Stortingshøringer: Kunnskap og teknologi på 3 minutter - og så er det sjokoladeprodusentenes tur

Høringer på Stortinget er sprint for organisasjoner som Abelia, men langdistanse for stortingsrepresentantene som treffer mange som oss. I løpet av noen få tilmålte minutter, ofte 3 eller 5, skal vi fremføre vårt budskap, før det brått er noen andre sin tur, f.eks. Sjokoladeprodusentenes forening. Eksemplet er ikke tilfeldig valgt. Da vi tirsdag møtte i Helse- og omsorgskomiteen for å snakke om velferdsteknologi, var det nettopp sjokoladeprodusentene som kom rett etter oss. Så hva brukte vi våre tilmålte minutter i de ulike stortingskomiteene til å si?


På vei inn til høring på Stortinget.

Hovedbudskapet vårt er det samme: Norge må investere i teknologi og kunnskap. Det er fundamentet for innovasjon og nyskaping og dermed for vekst, verdiskaping og velferd. Vi må ta mulighetene i bruk, og det er nå vi legger grunnlaget for det vi skal leve av i Norge i 2030 og 2050.

Med våre briller er det mye bra i statsbudsjettet, men vi bruker selvsagt anledningen til også å peke på det som kunne vært bedre. Noen av våre temaer:

• Virkemidler for utvikling av nye vekstbedrifter: Regjeringen har foreslått å øke tilskuddene til kommersialisering av gode ideer gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det skal skje gjennom en styrking av Forny2020-programmet og etablerertilskudd. I tillegg foreslår de en økning i miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Vi gir plusspoeng for alt dette, men etterlyser et viktig virkemiddel: En pre-såkornsordning som kan få flere nystartede bedrifter gjennom "dødens dal" og mobilsere private investeringer.
• Forskning: Regjeringen har satset på Stim-EU, som vil gjøre det mulig for norske forskningsinstitutter å delta i verdens største forskningsprogram, EUs Horisont2020. Det er veldig bra. Og det er også bra at langtidsplanen for forskning er tydelig på veien videre. I et ellers godt forskningsbudsjett, synes vi kuttet i Copernicusprogrammet er et overraskende skritt i gal retning. Copernicus bidrar til at Norge har en ledende posisjon innen romfartsteknologi. Kuttet rammer ikke bare forskningen, men også næringslivet.
• Norge trenger flere IKT-kyndige. Om kort tid, før 2030, vil mangelen på nøkkelkompetanse innen IKT bli kritisk i Norge. Det er budskapet i en rapport som regjeringen fikk overlevert i sommer. Den varslede krisen representerer selvsagt et problem for IKT-næringen, men ringvirkningene er langt større: Det handler om at IKT er den viktigste driveren for økt produktivitet, gir store muligheter for at oppgaver kan løses bedre enn i dag (f.eks. i helse- og omsorgssektoren), og om at i alle deler av næringslivet, norske kommuner, fylkeskommuner og hele statlig sektor bør uroe seg for bildet som tegnes. Abelia mener det er behov for en rask vekst i antall studieplasser i informatikk og flere tverrfaglige utdanninger der IKT integreres.
• Velferdsteknologi. Det blir stadig færre yrkesaktive pr. pensjonist og samtidig stilles det stadig høyere krav til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Om vi fortsetter som i dag, viser fremskrivninger fra SSB at 1 av 3 nyutdannede må jobbe i helsesektoren om noen tiår. For å trygge velferdsstaten er vi nødt til å tenke innovasjon, nye måter å jobbe på og bruk av velferdsteknologiske løsninger. Da vi var i Helse- og omsorgskomiteen ba vi dem øke ambisjonene innen velferdsteknologi. Vi kan ikke fortsette med pilotprosjekt etter pilotprosjekt som - tross gode resultater - ikke rulles ut bredere. Vi mener det må stilles krav om innovasjon i tildelingsbrev til helseforetakene og advarte mot kuttet regjeringen har foreslått i Helsedirektoratets velferdsteknologiprogram.
• Grønne datasentre er viktige bidrag til norsk næringsutvikling og et bedre klima. Norden er et attraktivt sted å etablere grønne datasentre. Skal investeringene komme til Norge, må rammebetingelsene for datasentre likestilles med annen kraftkrevende virksomhet. Datasentre er et godt eksempel på en internasjonal industri som kan etablere seg i Norge basert på kraft fra fornybare kilder.

Å snakke om store spørsmål som klima, helse og hva vi skal leve av i Norge i 2050 på 5 minutter - og samtidig være konkret - er en krevende, men nyttig øvelse. Nå venter vi spent på hva Stortinget gjør - og satser på at vi ikke bare er hørt, men lyttet til.