Et Norge i omstilling bør rette blikket mot Berlin

Hvordan ble Berlin "Europas start-up-hovedstad"? Og hva kan vi lære? I forrige uke var vi på besøk for å finne ut. Konklusjonen er: Norge har mye å hente i Berlin.

På internasjonale rankinger av beste økosystem for entreprenørskap, kniver Berlin med London om å være Europas start-up-hovedstad. Internasjonale gründere strømmer til Berlin, og de tyske tannhjulene griper godt inn i hverandre og har høy fart. Byens folkevalgte har tatt en rekke grep for å utvikle neste generasjons næringsliv.

"Poor, but sexy"

I 2006 brukte borgermester Klaus Wowereit uttrykket "poor, but sexy" om Berlin. Han så kanskje ikke for seg at start-up-miljøene skulle bruke det som slagord, slik de nå gjør. Fattig? Vel, Berlin har en annen økonomi enn resten av landet. Mens entreprenører i London lever side om side med et bredt næringsliv, er start-ups "kjernevirksomhet" i Berlin. Og sexy? Ja, det kreative næringslivet – musikk, film, mote og design – er veletablert og anerkjent, og ny teknologi i verdensklasse på vei ut i globale markeder fra nettopp Berlin.

Åpenhet, takhøyde og prøysisk orden

Det begynner med mennesker. "Talent", om du vil. Knut Jørstad, IT-pioner og gründer av Infostream, bor og jobber i dag i Berlin. Han holdt et inspirerende foredrag for oss om hvordan byen er blitt som den er og i dag "bobler over av nye ideer" – med linjer tilbake til prøysisk orden og religiøs toleranse, omveltningene under og etter krigen og murens fall.Så hva er det som tiltrekker entreprenører til Berlin? I tillegg til åpenhet og takhøyde: Tre store universitetsmiljøer, et internasjonalt miljø ("alle snakker engelsk"), relativt lave levekostnader (billige boliger, billige næringslokaler) og enkle regler for kompetanseinnvandring, kanskje.  

En modell for Norge å se nærmere på: GTEC.

GTEC – offentlige tilskudd? Nei, takk.

Ulikt Norge virker det som om etablert næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og start-up-miljøene i Berlin begynner å snakke samme språk og deler felles ambisjoner. Nyetablerte European School of Management and Technology (ESMT) er et godt eksempel: Industrigiganter som Siemens, Bosch, Deutsche Telecom, BMW og mange flere har gått sammen om å etablere en businesschool i verdensklasse, og i 3. etasje ligger German Technology Entrepreneurship Center (GTEC), som vi besøkte. Ideen er strålende: De tar inn en håndfull start-up-bedrifter med potensiale, hjelper dem og "oversetter" mellom gründerne, representanter for storbedrifter og akademia ved ESMT. Staten har ingen plass i dette. "Vi ønsker ikke å ta imot offentlige penger med de bindinger det ville gitt oss", sa leder og initiativtaker Benjamin Rohé, da vi møtte ham.

Økosystem for innovasjon

"Co-working spaces, Labs, Acceleratoren und Inkubatoren" – økosystemet for innovasjon i Berlin fremstår både stort og robust. Flere av inkubatorene, som først var offentlig finansiert, er i dag selv-finansierende. Og selv om tilgang på kapital er en utfordring, er det ingen tvil om at internasjonale investormiljøer har fått øynene opp for Berlin: Samlede venture capital-investeringer i tyske tech-startups doblet seg fra 2013 til 2014, og Lukas Wagner, som er prosjektleder i Berlin Partner for Business and Technology, kunne fortelle oss at investeringene i startups i Berlin de første ukene i 2015 overgikk totale investeringer i hele 2013.

Storbedriftene har oppdaget Berlin: Microsoft, Deutsche Telecom, Google og Axel Springer er blant bedriftene som er del av økosystemet for innovasjon. McKinsey har erklært at byen kan bil Europasledende startup hub. Og tyske politikere har sett det: Allerede i mars 2013 var selveste "Mutti", Angela Merkel, på turne blant berlinske oppstartsbedrifter.

Berlin er borte, men hjemme. For et Norge i omstilling, på leting etter hvordan vi kan få innovasjonstannhjulene til å fungere bedre, kan det bli et viktig sted å hente læring og erfaring fra.