på teknologiområdet er gode, men de undervurderer fortsatt potensialet. Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker den frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Potensialet i helse- og omsorgssektoren er betydelig, men påpekingen understreker samtidig behovet for å se på produktivitetsgevinster fra IKT i alle sektorer.

Norge sløser med gode ideer

Norsk forskning holder høyt internasjonalt nivå, men vi mangler verktøy for å omsette gode ideer til nytt norsk næringsliv. Det er flott at kommisjonen ser dette. De anbefaler en sterk satsing på kommersialisering gjennom universitetenes teknologioverføringskontorer (TTO), koblet med sterkere tiltak for å mobilisere privat kapital inn i nye og kunnskapstunge næringer.  Abelia har presentert et forslag til en ny pre-såkornordning som adresserer nettopp dette behovet. Den bør lanseres allerede i revidert nasjonalbudsjett. Hva kan være viktigere enn at vi bruker vår offentlige og private rikdom til å bygge opp bærekraftige næringer som generasjonene etter oss skal leve av? 

Teknologiadopsjon, ja. Men vi må også ha en norsk IKT-næring med eksportpotensiale

Et litt svakt punkt i rapporten er synet på teknologiadopsjon. Det er riktig at et lite land som Norge må være i stand til å hente inn kunnskap og teknologi fra utlandet, men i en globalisert økonomi må Norge også bringe noe til torgs selv. At vi henter og tar i bruk internasjonale erfaringer er viktig, men norsk innovasjon er minst like viktig. Skal Norge være en interessant partner for de beste, må norsk næringsliv både være i front på enkeltområder og ha evne til å adoptere og videreutvikle kunnskap og teknologi utenfra. Skal vi leve av kunnskap, slik statsminister Erna Solberg riktig påpeker, må vi ha ambisjoner om å utvikle et næringsliv som ikke bare adopterer, men også eksporterer verdensledende teknologi.

Bedre offentlige anskaffelser

Hvert år kjøper det offentlige tjenester og produkter for over 430 milliarder kroner. Det er 15 prosent av bruttonasjonalproduktet og ca. 85.000 kroner per innbygger. I dag er offentlige innkjøp hovedsakelig basert på detaljerte løsningsbeskrivelser og kjent teknologi, mens de burde være forankret i en god problem- og behovsforståelse. Potensialet for besparelser er enormt, potensialet for innovasjon minst like stort. Den danske kommisjonen, som inspirerte til etablering av den norske, har gjort et grundig arbeid på offentlige anskaffelser. Skal vi øke produktiviteten i offentlig og privat sektor, er det avgjørende at vi gjør ting på nye måter. Offentlige innkjøp er et kraftig verktøy  og innovasjon koster ikke mer. Tvert imot: Bedre innkjøpsprosesser vil gi lavere kostnader og bedre løsninger, det vil fremme nytenking og samtidig bidra til utvikling av nytt norsk næringsliv.

Neste fase: Digitalisering, kommersialisering og offentlige innkjøp

Etter første fase kan Finansdepartementet presisere kommisjonens mandat og kommisjonen kan velge å følge opp ulike områder i egne delrapporter. Det bør de gjøre. Vår anbefaling er at de starter med de tre områdene der produktivitetsgevinstene på lang sikt kanskje er aller størst: Digitalisering, kommersialisering og offentlige anskaffelser.

Bloggposten er en forkortet versjon av et innlegg på E24. 

Produktivitet: Digitalisering aller viktigst

I dag la Produktivitetskommisjonen frem sin første rapport. Det er oppmuntrende lesning, for kommisjonen gjør gode analyser, men de undervurderer fortsatt potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering. I tillegg peker kommisjonen på behovet for å hente kompetanse fra utlandet. Det er viktig og nødvendig, men Norge må ha større ambisjoner: Å utvikle teknologibedrifter som både bidrar til økt produktivitet her i landet og samtidig har globalt eksportpotensiale. 

Det er klar sammenheng mellom produktivitet og digitalisering:

• En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at digitaliseringen i stor grad har drevet produktivitetsutviklingen de siste 20 årene. IKT stod for 32 prosent av den svenske produktivitetsutviklingen i perioden 1995–2005, og dette økte til 42 prosent i perioden 2006-2013.
• Perspektivmeldingen fra 2013 trekker fram IKT som en vesentlig årsak til Norges sterke produktivitetsvekst på 1990-tallet. 
• Finansnæringen har siden 2000 hatt en produktivitetsvekst på 4,5 prosent, og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft. 
• DnB har antydet at de trenger minst 6.000 flere årsverk om de skulle levert dagens tjenester uten digitalisering. 
• Norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer fire plasser til en 11. plass av totalt 148 land i World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne.

Produktivitetskommisjonen ble oppnevnt av Regjeringen i februar 2014 for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. I den første delrapporten som ble lagt frem i dag, har kommisjonen vurdert produktivitetsutviklingen og identifisert områder med særlige utfordringer.

Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker de frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Det er bra, og understreker at kommisjonen burde gjennomføre et arbeid for å se på hvilke produktivitetsgevinster IKT kan ha i alle sektorer.

Kommisjonens påpekning av gigantoverskridelser på større offentlige anskaffelser er også bekymringsfull. Vi må tenke annerledes på hvordan større anskaffelser gjennomføres. Abelia foreslår at kommisjonen utreder muligheten for å avsette noen av midlene i offentlige anskaffelser til forskning og innovasjon der dette kan være relevant. Det kan gi billigere og bedre løsninger for det offentlige, gi nye løsninger til gamle problemer, øke norsk kunnskapsnivå, samt gi et internasjonalt konkurransefortrinn til norske selskaper.

Skal vi lykkes med å videreutvikle en IKT-næring som både kan bidra til vesentlig økt produktivitet her i landet og har globalt eksportpotensiale må myndighetene også ta tak i utfordringene på kapitalsiden for selskaper i tidlig fase og samtidig styrke IT-utdanningen i Norge.

Alt i alt: En god start for kommisjonen. Terningskast 4.

Hva fikk ranerne med seg? Ca. 3.000 milliarder.

Cyberkriminalitet utgjør en stadig større trussel. Norsk forskning og næringsliv har forutsetninger for å ta en lederposisjon på ikt-sikkerhet, men først har vi et etterslep å ta igjen.

Den som ranes på åpen gate, er smertelig klar over hva som skjer. Den som ranes for like store eller større verdier på nett, er det oftest ikke. Ifølge Næringslivets sikkerhetsråds mørketallsundersøkelse har én av to norske bedrifter opplevd dataangrep, men bare en av 20 vet om angrepene.

Velmenende næringsdrivende, offentlige virksomheter og privatpersoner er ikke alene på nettet. En rapport fra Center for Strategic and International Studies anslår at nettkriminalitet koster verdensøkonomien svimlende 3.000 milliarder kroner årlig. Det åpne digitaliserte samfunnet er sårbart. Mye av skaden skyldes skjødesløshet med grunnleggende sikkerhetstiltak, men den samfunnsmessige tenkingen om beredskap må også tilpasses et nytt landskap.

Forskningsdirektør Morten Irgens ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier det slik: Cyberspionasje og tyveri av immaterielle rettigheter, av åndsverk, er den største overføring av velstand i menneskehetens historie.

For mer enn to år siden advarte en internasjonal ekspertkomité ledet av professor Jan Hesthaven ved Brown University: Norges manglende kunnskap på feltet må anses som hovedårsaken til sårbarheten. Komiteen konstaterte at gjentatte råd om å investere i forskning ikke er blitt fulgt og påpekte at sikkerhet i it-systemer må være sentral i et nytt forskningsprogram for samfunnssikkerhet og risiko.

På kort sikt er det aller viktigste å få på plass midler til forskning på. Næringslivet finansierer noe gjennom forskningsgruppen på Gjøvik, men det er ikke nok. Som landets øverste sikkerhetsmyndighet bør Justisdepartementet allokere forskningsmidler til åpen forskning på sivilsamfunnets sårbarhet og sikkerhet gjennom Forskningsrådet.

Teknologien er også del av løsningen. Oppdaterte verktøy er avgjørende, men ikke tilstrekkelig. I møte med et nytt kriminalitetsbilde er det også viktig med oppdaterte rutiner og bevissthet. Truslene kan komme både utenfra og fra utro tjenere innenfra, men ofte handler det om at folk mangler kompetanse og gjør enkle feil: Åpner et vedlegg fra ukjent adressat, ukritisk deler informasjon, glemmer eller misforstår noe. Alle seriøse norske virksomheter jobber systematisk med HMS. Informasjonssikkerhet må bli en del av dette arbeidet.

Høyteknologisk næringsutvikling står høyt på den politiske agendaen. Som konsekvens av våre ryddige samfunnsforhold, den høye grad av tillit vi nyter internasjonalt og våre sterke teknologimiljøer, har vi forutsetninger for å utvikle kompetanse og løsninger innen ikt-sikkerhet som verden vil ha behov for. Det vil ikke skje av seg selv.

Vi må begynne med å ta igjen etterslepet, men dersom Norge satser på forskning og innovasjon på dette området, legger vi også grunnlaget for å omsette kunnskapen til ettertraktede produkter og tjenester, og kan trekke veksler på et av våre konkurransefortrinn: At vi er til å stole på.

Bloggen er en forkortet versjon av et innlegg i Computerworld.

Bredbånd er like viktig som vei, men 428 måter å grave grøft?

Etter 10-15 år med diskusjon om den såkalte "graveforskriften", har vi fortsatt et regime i Norge som i ytterste konsekvens innebærer at vi har 428 måter å grave grøft på - en for hver av kommunene i landet. Det er også enorme variasjoner i prisen på bredbåndsutbygging. Kostnaden for å framføre fiber i norske kommuner varierer mellom kr. 22 og kr. 2.000. Det er behov for opprydding og nasjonale standarder. Alternativet er et voksende skille, for befolkning og næringsliv, mellom kommuner som legger til rette for bredbåndsutbygging og de som ikke gjør det.

For 20 år siden, hvem hadde trodd at vi kunne koble oss på verdensveven uten klagesangen fra modemet ved siden av? Mulighetene bredbånd har gitt oss er enorme. Mange av oss er skjemt bort med høy hastighet og enkel tilgang. I store deler av landet er imidlertid ikke slik nødvendig infrastruktur for folk og næringsliv tilgjengelig. Sørlandskysten, høyfjellet og flere tettsteder i innlandet er områder som mangler bredbåndtilgang. Her er du avhengig av mobilnettet. Hvis alt som står på dagsorden er å lese avisen og sjekke været, er det kanskje nok. For næringsvirksomhet trengs det mer kraft. Bredbånd handler ikke om underholdning og tidsfordriv, det utgjør også grunnmuren for digital innovasjon og verdiskaping.

EU har ambisiøse mål når det kommer til bredbåndsdekning. I deres digitale agenda er målsettingen klar: Alle europeere skulle ha bredbånd innen 2013, og alle skal ha tilgang til hastigheter over 30 Mbps og halvparten ha internettilgang over 100 Mbps i 2020. Dette var de kravene de så seg nødt til å stille for å sikre at alle personer har tilgang til innhold og tjenester hvor de måtte ønske det. Det er det som må til for å legge fundamentet til fremtidenes digitale samfunn. Ved utgangen av 2013, hadde 97 % av norske husstander tilgang på fast bredbånd. Det er samme nivå som for EU som helhet. I mindre sentrale strøk (“rural areas”), var andelen 87 % i Norge, sammenlignet med 90 % i EU. Rapporten er ikke noe «europamesterskap». Det er gode grunner til at Norge bør gjøre det bra i sammenligning med et EU som inkluderer land som Romania og Bulgaria (som ligger helt nederst i flere av statistikkene).

Bedrifter med bredbånd opplever raskere vekst og ansetter flere. Det viser en en studie gjennomført i USA og Canada, som sammenlignet bedrifter med og uten tilgang på bredbånd.

Full bredbåndsdekning i Norge er mulig. Det krever at de som sitter med beslutningsmyndighet skjærer igjennom og prioriterer. Bredbåndsutbyggingen har de siste årene vært preget av mangel på politisk koordinering. Teleutbyggingen har Samferdselsdepartementet tatt seg av, mens Justisdepartementet har hatt ansvaret for nødnett. Det digitale bakkenettet ligger under Kulturdepartementets område, og bredbåndsutbyggingen lå under Fornyingsdepartementet, frem til det etter regjeringsskiftet ble flyttet til Samferdselsdepartementet. 

Bredbånd er like viktig som vei. Regjeringen har en sterk satsing på samferdsel når det dreier seg om fysisk forflytning, men har ikke tatt tilsvarende nasjonale grep når det gjelder utviklingen av det digitale. Det passer dårlig med visjonen om et moderne og effektivt Norge.

Bloggposten er delvis basert på et innlegg i Telenors "Status Teknologi Norge 2014".

Innovasjonsfrokost med Kongsberg Gruppen: Guy Kawasakis tipunktsprogram for innovasjon

- Vi må løfte blikket, nå bygger vi Norge 6.0, sa konsernsjef Walter Qvam da han åpnet  Kongsberg Gruppens frokostseminar med Guy Kawasaki i dag (13. januar 2015). - Innovasjon er ikke bare en viktig drivkraft for økonomisk vekst og velstandsutvikling, men også for vår evne til å løse globale utfordringer knyttet til miljø, ressursutnyttelse og stabilitet.

Walter Qvam: - Nå bygger vi Norge 6.0.

Jeg er helt enig. Innovasjon - å skape noe nytt, gjøre ting på en annen og bedre måte - blir helt avgjørende fremover. Spørsmålet er hvordan. 

I think there is a world market for maybe five computers.

Thomas Watson, Chairman, IBM, 1943 

There is no reason why anyone would want a computer in their home.

Ken Olsen, Founder, Digital Equipment Corp., 1977 

Guy Kawasaki er en kjent, nærmest legendarisk foredragsholder. Han var sentral i oppbygningen av Apple og har utgitt ni bøker om ledelse og innovasjon.  Hans ti punkter om innovasjon er verdt å dele. 

1. "Make meaning": Innovasjon starter med et genuint ønske om å gjøre verden bedre. Er ambisjonen kun å tjene penger, vil du ikke lykkes. Apple var drevet av et ønske om å gjøre computere til allemannseie. Det fikk de til. Slik de "demokratiserte" teknologien, har Google demokratisert tilgang på informasjon og Ebay handel. 

2. "Make mantra": Såkalte «mission statements» fungerer sjelden, sa Kawasaki. De er ufokuserte og altomfattende setninger gir liten mening. Han brukte fast-food-kjeden Wendys misjon som eksempel: «To deliver superior quality products and services for our customers and communities through leadership, innovation, and partnerships.» - Når jeg tar med mine barn på Wendys, for å spise burgere og chips, går ikke tankene til ledelse, innovasjon og partnerskap, sa Kawasaki. - Hvilken virksomhet kunne ikke hatt Wendys "mission statement"? Hvorfor sier de ikke heller: "Healthy fast food"? 

3. "Jump to the next curve": Historien er full av eksempler på virksomheter som ikke har villet eller evnet å ta spranget videre. På 1800-tallet ble isblokker fra innsjøer brukt til å kjøle ned matvarer. De som kuttet og solgte isen levde godt, inntil ny teknologi - først en isbil, deretter kjøleskapet - erstattet dem. Hadde "isblokkbedriftene" forstått seg selv som leverandører av nedkjølt mat, ikke som isblokkkuttere, hadde de kanskje snudd seg rundt og selv utviklet den nye teknologien. I stedet gikk de glipp av mulighetene. 

4. "Roll the dice": De virkelig gode produktene er intelligente (de løser problemet) og flytter makt. Kawasaki viste til en app som gjør det mulig for kunden å slippe kø og være garantert sitteplass. Eksemplet er nok bedre i USA enn i Norge, der vi har hatt slike systemer lenge, men poenget er uansett godt. 

5. "Don't worry, be crappy": Har du utviklet et genialt produkt, få det ut i markedet! "Ship a revolution with elements of crappiness" fremfor å teste videre inn i evigheten for å være 100 % sikker på å unngå feil. I designfaget kalles dette "launch and learn". 

6. "Let 100 flowers bloom": - Jeg har lånt dette fra Mao, sa Kawasaki, men ser ikke at han implementerte det. Poenget er å la ideene blomstre, ikke skyte dem ned for tidlig, la folk få utvikle muligheter, utvikle takhøyde, belønne "galskap". 

7. "Polarize people": Det er ikke farlig om alle ikke elsker produktet ditt - det som er farlig er likegyldighet. 

8. "Churn baby, churn": Det er ok å ha crappiness, men det er ikke ok å forbli crappy. Versjon 1.0. må bli versjon 1.1., 1.2. osv. Innovasjon er ingen hendelse, det er en prosess.

9. "Niche thyself": For å lykkes, må ideen både være unik og gi høy verdi. Å flytte salg av hundemat til nettet, var ingen slik ide, ifølge Kawasaki. Da leverandørene av hundemat kom på nett, baserte de sitt konsept på lavere innkjøpskostnader - de kuttet ut butikkene - men måtte ta det igjen på transportkostnader. Å kjøpe noe online, 3D-printere, smarte biler derimot, det er produkter som virkelig er innovative. 

10. "Perfect your pitch": 10 sider, 20 minutter, fontstørrelse 30. Gjør det kort og godt. 

Som et bonuspunkt, la Kawasaki til et viktig nr. 11: "Don’t let the bozos grind you down": Selv "vinnere" kan ta feil. De farlige kritikerne er ikke de uopplyste, men dem som fremstår som om de kan noe. Som sitatene lenger opp viser, er historiebøkene fulle av dem. Digital-sjefen som mente computere aldri kom til å bli noe folk ville ha hjemme og IBMs toppsjef som mente verdensmarkedet for computere var 5 - fem - stykker, for å nevne noen. I ettertid er det lett å se at de tok feil, men der og da...?!

Et tidligere foredrag av Kawasaki ligger forresten på YouTube, om du skulle ha lyst til å få med deg noen av punktene hans.