En gründerplan for vekstbedrifter?

Det er Oslo Innovation Week, og i dag, 12 oktober, legger regjeringen frem sin gründerplan. Vi i Abelia er svært spente på hva de vil presentere av tiltak, og sammen med Skaperkraft og Civita arrangerte vi i dag et frokostmøte for å diskutere forventningene. 

I panelet for å debattere hva en gründerplan for vekstbedrifter bør inneholde, satt statssekretær i Nærings- og Fiskeridepartementet Dilek Ayhan (H), professor Mark Hart ved Aston Business School og visedirektør ved Enterprise Research Centre i UK, Hans Rydstad, senior advisor i Carnegie Investment Bank og jeg.

Her er innledningen jeg holdt:

Kjære alle sammen,

"The easy times are over, Norway must rediscover its Viking spirit". Det skriver The Economist om Norge, og påpeker at 40 % av børsnoterte norske bedrifter er statlig eide og at 33 % av oss jobber i offentlig sektor.  

Et hovedbudskap fra min side i dag, er dette: I innovasjonspolitikken må vi vende blikket vekk fra staten. Næringslivet må vende blikket vekk fra staten, staten må vende blikket vekk fra staten.

Norge har aldri tidligere i moderne tid vært like avhengige av at gründere lykkes og av å utvikle nye norske vekstbedrifter og vekstnæringer.

Jeg vil begynne med å gi regjeringen ros for at den i dag legger frem en gründerplan. Det er en milepæl at gründerpolitikken nå sees og kan vurderes i sammenheng, og jeg synes statssekretær Dilek Ayhan peker på noe helt riktig når hun sier at "omstillingens time har kommet". Vi er sannsynligvis på overtid. 

Abelia organiserer mer enn 1.700 kunnskaps- og teknologibedrifter, mange av disse er gründerselskaper, men alle er opptatt av at vi får på plass et velfungerende økosystem for innovasjon og nyskaping i Norge. Vi har store forventninger til planen og særlig til veien herfra. 

De tre K'ene

Statssekretær Ayhan trakk frem de tre K'ene: kapital, kompetanse og kultur som fokusområder for regjeringen i utviklingen av gründerplanen. Vi i Abelia har i våre innspill brukt to av de samme K'ene: kapital og kompetanse, men vår tredje K, den står for kunder.

Vi tror, i likhet med Hans Rydstad, at statens kapitalvirkemidler, dessverre har hatt feil innretning.  Enkelt sagt bruker staten mye i sene faser hvor det finnes privat kapital og kompetanse, og lite hvor det finnes lite kapital, men mange gode ideer og stort potensiale. Kapital er imidlertid ikke nok. De fleste gründere trenger tilgang på økt kompetanse, nettverk og hjelp til kommersialisering fra profesjonelle miljøer for å gå fra idé til vekstbedrift. Mer enn tilskudd, trenger oppstartsbedriftene kunder.

Nordisk nyskaping får nå internasjonal oppmerksomhet. Nylig skrev The Telegraph at Norden representerer 2 % av verdensøkonomien, men nesten 10 % av verdens "billion dollar exits" de siste ti årene. Det er riktig, og samtidig feil. Det er ikke Norden, det er Sverige. Og det er egentlig ikke Sverige, det er Stockholm. Stockholm er i ferd med å bli tech-capital nummer to, etter Silicon Valley.

Jeg tror vi må erkjenne at altfor få av dagens norske gründerbedrifter har samme potensial og få av de vi nå ser vil bli morgendagens storkonsern. Professor Mark Hart sa i sitt innlegg at "mer enn et etableringsproblem, har vi et vekstproblem". Det er nok også riktig for Norge. Og det er bekymringsfullt i en tid hvor norsk økonomi trenger flere eksportorienterte vinnerbedrifter som kan ta over når oljen ikke lenger vil være samme vekstmotor i norsk økonomi og "handelsbalansen" igjen blir en sentral utfordring for norsk økonomi og norske politikere.

Så hva er det Stockholm gjør – som vi ikke gjør? 
Og er regjeringens gründerplan det som skal til?

Basert på det som ligger i årets statsbudsjett og det vi hittil har hørt om gründerplanen, er jeg usikker. Det er i alle fall klart at regjeringen nå er i ferd med å rette opp åpenbare svakheter, blant annet gjennom å styrke virkemidlene i tidlig-fase og kommersialiseringsverktøyene. Det etableres nå en god pre-såkornordning, FORNY-programmet styrkes og det trappes kraftig opp med etablerertilskudd. Men er dette nok, tatt i betraktning Norges omstillingsutfordring og at de fleste nye arbeidsplasser skapes av bedrifter som er under fem år gamle?

Som Rydstad var inne på: I Sverige, som er Europas ledende produsent av enhjørningsbedrifter per capita, så forberedes nå store endringer. En slik endring er Fondinvest AB et fond-i-fond selskap i tidlig fase som skal matche de beste kapitalmiljøene i tidlig fase, som pre-såkorn, såkorn og tidlig venture. En annen sentral endring Rydstad foreslår, er å flytte ut behandling av mindre innovasjonslån, etablerertilskudd og verifiseringsmidler til Sveriges inkubatorer og TTOer, da disse sitter nærmere gründerne og bedre kjenner behovene enn de statlige virkemiddelaktørene.

Det bringer meg til min største bekymring med gründerplanen: Balansen mellom - på den ene siden - staten og virkemiddelapparatet og - på den andre siden - de miljøene i næringslivet som driver et aktivt innovasjonsarbeid.  

To avgjørende knekkpunkter for gründere

Det er ofte to avgjørende knekkpunkter for gründere: Å få på plass den første kunden, som bekrefter det kommersielle potensialet i ideen, og å få på plass den første investoren, som kan finansiere driften frem til virksomheten blir lønnsom.

Hvem kan bistå selskapene best i denne prosessen? Sannsynligvis dem som har gjort det før, som har brede nettverk og som har egeninteresse i at gründeren lykkes. Denne typen miljøer finner vi i det etablerte næringslivet, i klynger, i inkubatorer, TTOer og co-working spaces. Derfor må utgangspunktet være at det statlige virkemiddelapparatets rolle er å tilrettelegge for innovasjon og vekst gjennom å gjødsle de miljøer med best kompetanse og erfaring med forretningsutvikling og kommersialisering.Den statlige innovasjonsinnsatsen må ha som mål å gjøre disse miljøene stadig bedre og stadig mer slagkraftige, ikke å gjøre staten stadig bedre og mer slagkraftig. 

Tydelige grenseflater

Et eksempel på en utvikling i feil retning er at samtidig som gründerplanen legges frem varsler skattemyndighetene ileggelse av merverdiavgift for forvaltere av såkornfond, noe som kan slå beina under en helt avgjørende innovasjons- og gründersatsing. Staten gir med den ene hånden og tar med den andre. Et annet eksempel er samtidig som satsingen på forretningsutvikling gjennom inkubatorene for tredje år på rad reduseres, foreslår regjeringen oppbygging av statlige kompetansetjenester for gründere gjennom satsingen «Møteplasser for vekst» på 25 millioner kroner. 

Det bidrar ikke til å tydeliggjøre grenseflatene i virkemiddelapparatet, som regjeringen nå ser på, men derimot til å flytte oppgaver som bør utføres av desentraliserte ikke-statlige miljøer inn mellom statlige vegger. Det er et eksempel på statliggjøring av innovasjonsarbeidet som vi finner igjen i gründerplanens omtale av pre-såkornfond. Abelia og Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge (FIN), som står bak og har utviklet forslaget til pre-såkornfond, mener at de beste TTOene og inkubatorene, skal konkurrere om å få lov til å forvalte de 100 millionene, slik at de mest potente bedriftene, uavhengig av opprinnelse, skal få tilgang på pre-såkornkapital. Denne strukturen av innovasjonsselskaper er åpen og tilgjengelig, men stiller også krav til gründerne, og dette kommer godt med når bedrifter skal rustes for vekst og etter hvert møte enda mer kravstore investormiljøer. 

Staten har imidlertid en annen svært viktig rolle: Som kunde.

Internasjonale erfaringer er entydige: Når det offentlige opptrer som en krevende kunde og stiller krav basert på behov, fremmer det innovasjon og næringsutvikling. Som det klokt er påpekt av andre: "Lyspæren ble ikke til gjennom gradvis utvikling av stearinlyset". Det er et godt bilde på hva innovasjon er. Å løse behov på helt nye måter. Dessverre utformes ikke offentlige innkjøp gjennom beskrivelser av behov som et mangfold av næringsaktører kan møte med ulike typer løsninger. Hovedregelen er detaljerte kravspesifikasjoner. Det blir ikke lyspærer av krav til stearinkvalitet, vekelengde, brennetid osv. Ansvaret både for statens virkemidler for innovasjon og næringsutvikling og for offentlige anskaffelser ligger i samme departement, Nærings- og fiskeridepartementet. Å se disse to politikkområdene i sammenheng, ville vært et fantastisk bidrag til norsk nyskaping og innovasjon.

Opsjonsbeskatning og engleinvestorpolitikk?

Når planen legges frem kl. 12.00 får vi svaret på et annet viktig spørsmål: Varsler regjeringen noen endring i reglene for opsjonsbeskatning? Mange grundere og gründermiljøer har pekt på dagens lovgivning rundt opsjonsbeskatning som et vesentlig hinder. Det er i realiteten umulig å bruke opsjoner som insentiver i norske oppstartsselskaper. Det er samtidig slik at opsjoner er et av de viktigste og mest brukte verktøyene oppstartsselskaper i andre land bruker for å tiltrekke seg talent og mennesker de egentlig ikke har råd til. I Sverige innførte de nylig et generelt skattefradrag på maksimalt 650.000 SEK ved investeringer i nye bedrifter. Å gjøre tilsvarende i Norge, vil være starten på en engleinvestorpolitikk som vi sårt trenger. 

Til slutt om skatt: Norske gründerselskaper betaler i dag formuesskatt (og arbeidsgiveravgift) før de har tjent sin første krone. Generelle lettelser er bra, men om Stortinget virkelig ønsker at norske gründerselskaper skal lykkes, samler de seg om skatteendringer som gir tidligfase-selskaper internasjonalt konkurransedyktige betingelser.

Look to Sweden

Innovasjonspolitikken har fått en helt annen oppmerksomhet i Sverige enn her. Med vårt store behov for omstilling som bakteppe, er det et tankekors. Vi har hørt hvordan virkemidlene spisses i Sverige. Der handler de politiske debattene om hvordan de kan utløse milliarder, ikke millioner. Den svenske statsministeren har etablert og leder et innovasjonsråd. Og den ansvarlige ministeren, Mikael Damberg, er "Närings- och Innovationsminister. På vår side av kjølen heter det "Nærings- og Fiskeridepartement".

Jeg har en god og en dårlig nyhet til dere her i dag. Den dårlige nyheten er: Vi har en stor jobb å gjøre. Den gode: Vi behøver ikke reise langt for å hente læring og inspirasjon.

Vi gleder oss til å lese regjeringens gründerplan når den lanseres om få timer. Takk for meg.