Tapte muligheter i offentlige innkjøp

Krevende kunder er nødvendige for å skape et innovativt næringsliv. Dessverre går altfor mange muligheter tapt når den største kunden er på handletur.

Lyspæren ble ikke til gjennom gradvis utvikling av stearinlys. Fremfor å etterspørre stearinlys eller lyspærer, bør offentlige innkjøpere beskrive sine behov - og etterspørre belysning.

Investeringene i oljesektoren faller kraftig. Siden toppen har allerede 28.000 oljejobber forsvunnet. Tiden da oljen var Norges viktigste inkubator er over. Nå kreves det nye virkemidler for å skape fremtidens arbeidsplasser - og for å finansiere en offentlig sektor som skal bevare kvaliteten på sine tjenester til innbyggerne.

Gode innovative løsninger

Innovative offentlige anskaffelser er et virkemiddel som kan løse begge utfordringer. Ved å kreve innovasjon ved anskaffelser, kan regjeringen øke forskningsaktiviteten og innovasjonstakten i både næringslivet og offentlig sektor. I stedet for å etterspørre «stearinlys» eller «lyspære» bør man etterspørre «belysning» - og så får leverandørene komme opp med gode innovative løsninger.

En slik strategisk bruk av offentlige anskaffelser er for lengst forankret i et nytt EU-direktiv, og fremstilles som et sentralt virkemiddel for vekst i unionens Europa 2020-strategi. Dessverre er Norge på etterskudd.

Allerede i 2006 åpnet EU for økt bruk av dialog mellom innkjøper og leverandør ved anskaffelser. Målet er å legge til rette for innkjøp av produkter som ikke allerede er etablert hyllevare. Siden den gang har lite skjedd.

Gå nye veier

I Norge kjøper vi heller gårsdagens standardvare i stedet for morgendagens kreative løsninger. Vi velger konsulenter basert på pris i stedet for kvalitet. Kostnaden ved å feile blir alltid større enn gevinsten ved å lykkes med noe nytt. Slik vil det fortsette inntil vi får gode veiledere og incentiver som belønner byråkrater som tør å gå nye veier.

Det er flere virkemidler som bør løftes opp av skuffen:

• Dialogbaserte anskaffelses-prosesser lar innkjøperne gå i dialog med tilbyderne i forkant av innkjøpet for å komme frem til best mulig løsninger.
• Pre-kommersielle anskaffelser åpner for samarbeid med kommersielle aktører for et tidsbegrenset utviklingsprosjekt. Deretter kan innkjøper gjennomføre en regulær innkjøpsprosess der alle kan delta.
• Forskningsunntaket gir innkjøpere mulighet til å la forskningsmiljøer løse konkrete problemstillinger uten å gjennomføre anbud.

Disse virkemidlene er allerede tilgjengelige, men de brukes i altfor liten grad. Abelia mener innovative anskaffelser bør legges inn i de årlige tildelingsbrevene, samtidig som offentlige organer måles på hvor stor andel av innkjøpsmidlene som brukes på å fornye offentlig sektor.

460 milliarder

Norske myndigheter brukte 462 milliarder kroner på offentlige innkjøp bare i 2014. Hvis vi bruker innovative offentlige anskaffelser som virkemiddel, kan vi oppnå resultater som er langt større enn virkningen av de offentlige tilskuddene til både Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Innkjøpere som lukker ørene og vil gjøre ting på akkurat samme måte som før blir fort en hemsko for utviklingen. Hverken næringsliv eller offentlig sektor er tjent med at konservative offentlige innkjøpere legger slike stener til byrden for den pågående norske omstillingen.

(Artikkelen stod først på trykk i Finansavisen 8. februar 2016.)