 |
| Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Det Norske Videnskaps-Akademi. |
Da meldingen ble markert i Det Norske Videnskaps-Akademi dagen etter, fikk jeg si noen ord. Nedenfor noen stikkord fra min kommentar der:
"Lyspæren ble ikke til
gjennom gradvis utvikling av stearinlyset." Kunnskapsministeren har
med disse ordene satt ord på hva innovasjon handler om. Det var ikke krav til
postbud om å løpe fortere og fortere som gjorde at vi fikk e-post. Regjeringens ambisjon er at Norge skal
bli et av de mest innovative landene i
verden. Det er en ambisjon vi bør ha – og som vi må ha. Norge verken kan eller
skal konkurrere på lave kostnader eller på å løpe fortest, vi må konkurrere på
kunnskap, som grunnlag for produktivitet og innovasjon. Vi må ha den beste
kompetansen og tenke nytt.
Vi blir ikke best uten å prioritere. Vi må
prioritere fagmiljøer som kan bli verdensledende. Mandag fikk May-Britt og
Edvard Moser Nobelprisen i medisin. Det er en stor seier for norsk forskning,
og en fantastisk opptakt til debatten om norsk forskning som vi får nå. I
tillegg må vi prioritere forskning for å løse de store utfordringene vår verden
og vårt samfunn står overfor. Det handler om nytte. Langtidsplanen ivaretar
begge disse perspektivene.
Hav, klima, fornyelse av offentlig sektor,
muliggjørende teknologier og et innovativt næringsliv.
Forskningsmeldingen sier tydelig at det offentlige skal rette sin innsats inn
mot disse fem viktige fagområdene, i tillegg skal Norge prioritere miljøer som
kan bli verdensledende. Gjennom konkret tallfesting sier langtidsplanen også
noe viktig: Det koster penger å forske. Regjeringen er villig til å prioritere
forskning på bekostning av andre formål.
Ambisjoner på vegne av næringslivet.
Langtidsplanen peker ikke bare på behovet for et omstillingsdyktig næringsliv,
men den erklærer at regjeringen vil trappe opp forskningsinnsats som kan bidra
til å mobilisere kompetanse og nyskaping og kommersialisering i norsk
næringsliv. Det er det behov for. Norge ligger etter Sverige og Danmark og
andre land vi sammenligner oss med.
Næringsrettet forskning gir resultater. Mye
spennende kommer fra næringsrettet forskning. Eksempler: IFEs (Institutt for
Energiteknikk) kreftmedisin som nå gjør det stort utenfor landets grenser.
Eller NILUs askedetektor. Husker dere "askeskyen"? Et norsk
forskningsmiljø har bidratt til en del av løsningen. Slike innovasjoner driver
vi med i Norge, det vil ha stor betydning for verden. Og vi må gjøre mer.
Skal vi lykkes, må vi også omsette gode ideer til
nytt næringsliv. I dag investerer Norge lite i kommersialisering.
Det er et tankekors at vi i en situasjon der omstillingsbehovet er stort og vi
har et historisk stort økonomisk handlingsrom, ikke gjør mer av det. Det er grunn til å etterlyse virkemidler for å ta de gode,
ofte forskningsbaserte, ideene i bruk.
Muliggjørende teknologi.
Fremtidsforskeren Ray Kurtzweil hevder at vi i vårt århundre, de hundre årene
vi nå har begynt på, vil oppleve teknologiske endringer tilsvarende 20.000
tidligere år. Det er kanskje en overdrivelse, men det er ingen tvil om at det
har gått raskt og går stadig raskere.
Det handler om nytte. Norske
fagmiljøer ved Universitetet i Oslo utvikler i dag verktøy for bekjempelse av
Ebola. I en internasjonal innovasjonskonkurranse var vinneren en app som kunne
identifisere ulike arter av mygg med utgangspunkt i frekvensen i vingeslagene
deres.
Forskning er ikke tilbakeskuende revisjon, det gir
ny kunnskap som danner grunnlag for en vei videre. For 50
år siden, på 1960-tallet, ble rammeverket for norsk petroleumssektor. Den
politiske interessen var begrenset. Likevel fikk visjonære politikere,
embetsfolk, forskningsmiljøer og næringslivet på plass grunnlaget for det vi i
dag lever av.
På samme måte må vi nå legge grunnlaget for de
verdiene vi skal leve av og det samfunnet vi skal leve i om 50 år. Jeg tror
interessen er større, men vi har også nå en jobb å gjøre for å få byggeklossene
på plass – i konkurranse med alle andre gode formål.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar