Produktivitetskommisjonens leder Jørn Rattsø: Produktivitetsveksten er avgjørende for vår fremtidige velferd. |
Siden 1990 har produktiviteten i Norge, regnet som produksjon pr. time, økt med 55 %. Til sammenligning har den økt med 52 % i Sverige, 50 % i USA, 41 % i Tyskland og 33 % i Danmark. Begynner vi å måle senere, ser bildet litt annerledes ut. USA har høyere produktivitetsvekst enn Norge (og de øvrige landene) fra 2000. Regnet fra 2005 har USA også gjort det best, men også Tyskland scorer bedre enn Norge om dette er startåret. Kommisjonen er satt ned av regjeringen for å kartlegge og analysere årsakene.
1. Norge er ingen råvareøkonomi, vi lever av kunnskap
Min første oppfordring til kommisjonen var å se på forskningen som Torger Reve og Amir Sasson ved BI har gjort: "Et kunnskapsbasert Norge". Prosjektet gikk dypt inn i data om ulike norske næringer og konkluderte med at vi kun har tre næringer med potensial til å utvikle seg til såkalte "globale kunnskapsnav": offshorebasert næringsliv (hovedsakelig leverandør- og serviceindustrien), maritim sektor og sjømat. I tillegg peker Reve og Sasson på kunnskapsnæringene som helt avgjørende for denne verdiskapingen, dvs. næringer som muliggjør én eller flere av de tre første. Altså: finans, it og kunnskapsbaserte tjenester. Disse får nesten ingen politisk oppmerksomhet.
Reve og Sasson tar livet av en utbredt klisjé: Norge er ingen "råvareøkonomi". Sluttproduktet er kanskje olje, gass eller fisk, men det er arbeid, kunnskap og teknologi som har gjort det mulig å skape verdier av ressursene. Det mer enn råolje som har bidratt til at du kan fylle bensin på tanken: Forskning, teknologi, kunnskap og arbeidsinnsats har vært avgjørende deler i en sammensatt kjede av aktiviteter.
Produktivitetskommisjonen må se på produktivitet i den såkalte
private tjenestesektoren isolert, ikke som "bransje", men se på
muliggjørerrollen ("enabler") denne type virksomhet har for økt
produktivitet i andre samfunnssektorer, både øvrig næringsliv og offentlig
sektor. Den danske kommisjonen, som har inspirert den norske, har skrevet
en egen rapport om kunnskapsbaserte tjenester (kunnskapsnæringen). Det bør
Rattsø & co også gjøre.
2.
Innovasjon, ikke løpe fortere og fortere
Kunnskapsminister
Torbjørn Røe-Isaksen har sagt det godt: "Lyspæren var ikke resultat av en
gradvis utvikling av stearinlyset". På samme måte oppsto ikke e-post som
resultat av at postbudene løp fortere og fortere. Nye måter å gjøre ting på, ny
teknologi - innovasjon - er en helt avgjørende driver for økt produktivitet.
Bleien
som "sier fra" når den er full, er et eksempel på en innovativ løsning som både kan gi
store besparelser og høyere kvalitet i omsorg. Framfor at en hjelpepleier må
reise ut til en hjemmeboende dement, låse seg inn i huset og vekke den
hjelpetrengende, for å sjekke om bleien er full, kan en nettbasert sensor gjøre jobben.
Det betyr at de omtalte "varme hendene" i omsorgssektoren kan brukes
på faktiske omsorgsoppgaver, men bidrar samtidig til en løsning som gjør livet
bedre for den som trenger omsorg. Slike løsninger trenger vi mange av.
I
debatter om produktivitet får man lett inntrykk av at folk - hjelpepleiere,
postbud og alle andre - skal løpe fortere og fortere, men perspektivet må
utvides: Det må også handle om innovasjon. Mitt andre innspill til kommisjonen
var å se på behovet for en sammenhengende, helhetlig politikk for innovasjon i Norge.
Faktum er at Norge sløser med gode ideer,
slik jeg skrev om for noen dager siden. Et eksempel: Av 578 forskningsbaserte
ideer som var klare for kommersialisering ved NTNUs TTO, var det kun 61 som
gikk videre. Hva med alle de andre?
3.
IKT = 50 % av all produktivitetsvekst
Mitt tredje innspill til Produktivitetskommisjonen
var å sette seg inn i EUs digitale agenda. Den slår fast at IKT-sektoren utgjør 5 % av europeisk BNP, men bidrar til hele 50 % av
produktivitetsveksten i EU (20 % direkte, 30 % gjennom IKT-investeringer i
andre sektorer). Er det grunn til å tro at dette også er riktig for
Norge? Ja.
Det er
påfallende at IKT kun nevnes helt avslutningsvis i mandatet for
Produktivitetskommisjonen. Og det blir helt galt om IKT blir behandlet som en
"sektor" på linje med varehandel og kraftbransjen, ikke som et
verktøy for økt produktivitet i alle deler av det norske samfunn. I fjor la
Rigmor Aasrud fram den daværende regjeringens digitale agenda for Norge.
Ambisjonene derfra går rett inn i det produktivitetskommisjonen bør se på.
Digitalisering kan ikke være tema for "IKT-bransjen" alene.
Blant
de prioriterte områdene i EUs strategi er utvikling av et digitalt indre
marked, allmenn tilgang til bredt bredbånd, styrking av sikkerheten på nettet
og digitale rettigheter. En av utfordringene er at Europa fortsatt er et
lappeteppe av nasjonale regler. EU vil fjerne regulatoriske hindringer. Norge
må være en medspiller i tilpasningen av regelverkene.
4.
Offentlige innkjøp - et viktig verktøy
Et av
Vibeke Hammer Madsens hovedpoenger i dag, var at det ikke finnes en privat og
en offentlige tjenesteytende sektor. Hun har rett: Tjenester ytes både til det
private og det offentlige. Faktisk er det offentlige den aller viktigste kunden
i Norge. Den makt og de muligheter som ligger i offentlige innkjøp må staten
bruke bedre. Det vil gi lavere kostnader, bedre løsninger, fremme nytekning og
innovasjon, og samtidig ivareta viktige politiske formål, som å bidra til
lavere klimautslipp eller fremme etisk handel.
Hvert år
kjøper det offentlige tjenester og produkter for 400 milliarder. Det er 15 % av
BNP og hele 80.000 kr. pr. innbygger. I dag skjer offentlige innkjøp på basis
av detaljerte løsningsbeskrivelser, basert på kjent teknologi, framfor godt
forankret problem- og behovsforståelse. Dette er et også tema kommisjonen må se
på. Skal vi øke produktiviteten i offentlig og privat sektor, er nye måter å
gjøre ting på avgjørende. Det behøver ikke koste mer. Tvert i mot.
5. Satse
på utdanning: Lære å lære
Når
Finansdepartementet beregner verdien den norske nasjonalformuen
utgjør oljen - den vi har tatt opp og satt verdeien av i Pensjonsfondet
+ de reservene som fremdeles venter på å bli tatt ut - under 10 %.
Hele 82 % er verdien av nåværende og fremtidig arbeidsinnsats.
Kilde: Finansdepartementet og SSB.
|
Norge
har behov for en
bred satsing på utdanning. Det er viktig at vi utdanner spesialister på
fagområder vi vet blir
viktige (som teknologi), men det er også viktig at alle får solide
basisferdigheter. Teknologi blir stadig viktigere i alle yrker.Dagens sak i NRK om store forskjeller i
IKT-utstyr og holdninger til bruk av IKT i undervisning, er urovekkende lesing.
Norske kommuner bør se til Drammen. "I mine øyne er kanskje den viktigste
gevinsten vi får av IKT-satsingen at elevenes motivasjon og arbeidseffektivitet
økes. Disse gode verktøyene gjøre dem klare til å møte et arbeidsliv ingen av
oss kan spå hvordan vil være", sier en av lærer på Marienlyst skole Per
Christian Knøvl Rasmussen til NRK. Kvalifiserte lærere, velfungerende
utstyr og riktig bruk blir helt avgjørende. Digital kompetanse kan ikke være et
gode forbeholdt få.
«Det
norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større
enn verdien av oljeformuen», sa daværende statsminister Jens
Stoltenberg i en nyttårstale for et par år siden. I årets tale påpekte statsminister Erna Solberg at det er kunnskap som er
fremtidens olje. De har rett.Dagens
barn vil møte utfordringer vi ikke kjenner til. Det må vi likevel forberede dem
på. Det kanskje aller viktigste for å fremme produktivitet i et lengre
perspektiv, er at barn lærer å lære.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar