Abelia foreslår ny pre-såkornsordning: Vi må gjøre mer av det som virker

I dag kom Revidert Nasjonalbudsjett (RNB). Regjeringen øker støtten til gründere og nyskaping med 30 millioner. Det er ikke mye penger, særlig ikke i lys av at regjeringen prioriterer ca. 200 millioner til avgiftslettelser på båtmotorer og taxfreesalg av alkohol og tobakk. Men det er et positivt signal, som gir håp om en skikkelig satsing når det virkelig gjelder: I statsbudsjettet for 2015.

Kompetanse + kapital = nytt næringsliv
 
Statens rolle i utviklingen av nytt næringsliv, må være å utløse privat investeringsvilje.En hovedutfordring for nye bedrifter med stort potensial, er tilgang på risikovillig kapital i den aller første fasen. Det norske skattesystemet gjør det i dag mer lukrativt å investere i oljesektoren eller i eiendom enn i nytt næringsliv. På et tidspunkt skal vi leve av noe annet enn olje og gass i Norge. Et av de viktigste spørsmålene våre politikere bør stille seg er hvordan de kan bidra til å legge grunnlaget for nytt næringsliv.

Bedrifter som kan utgjøre kjernen i dette nye næringslivet, må ofte gjennom en "dødens dal" - en periode der utgiftene er store, men hvor de fortsatt ikke har inntekter. Noen - nei, mange - vil ikke ikke bli levedyktige bedrifter, men skal vi lykkes med noen, er det viktig at mange forsøker.
 

Vel så viktig som kapital, er tilgang på kompetanse.Det er budskapet fra innovasjonsselskapene Abelia organiserer, og et av hovedbudskapene i en rapport Civitas Villeman Vinje skrev etter å ha intervjuet mer enn 50 av dem som jobber med dette fagfeltet.

Sløser vi med kunnskapen?

I dag arrangerte Abelia og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) konferanse med dette som tema. Representanter fra Forskningsrådet og SIVA hadde gode nyheter: Norsk forskning blir stadig bedre. Norge vinner ikke noe mesterskap i innovasjon, vi er bare på 17. plass på EUs Innovation Scoreboard, men på delkriterier knyttet til forskning, gjør vi godt.

Å ikke ta gode forskningen over i kommersiell utvikling, er å sløse med kunnskap. Det er flott at Norge bruker mange offentlige milliarder på forskning hvert år, men et stort tankekors at den samlede statlige innsatsen på kommersiell utvikling av de beste forskningsresultatene er kun ca. 55 millioner. Det høres ikke fornuftig ut, skrev Karl Klingsheim og Odd M. Reitevold fra NTNU i et innlegg i Dagens Næringsliv 6. november. De har helt rett. Det er ikke fornuftig.

Abelias forslag: Matchingordning

Så, hva bør staten gjøre? I dag foreslo Abelia en ny modell: En såkalt pre-såkornordning. 

Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med en såkornfondordning for TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. Vårt forslag er et svar regjeringen kan gi på denne utfordringen. Vi mener det vil være riktig og klokt å etablere en ordning der det offentlige matcher private investeringer i tidlig fase. Rammen vi foreslår er 500 mill. Det mener vi er et moderat nivå. Den rødgrønne regjeringen hadde ambisjoner om å satse flere milliarder på liknende satsinger.

Vi har forresten ikke funnet på dette helt selv. Kombinasjonen av inkubatorer med privat risikokapital fra erfarne gründere har vært en suksess i USA og Israel. Oslotech's Founder's Fund er et eksempel fra Norge.  Med en offentlig matchingsordning i pre-såkornfasen vil slike initiativer kunne investere i dobbelt så mange selskaper og øke sjansen for at noen blir store, globale virksomheter. "3 % av norske gründere står for 60 % av veksten", sa Hans Martin Vikdal fra Innovasjon Norge på konferansen i dag.

Tenk om vi kunne økt det til 4 %. Det er mulig. I dag utnyttes ikke mulighetene. NTNUs Technology Transfer as kunne alene rapportere om 578 konkrete ideer for kommersialisering i 2013. De hadde ressurser i å utvikle bare litt over halvparten (318) av disse. Av disse, ble 61 med i konkurransen om statlige midler, gjennom programmet Forny 2020. NTNU-miljøer omtalte de 61 gjenværende slik: "Alle har allerede produsert grensesprengende forskningsresultater. Men skal disse resultatene utnyttes kommersielt, må teknologien verifiseres i en industriell kontekst og markedsorienterte forretningsmodeller må etableres."

Vår konklusjon er enkel: Vi må gjøre mer av det som virker.