Det er Oslo Innovation Week, og i dag, 12 oktober, legger regjeringen frem sin gründerplan. Vi i Abelia er svært spente på hva de vil presentere av tiltak, og sammen med Skaperkraft og Civita arrangerte vi i dag et frokostmøte for å diskutere forventningene.
I panelet for å debattere hva en gründerplan for vekstbedrifter bør inneholde, satt statssekretær i Nærings- og Fiskeridepartementet Dilek Ayhan (H), professor Mark Hart ved Aston Business School og visedirektør ved Enterprise Research Centre i UK, Hans Rydstad, senior advisor i Carnegie Investment Bank og jeg.
Her er innledningen jeg holdt:
Kjære
alle sammen,
"The easy times are over, Norway must
rediscover its Viking spirit". Det skriver The Economist om Norge, og påpeker at
40 % av børsnoterte norske bedrifter er statlig eide og at 33 % av oss jobber i
offentlig sektor.
Et
hovedbudskap fra min side i dag, er dette: I innovasjonspolitikken må vi vende
blikket vekk fra staten. Næringslivet må vende blikket vekk fra staten, staten
må vende blikket vekk fra staten.
Norge
har aldri tidligere i moderne tid vært like avhengige av at gründere lykkes og
av å utvikle nye norske vekstbedrifter og vekstnæringer.
Jeg
vil begynne med å gi regjeringen ros for at den i dag legger frem en
gründerplan. Det er en milepæl at gründerpolitikken nå sees og kan vurderes i
sammenheng, og jeg synes statssekretær Dilek Ayhan peker på noe helt riktig når
hun sier at "omstillingens time har kommet". Vi er sannsynligvis på
overtid.
Abelia
organiserer mer enn 1.700 kunnskaps- og teknologibedrifter, mange av disse er
gründerselskaper, men alle er opptatt av at vi får på plass et velfungerende
økosystem for innovasjon og nyskaping i Norge. Vi har store forventninger til
planen og særlig til veien herfra.
De tre K'ene
Statssekretær Ayhan trakk frem de tre K'ene: kapital, kompetanse og kultur som fokusområder for regjeringen i utviklingen av gründerplanen. Vi i Abelia har i våre innspill brukt to av de
samme K'ene: kapital og kompetanse, men vår
tredje K, den står for kunder.
Vi tror, i likhet med Hans Rydstad, at
statens kapitalvirkemidler, dessverre har hatt feil innretning. Enkelt sagt bruker staten mye i sene
faser hvor det finnes privat kapital og kompetanse, og lite hvor det finnes
lite kapital, men mange gode ideer og stort potensiale. Kapital er imidlertid ikke nok. De fleste
gründere trenger tilgang på økt kompetanse, nettverk og hjelp til
kommersialisering fra profesjonelle miljøer for å gå fra idé til vekstbedrift.
Mer enn tilskudd, trenger oppstartsbedriftene kunder.
Nordisk nyskaping får nå internasjonal
oppmerksomhet. Nylig skrev The Telegraph at Norden representerer 2
% av verdensøkonomien, men nesten 10 % av verdens "billion dollar
exits" de siste ti årene. Det er riktig, og samtidig feil. Det er ikke
Norden, det er Sverige. Og det er egentlig ikke Sverige, det er Stockholm.
Stockholm er i ferd med å bli tech-capital nummer to, etter Silicon Valley.
Jeg tror vi må erkjenne at altfor få av
dagens norske gründerbedrifter har samme potensial og få av de vi nå ser vil
bli morgendagens storkonsern. Professor Mark Hart sa i sitt innlegg at "mer
enn et etableringsproblem, har vi et vekstproblem". Det er nok også riktig
for Norge. Og det er bekymringsfullt i en tid hvor
norsk økonomi trenger flere eksportorienterte vinnerbedrifter som kan ta over
når oljen ikke lenger vil være samme vekstmotor i norsk økonomi og
"handelsbalansen" igjen blir en sentral utfordring for norsk økonomi
og norske politikere.
Så hva er det
Stockholm gjør – som vi ikke gjør?
Og er regjeringens gründerplan det som skal til?
Og er regjeringens gründerplan det som skal til?
Basert på
det som ligger i årets statsbudsjett og det vi hittil har hørt om
gründerplanen, er jeg usikker. Det er i alle fall klart at regjeringen nå
er i ferd med å rette opp åpenbare svakheter, blant annet gjennom å styrke
virkemidlene i tidlig-fase og kommersialiseringsverktøyene. Det etableres nå en
god pre-såkornordning, FORNY-programmet styrkes og det trappes kraftig opp
med etablerertilskudd. Men er dette nok, tatt i betraktning Norges
omstillingsutfordring og at de fleste nye arbeidsplasser skapes av bedrifter som er under fem år gamle?
Som Rydstad var inne på: I Sverige, som er
Europas ledende produsent av enhjørningsbedrifter per capita, så forberedes nå
store endringer. En slik endring er Fondinvest AB et
fond-i-fond selskap i tidlig fase som skal matche de beste kapitalmiljøene i
tidlig fase, som pre-såkorn, såkorn og tidlig venture. En annen sentral endring Rydstad foreslår, er å flytte ut behandling av mindre innovasjonslån, etablerertilskudd og
verifiseringsmidler til Sveriges inkubatorer og TTOer, da disse sitter nærmere
gründerne og bedre kjenner behovene enn de statlige virkemiddelaktørene.
Det bringer meg til
min største bekymring med gründerplanen: Balansen mellom - på den ene siden - staten og virkemiddelapparatet
og - på den andre siden - de miljøene i næringslivet som driver et aktivt
innovasjonsarbeid.
To avgjørende knekkpunkter for gründere
Det er ofte to avgjørende knekkpunkter for gründere: Å få på plass den første kunden, som bekrefter det kommersielle potensialet i ideen, og å få på plass den første investoren, som kan finansiere driften frem til virksomheten blir lønnsom.
To avgjørende knekkpunkter for gründere
Det er ofte to avgjørende knekkpunkter for gründere: Å få på plass den første kunden, som bekrefter det kommersielle potensialet i ideen, og å få på plass den første investoren, som kan finansiere driften frem til virksomheten blir lønnsom.
Hvem kan bistå selskapene best i denne
prosessen? Sannsynligvis dem som har gjort det før, som har brede nettverk og
som har egeninteresse i at gründeren lykkes. Denne typen miljøer finner vi i det
etablerte næringslivet, i klynger, i inkubatorer, TTOer og co-working spaces. Derfor må utgangspunktet være at det statlige
virkemiddelapparatets rolle er å tilrettelegge for innovasjon og vekst
gjennom å gjødsle de miljøer med best kompetanse og erfaring med
forretningsutvikling og kommersialisering.Den statlige
innovasjonsinnsatsen må ha som mål å gjøre disse miljøene stadig bedre og
stadig mer slagkraftige, ikke å gjøre staten stadig bedre og mer slagkraftig.
Tydelige grenseflater
Et eksempel på en utvikling i feil
retning er at samtidig som gründerplanen legges frem varsler skattemyndighetene
ileggelse av merverdiavgift for forvaltere av såkornfond, noe som kan slå beina
under en helt avgjørende innovasjons- og gründersatsing. Staten gir med den ene
hånden og tar med den andre. Et annet eksempel er samtidig som
satsingen på forretningsutvikling gjennom inkubatorene for tredje år på rad
reduseres, foreslår regjeringen oppbygging av statlige kompetansetjenester for
gründere gjennom satsingen «Møteplasser for vekst» på 25 millioner kroner.
Det
bidrar ikke til å tydeliggjøre grenseflatene i virkemiddelapparatet, som
regjeringen nå ser på, men derimot til å flytte oppgaver som bør utføres av desentraliserte
ikke-statlige miljøer inn mellom statlige vegger. Det er et eksempel på
statliggjøring av innovasjonsarbeidet som vi finner igjen i gründerplanens
omtale av pre-såkornfond. Abelia og Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge (FIN), som står bak og har utviklet forslaget
til pre-såkornfond, mener at de beste TTOene og inkubatorene, skal konkurrere
om å få lov til å forvalte de 100 millionene, slik at de mest potente
bedriftene, uavhengig av opprinnelse, skal få tilgang på pre-såkornkapital.
Denne strukturen av innovasjonsselskaper er åpen og tilgjengelig, men stiller
også krav til gründerne, og dette kommer godt med når bedrifter skal rustes for
vekst og etter hvert møte enda mer kravstore investormiljøer.
Staten har imidlertid en annen svært viktig rolle: Som kunde.
Internasjonale
erfaringer er entydige: Når det offentlige opptrer som en krevende kunde og
stiller krav basert på behov, fremmer det innovasjon og næringsutvikling. Som
det klokt er påpekt av andre: "Lyspæren ble ikke til gjennom gradvis
utvikling av stearinlyset". Det
er et godt bilde på hva innovasjon er. Å løse behov på helt nye måter. Dessverre
utformes ikke offentlige innkjøp gjennom beskrivelser av behov som et mangfold
av næringsaktører kan møte med ulike typer løsninger. Hovedregelen er
detaljerte kravspesifikasjoner. Det blir ikke lyspærer av krav til
stearinkvalitet, vekelengde, brennetid osv. Ansvaret både for statens
virkemidler for innovasjon og næringsutvikling og for offentlige anskaffelser
ligger i samme departement, Nærings- og fiskeridepartementet. Å se disse to
politikkområdene i sammenheng, ville vært et fantastisk bidrag til norsk
nyskaping og innovasjon.
Opsjonsbeskatning og engleinvestorpolitikk?
Når
planen legges frem kl. 12.00 får vi svaret på et annet viktig spørsmål: Varsler
regjeringen noen endring i reglene for opsjonsbeskatning? Mange grundere og gründermiljøer har pekt på dagens
lovgivning rundt opsjonsbeskatning
som et vesentlig hinder. Det er i
realiteten umulig å bruke opsjoner som insentiver i norske oppstartsselskaper.
Det er samtidig slik at opsjoner er et
av de viktigste og mest brukte verktøyene oppstartsselskaper i andre
land bruker for å tiltrekke seg talent og mennesker de egentlig ikke har råd
til. I Sverige innførte de nylig et generelt skattefradrag på maksimalt
650.000 SEK ved investeringer i nye bedrifter. Å gjøre tilsvarende i Norge, vil
være starten på en engleinvestorpolitikk som vi sårt trenger.
Til slutt om skatt: Norske gründerselskaper betaler i dag
formuesskatt (og arbeidsgiveravgift) før de har tjent sin første krone.
Generelle lettelser er bra, men om Stortinget virkelig ønsker at norske
gründerselskaper skal lykkes, samler de seg om skatteendringer som gir
tidligfase-selskaper internasjonalt konkurransedyktige betingelser.
Look to Sweden
Innovasjonspolitikken
har fått en helt annen oppmerksomhet i Sverige enn her. Med vårt store behov
for omstilling som bakteppe, er det et tankekors. Vi
har hørt hvordan virkemidlene spisses i Sverige. Der handler de politiske
debattene om hvordan de kan utløse milliarder, ikke millioner. Den svenske
statsministeren har etablert og leder et innovasjonsråd. Og den
ansvarlige ministeren, Mikael Damberg, er "Närings- och Innovationsminister. På vår side av kjølen heter det "Nærings- og Fiskeridepartement".
Jeg har en god og en dårlig nyhet til dere her i dag. Den dårlige nyheten er: Vi har en stor jobb å gjøre. Den gode:
Vi behøver ikke reise langt for å hente læring og inspirasjon.
Vi gleder oss til å lese regjeringens gründerplan når den lanseres om få timer. Takk for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar