Digital benchmarking mot EU: Å døse av i selvtilfredshet har Norge verken tid eller råd til.

Etter å ha lest to av EUs digitale indekser, må konklusjonen bli følgende: Norge ligger helt i toppen av Europa på (privatpersoners) bruk av nettet og har god infrastruktur, men scorer midt på treet på en del offentlige tjenester (eGovernment). Uansett hvilken av greinene vi sitter på: Å døse av i selvtilfredshet har vi verken tid eller råd til.

EUs Digital Economy and Society Index, DESI, kom med ny utgave i går (25. februar). Der gjør Norge det virkelig godt: Totalt kommer vi på "annenplass i EU" etter Danmark. På en helt annen indeks fra i fjor, EU eGovernment Report, gjorde vi det imidlertid ikke så bra: På flere av kriteriene  scorer vi bare midt på treet. To grafer illustrerer hva dette handler om.

Denne - som viser at Danmark, Norge og Nederland topper DESI:

Og denne - som sier noe om forskjellene mellom kriteriene "starting up a business"og "citizen life" i  EU eGovernment report:

Så hva sier disse benchmarkingene egentlig?

Vel, slik jeg ser det:

• Privatpersoner i Norge er "europamestre" i bruk av internett: Vi spiller spill, betaler bussbilletter, lytter til musikk, gjør banktjenester og shopper på nett. I DESI-undersøkelsen kommer Norge best ut på dette kriteriet (nr. 1) - og slår Danmark med god margin.
• Vi har god infrastruktur ("connectivity"). I samme undersøkelse får vi en 8. plass i Europa i bredbåndsmesterskapet.
• Og folk flest har gode digitale ferdigheter. DESI-plassering: 4.
• Vi er imidlertid ikke (lenger) europaledende på digitale offentlige løsninger for næringslivet, AltInn og våre tidlige suksesser til tross. Riktignok er løsningene ganske brukervennlige (selv om vi slås av andre også der), men på mobil er de ikke.
• For privatpersoner derimot: Der er løsningene mobile - og ganske brukervennlige. 

Med andre ord: I samspillet mellom norsk næringsliv og offentlig sektor, har Norge et digitalt potensial. Vi har gode forutsetninger - infrastruktur og kompetente innbyggere - men prioriterer vi riktig? Er våre offentlige løsninger innrettet for å ivareta privatpersoners nettbruk - ikke næringslivets? Og har vi ikke tatt inn over oss at det nå er mobilt internett som gjelder?

Med en hånd på kokeplaten og en i fryseren... 

Som metode har slike indekser klare svakheter, men det er grunnleggende positivt at Norge er med i EUs rangeringer. Det gir oss i det minste et bilde av hvordan vi ligger an. At Norge "flater ut" på noen av delkriteringene er imidlertid relativt. Det betyr selvsagt ikke at Norge ikke gjør noe, men betyr at Norge - sammenlignet med andre - ikke (lenger) ligger i forkant. Teknologiutviklingen går raskt. Utfordringen er å følge med i timen og evne å ta til seg ny teknologi når den kommer.

Temaet "brukervennlighet" er det også verdt å reflektere over. Selv om den enkelte løsning er enkel å betjene, kan det samlede tilbudet - hele det offentliges digitale flate med innbyggere og bedrifter - likevel være superkomplisert. Spørsmålet er hva som måles og hvordan. Erfaringene fra Norge er at enkelte statlige løsninger er brukervennlige, f.eks. Lånekassens og Skatteetatens, men de kommuniserer ikke nødvendigvis godt (eller i det hele tatt) med andre statlige etater - eller kommunene. Fortsatt er flertallet av kommunale tjenester papirbaserte. Å måle "eGovernment" er med andre ord en vanskelig oppgave. Enkelte tjenester kan være veldig brukervennlige, andre ikke, men hva betyr det egentlig for brukerne hvordan gjennomsnittet ser ut? Med en hånd på komfyren og en i fryseren, blir som kjent gjennomsnittet ganske greit.

Topplassering = sovepute?

Denne bloggposten er inspirert av et nyhetsbrev fra Fred-Arne Ødegaard ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Hans skriver alltid informativt og godt. I sitt siste påpeker han at topplasseringer på indekser lett kan bli soveputer. Det har han helt rett i - og det er kanskje den største risikoen for Norge akkurat nå. Om vi nå slår oss til ro med at vi er "veldig digitale" overser vi viktige deler av undersøkelsene og risikerer å bli hengende etter. Å døse av, selvtilfredse og fornøyde, det har vi verken tid eller råd til.