Universitetet i Oslo har etablert nye avtaler om utdanningssamarbeid med Russland. Det er det grunn til å applaudere. For i tillegg til alt annet, er studentutveksling og åpen kommunikasjon mellom læresteder viktig for å styrke demokratiske krefter i et land der rettstaten, menneskerettighetene og demokratiet er under angrep. "Akademisk samarbeid bygger tillit", skriver UiO-rektor Ole Petter Ottersen på sin blogg, og slår fast at det "mer enn noen gang er viktig å styrke de akademiske forbindelsene med Russland".
Amnesty tegner på sine hjemmesider et mørkt bilde av utviklingen i nabolandet vårt. Krisen i Ukraina har styrket de nasjonalistiske kreftene i Russland. Aggresjonen på Krim og Putins bruk av begrepet ‘Novorossiya' (Nye Russland) er urovekkende. Men utviklingen er ikke ny. Sivilsamfunnet i Russland har vært under press i flere år. Stadig nye lover har redusert ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten. Menneskerettighetsforkjempere utsettes for forfølgelse, det samme gjør journalister. Frivillige organisasjoner som samarbeider med utenlandske, må registrere seg som "utenlandske agenter", utsettes for vilkårlige husransakelser, ilegges bøter og må i mange tilfeller innstille virksomheten. Nylig kom regler for bloggere, som kraftig begrenser russernes muligheter til å bruke internett. Målet er åpenbart å få (også) internettet inn under myndighetenes kontroll. I den offentlige debatten i Russland er homo- og muslimhets og angrep på Vest-Europa og utbredt. Demonseringen av det nye regimet i Ukraina er like illevarslende. Hans-Wilhelm Steinfeld har skrevet tankevekkende om utviklingen i Russlands forhold til Ukraina, og om hvordan Putin bejubles av høyreekstreme krefter. Da jeg var medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling fra 2009-13, så vi begynnelsen på denne utviklingen. Russland har tatt skritt etter skritt vekk fra fellesverdiene som Europarådet bygger på. Den økende forfølgelsen av landets homofile er et trist eksempel: Civita-notatet om Putinregimets bruk av homofiendtlighet som politisk strategi for å bygge innen- og utenrikspolitiske allianser, som jeg var med på å skrive, forsøker å gi en beskrivelse av dette.
At Universitets- og høgskolerådet har definert Russland som et av åtte prioriterte land innen forskning og utdanning, og at UiO har fått på plass to nye avtaler med russiske universiteter, er gledelig nytt. Samarbeid innen forskning og utdanning er verdifullt i seg selv, men også viktig i et større bilde. Det er ikke så mye Norge kan gjøre med aggressiv russisk propaganda og ny lovgivning som river ned grunnpillarene i det russiske demokratiet, men vi kan gjøre noe: Vi kan f.eks. gi russiske studenter og akademikere muligheter. Det bør vi gjøre. Og vi bør ha høye ambisjoner: Jo flere russere som kommer til Norge for å ta utdanning, forske eller jobbe, jo bedre er det. Det vil styrke både våre og deres utdanningsmiljøer, det vil gi norsk næringsliv tilgang på viktig kompetanse, og det kan bygge broer og styrke kreftene som utfordrer ensrettingen i Russland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar