Bedre omsorg: Å holde næringslivet på avstand - med pølseklype - er ikke veien å gå.

Skal Norge håndtere eldrebølgen på en måte som sikrer den enkelte av oss verdighet og god omsorg, må vi tenke annerledes. Utviklere av helse- og omsorgsteknologi er en viktig del av løsningen på Norges langsiktige utfordringer. Norge har alle forutsetninger for å være et foregangsland innen velferdsteknologi, men vi er det ikke. Faktum er at norskutviklet teknologi tas i bruk i andre land, og at nyvinninger og muligheter går kommunene og staten hus forbi.

Tarje Bjørgum, som er fagsjef for IKT og digitale næringer i Abelia, sier det som det er i et intervju med E24 i dag (28. september 2014): "For strenge innkjøpsregler gjør at bedrifter som satser på velferdsteknologi ikke slipper til med sine løsninger i den offentlige eldreomsorgen, som dermed går glipp av viktig innovasjon."

Det er ikke pengemangel som er problemet. Det finnes løsninger som både ville gitt store besparelser og samtidig bedre kvalitet og større trygghet og frihet for den enkelte.

Bleien som sier fra når den er full, finnes på markedet, men den er ikke tatt i bruk i norske kommuner. Som resultat bruker hjemmetjenester og sykehjemsansatte tid til å sjekke om tomme bleier må skiftes, når de kunne brukt den samme tiden til å gi reell omsorg. "Smarte hus" - med fallsensorer og alarmer, anledning til å kommunisere med helsepersonell ved behov osv. - gjør at folk kan bli boende hjemme lenger. De finnes i Norge, men kun som små pilotprosjekter. Om teknologien tas i bruk, vil det offentlige kunne spare store beløp på at folk slipper å flytte på sykehjem (en sykehjemsplass koster ca. 900.000 pr. år), men viktigere: Den enkelte vil kunne bli boende der han eller hun aller helst vil bo: Hjemme.

Det er et stort tankekors at vi har kommet så kort i Norge, på et område "alle" mener er viktig. Det handler nok delvis om manglende tillit og dårlig kommunikasjon mellom selskapene som utvikler teknologien og stat/kommune. Begge parter har et ansvar for det, men det offentlige må begynne: Standardiseringsregler som låser inn kommunene og altfor detaljerte krav i anbudsprosesser, er det mulig å gjøre noe med raskt. Innkjøp må begynne med behovene: Hva ønsker vi å oppnå? Hvem kan hjelpe oss med det? I tillegg må kommunene se på teknologi og nye løsninger som det det er: En investering. Dersom driftsbudsjettet for sykehjemsplasser og investeringsbudsjettet for bedre omsorg ikke sees i sammenheng, blir regnestykket feil. Det hjelper ikke å kjøre pilotprosjekt etter pilotprosjekt med gode resultater, om evnen og viljen til å ta resultatene på alvor ikke er til stede.

Norge skal fortsatt ha verdens beste omsorg. Det forutsetter at vi tar nye løsninger og ny teknologi i bruk. Vi kan også bli en verdensledende nasjon innen helse-, velferds- og omsorgsteknologi, som leverer løsninger resten av verden også har behov for. Det må begynne med at alle som kan og vil bidra, setter seg ned rundt samme bord. Å holde næringslivet på avstand - med pølseklype - er ikke veien å gå.