Etter 10-15 år med diskusjon om den såkalte "graveforskriften", har
vi fortsatt et regime i Norge som i ytterste konsekvens innebærer at vi har 428 måter å grave grøft på - en for
hver av kommunene i landet. Det er også enorme variasjoner i prisen på
bredbåndsutbygging. Kostnaden for å framføre fiber i
norske kommuner varierer mellom kr. 22 og kr. 2.000. Det er behov for opprydding og nasjonale standarder. Alternativet er et voksende skille, for befolkning og næringsliv, mellom kommuner som legger til rette for bredbåndsutbygging og de
som ikke gjør det.
For 20 år siden, hvem hadde trodd at vi kunne koble oss på verdensveven uten klagesangen fra modemet ved siden av? Mulighetene bredbånd har gitt oss er enorme. Mange av oss er skjemt bort med høy hastighet og enkel tilgang. I store deler av landet er imidlertid ikke slik nødvendig infrastruktur for folk og næringsliv tilgjengelig. Sørlandskysten, høyfjellet og flere tettsteder i innlandet er områder som mangler bredbåndtilgang. Her er du avhengig av mobilnettet. Hvis alt som står på dagsorden er å lese avisen og sjekke været, er det kanskje nok. For næringsvirksomhet trengs det mer kraft. Bredbånd handler ikke om underholdning og tidsfordriv, det utgjør også grunnmuren for digital innovasjon og verdiskaping.
EU har ambisiøse mål når det kommer til bredbåndsdekning. I deres digitale agenda er målsettingen klar: Alle europeere skulle ha bredbånd innen 2013, og alle skal ha tilgang til hastigheter over 30 Mbps og halvparten ha internettilgang over 100 Mbps i 2020. Dette var de kravene de så seg nødt til å stille for å sikre at alle personer har tilgang til innhold og tjenester hvor de måtte ønske det. Det er det som må til for å legge fundamentet til fremtidenes digitale samfunn. Ved utgangen av 2013, hadde 97 % av norske husstander tilgang på fast bredbånd. Det er samme nivå som for EU som helhet. I mindre sentrale strøk (“rural areas”), var andelen 87 % i Norge, sammenlignet med 90 % i EU. Rapporten er ikke noe «europamesterskap». Det er gode grunner til at Norge bør gjøre det bra i sammenligning med et EU som inkluderer land som Romania og Bulgaria (som ligger helt nederst i flere av statistikkene).
Bedrifter med bredbånd opplever raskere vekst og ansetter flere. Det viser en en studie gjennomført i USA og Canada, som sammenlignet bedrifter med og uten tilgang på bredbånd.
Full bredbåndsdekning i Norge er mulig. Det krever at de som sitter med beslutningsmyndighet skjærer igjennom og prioriterer. Bredbåndsutbyggingen har de siste årene vært preget av mangel på politisk koordinering. Teleutbyggingen har Samferdselsdepartementet tatt seg av, mens Justisdepartementet har hatt ansvaret for nødnett. Det digitale bakkenettet ligger under Kulturdepartementets område, og bredbåndsutbyggingen lå under Fornyingsdepartementet, frem til det etter regjeringsskiftet ble flyttet til Samferdselsdepartementet.
Bredbånd er like viktig som vei. Regjeringen har en sterk satsing på samferdsel når det dreier seg om fysisk forflytning, men har ikke tatt tilsvarende nasjonale grep når det gjelder utviklingen av det digitale. Det passer dårlig med visjonen om et moderne og effektivt Norge.
Bloggposten er delvis basert på et innlegg i Telenors "Status Teknologi Norge 2014".
mandag 26. januar 2015
tirsdag 13. januar 2015
Innovasjonsfrokost med Kongsberg Gruppen: Guy Kawasakis tipunktsprogram for innovasjon
- Vi må løfte blikket, nå bygger vi Norge 6.0, sa konsernsjef Walter Qvam da han åpnet Kongsberg Gruppens frokostseminar med Guy Kawasaki i dag (13. januar 2015). - Innovasjon er ikke bare en viktig drivkraft for økonomisk vekst og velstandsutvikling, men også for vår evne til å løse globale utfordringer knyttet til miljø, ressursutnyttelse og stabilitet.
Jeg er helt enig. Innovasjon - å skape noe nytt, gjøre ting på en annen og bedre måte - blir helt avgjørende fremover. Spørsmålet er hvordan.
I think there is a world market for maybe five computers.
Thomas Watson, Chairman, IBM, 1943
There is no reason why anyone would want a computer in their home.
Ken Olsen, Founder, Digital Equipment Corp., 1977
Guy Kawasaki er en kjent, nærmest legendarisk foredragsholder. Han var sentral i oppbygningen av Apple og har utgitt ni bøker om ledelse og innovasjon. Hans ti punkter om innovasjon er verdt å dele.
1. "Make meaning": Innovasjon starter med et genuint ønske om å gjøre verden bedre. Er ambisjonen kun å tjene penger, vil du ikke lykkes. Apple var drevet av et ønske om å gjøre computere til allemannseie. Det fikk de til. Slik de "demokratiserte" teknologien, har Google demokratisert tilgang på informasjon og Ebay handel.
2. "Make mantra": Såkalte «mission statements» fungerer sjelden, sa Kawasaki. De er ufokuserte og altomfattende setninger gir liten mening. Han brukte fast-food-kjeden Wendys misjon som eksempel: «To deliver superior quality products and services for our customers and communities through leadership, innovation, and partnerships.» - Når jeg tar med mine barn på Wendys, for å spise burgere og chips, går ikke tankene til ledelse, innovasjon og partnerskap, sa Kawasaki. - Hvilken virksomhet kunne ikke hatt Wendys "mission statement"? Hvorfor sier de ikke heller: "Healthy fast food"?
3. "Jump to the next curve": Historien er full av eksempler på virksomheter som ikke har villet eller evnet å ta spranget videre. På 1800-tallet ble isblokker fra innsjøer brukt til å kjøle ned matvarer. De som kuttet og solgte isen levde godt, inntil ny teknologi - først en isbil, deretter kjøleskapet - erstattet dem. Hadde "isblokkbedriftene" forstått seg selv som leverandører av nedkjølt mat, ikke som isblokkkuttere, hadde de kanskje snudd seg rundt og selv utviklet den nye teknologien. I stedet gikk de glipp av mulighetene.
4. "Roll the dice": De virkelig gode produktene er intelligente (de løser problemet) og flytter makt. Kawasaki viste til en app som gjør det mulig for kunden å slippe kø og være garantert sitteplass. Eksemplet er nok bedre i USA enn i Norge, der vi har hatt slike systemer lenge, men poenget er uansett godt.
5. "Don't worry, be crappy": Har du utviklet et genialt produkt, få det ut i markedet! "Ship a revolution with elements of crappiness" fremfor å teste videre inn i evigheten for å være 100 % sikker på å unngå feil. I designfaget kalles dette "launch and learn".
6. "Let 100 flowers bloom": - Jeg har lånt dette fra Mao, sa Kawasaki, men ser ikke at han implementerte det. Poenget er å la ideene blomstre, ikke skyte dem ned for tidlig, la folk få utvikle muligheter, utvikle takhøyde, belønne "galskap".
7. "Polarize people": Det er ikke farlig om alle ikke elsker produktet ditt - det som er farlig er likegyldighet.
8. "Churn baby, churn": Det er ok å ha crappiness, men det er ikke ok å forbli crappy. Versjon 1.0. må bli versjon 1.1., 1.2. osv. Innovasjon er ingen hendelse, det er en prosess.
9. "Niche thyself": For å lykkes, må ideen både være unik og gi høy verdi. Å flytte salg av hundemat til nettet, var ingen slik ide, ifølge Kawasaki. Da leverandørene av hundemat kom på nett, baserte de sitt konsept på lavere innkjøpskostnader - de kuttet ut butikkene - men måtte ta det igjen på transportkostnader. Å kjøpe noe online, 3D-printere, smarte biler derimot, det er produkter som virkelig er innovative.
9. "Niche thyself": For å lykkes, må ideen både være unik og gi høy verdi. Å flytte salg av hundemat til nettet, var ingen slik ide, ifølge Kawasaki. Da leverandørene av hundemat kom på nett, baserte de sitt konsept på lavere innkjøpskostnader - de kuttet ut butikkene - men måtte ta det igjen på transportkostnader. Å kjøpe noe online, 3D-printere, smarte biler derimot, det er produkter som virkelig er innovative.
10. "Perfect your pitch": 10 sider, 20 minutter, fontstørrelse 30. Gjør det kort og godt.
Som et bonuspunkt, la Kawasaki til et viktig nr. 11: "Don’t let the bozos grind you down": Selv "vinnere" kan ta feil. De farlige kritikerne er ikke de uopplyste, men dem som fremstår som om de kan noe. Som sitatene lenger opp viser, er historiebøkene fulle av dem. Digital-sjefen som mente computere aldri kom til å bli noe folk ville ha hjemme og IBMs toppsjef som mente verdensmarkedet for computere var 5 - fem - stykker, for å nevne noen. I ettertid er det lett å se at de tok feil, men der og da...?!
Et tidligere foredrag av Kawasaki ligger forresten på YouTube, om du skulle ha lyst til å få med deg noen av punktene hans.
fredag 2. januar 2015
Giret Norge om tilstrekkelig? Nei, men det skjedde mye bra og viktig i 2014. 8 ting jeg vil huske.
"Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferdsordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. (...) Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn."
Sitatet er hentet fra Erna Solbergs nyttårstale i går (1.1.2015). Året som såvidt er i gang blir avgjørende både for klimaet og for omstilling av norsk økonomi. Kunnskaps- og teknologibedriftene som Abelia organiserer, bidrar på ulikt vis til å møte statsministerens utfordring.
Vi kan se tilbake på et 2014 der førerløse biler debuterte på veiene, Amazon kunngjorde at droner skal levere små pakker og den japanske roboten Asimo begynte å servere kaffe. I løpet av dette året har oljeprisen også falt fra nesten 120 til under 70 dollar pr. fat. Kronekursen har fulgt etter.
Vi har fått mange påminnelser om at Norge er i endring, men også om at ny kunnskap og teknologi gir nye muligheter, innen helse, velferd, utdanning og klima, for å nevne noe. I sum: Påminnelser om det som er målet med Abelias virksomhet: Å skape best mulig rammebetingelser for kunnskaps- og teknologibedrifter, slik at de kan bidra til at Norge også i 2030 og 2050 har et bærekraftig næringsliv og er et godt land å leve i.
På 1960-tallet kunne vi "ingenting" om olje, gass eller fiskeoppdrett, i dag er dette hovednæringer i Norge og vi eksporterer kunnskapen og teknologien. Nå "tvinges" vi kanskje til en ny stor omstilling raskere enn de fleste hadde forventet. Vi har greid det før og er kanskje verdensmestre i omstilling, men som nasjon må vi nå gire om kraftig.
Giret vi om tilstrekkelig i 2014? Nei. Men det skjedde virkelig mye bemerkelsesverdig, bra og viktig i 2014. Her er noe av det jeg kommer til å huske best:
Godt nytt år!
Sitatet er hentet fra Erna Solbergs nyttårstale i går (1.1.2015). Året som såvidt er i gang blir avgjørende både for klimaet og for omstilling av norsk økonomi. Kunnskaps- og teknologibedriftene som Abelia organiserer, bidrar på ulikt vis til å møte statsministerens utfordring.
![]() |
| Rosetta og Philae på vei mot kometen med norsk teknologi om bord. Foto: ESA. |
Vi kan se tilbake på et 2014 der førerløse biler debuterte på veiene, Amazon kunngjorde at droner skal levere små pakker og den japanske roboten Asimo begynte å servere kaffe. I løpet av dette året har oljeprisen også falt fra nesten 120 til under 70 dollar pr. fat. Kronekursen har fulgt etter.
Vi har fått mange påminnelser om at Norge er i endring, men også om at ny kunnskap og teknologi gir nye muligheter, innen helse, velferd, utdanning og klima, for å nevne noe. I sum: Påminnelser om det som er målet med Abelias virksomhet: Å skape best mulig rammebetingelser for kunnskaps- og teknologibedrifter, slik at de kan bidra til at Norge også i 2030 og 2050 har et bærekraftig næringsliv og er et godt land å leve i.
På 1960-tallet kunne vi "ingenting" om olje, gass eller fiskeoppdrett, i dag er dette hovednæringer i Norge og vi eksporterer kunnskapen og teknologien. Nå "tvinges" vi kanskje til en ny stor omstilling raskere enn de fleste hadde forventet. Vi har greid det før og er kanskje verdensmestre i omstilling, men som nasjon må vi nå gire om kraftig.
Giret vi om tilstrekkelig i 2014? Nei. Men det skjedde virkelig mye bemerkelsesverdig, bra og viktig i 2014. Her er noe av det jeg kommer til å huske best:
- Norsk teknologi på kometen 67P/Churyumov–Gerasimenko: Etter å ha vært på reise i verdensrommet i ti år, kom romsonden Rosetta til kometen med det ikke helt velklingende navnet 67P/Churyumov–Gerasimenko i november. Fra Rosetta ble dattersonden Philae sendt ned mot kometen for å lande. Det gjorde den. Norske forskere har bidratt aktivt, blant annet i beregningene, og både modersonden og dattersonden har litt norsk teknologi om bord. Kongsberg Gruppen har produsert mekanismen som holder solcellene på plass og sørger for at den alltid får lys fra sola.
- Verdens beste forskere: At årets nobelpris i medisin gikk til May-Britt og Edvard Moser var viktig av mange grunner. Prisvinnerne har løftet norsk forskning inn i verdenstoppen. Mange tror (fortsatt) at norsk forskning henger etter internasjonelt. Det er ikke riktig. I EUs Innovation Scoreboard scorer Norge midt på treet, men delkriteriet vi gjør det best på er forskning. Norsk forskning er både del av internasjonal forskning og holder høy kvalitet - nødvendige forutsetninger for selve forskningen, men også for å utvikle nytt forskningsbasert næringsliv.
- Næringslivet tar klimaansvar: FN-forhandlinger er viktige, men ikke nok. Næringslivet er avgjørende i kampen for klimaet. Mange små og store bedrifter tar klimaansvar i praksis. DNV GL med Bjørn K. Haugland i spissen, er helt ledende. Deres Sustania-prosjekt og lanseringen av "100 solutions" i 2014 tar klimadebatten din den må: Den løfter opp kunnskaps- og teknologibaserte løsninger.
- Forpliktende og konkret plan: Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning staker ut kursen for norsk forskning (og i mindre grad for høyere utdanning) de nærmeste ti årene. Planen er forpliktende og konkret. Den slår fast at vi må opp på offentlige bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid tilsvarende 1 % av BNP i 2019/20. I tillegg prioriteres (det er viktig) seks områder: hav, klima, fornying av offentlig sektor, muliggjørende teknologier, et innovativt næringsliv og verdensledende fagmiljøer. Både regjeringens villighet til å forplikte seg, retningen og den brede politiske enigheten er gode nyheter.
- Satsing på gründere: Gründere trenger mer enn kapital, men de trenger kapital. Av flere årsaker er tilgangen på privat kapital begrenset i Norge, og dette gjør at mange gründerbedrifter ikke kommer seg gjennom den aller første fasen, den såkalte "dødens dal". Her kan og bør staten bidra, til å avlaste risiko og matche privat kapital. Som del av budsjettforliket i høst påla Stortinget, etter forslag fra Venstre, regjeringen å vurdere en egen ordning for såkornfond som skal investere i inkubatorer og TTOer. Det blir veldig spennende å se hvordan regjeringen kvitterer ut Stortingets vedtak. Det kan ikke skje raskt nok. Jeg har tidligere skrevet om hvordan Norge sløser med gode ideer og risikerer en hel generasjon nye vekstselskaper.
- Nye takter i Innovasjon Norge: Et av Statens viktigste redskap for innovasjon og næringsutvikling er Innovasjon Norge. Innovasjon Norges nye administrerende direktør, Anita Krohn Traaseth, er midt i en endringsprosess der målet er økt kundeorientering og mindre byråkrati. Det er gode signaler, helt i samsvar med innspill Abelia har gitt.
- Edtech-klynge etablert i Norge: Med StartUpLabs Rolf Assev i spissen, etablerte en rekke aktører i 2014 en klynge for edtech, digitale læringsverktøy. Målet er å sikre at Norge blir en ledende nasjon innenfor edtech. Det har vi alle forutsetninger for å bli.
- Velferdsteknologi ut av startgropa: Debatten om velferdsteknologi har for lenge kretset rundt selve teknologien, ikke om menneskene som skal bruke den - og den økte tryggheten, friheten og mulighetene det kan gi dem. Som konsekvens har det blitt mange pilotprosjekter, men for lite som har gått videre fra pilotfasen. I mars undertegnet Selvaag Bolig AS og Lyse den hittil største kontrakten for smarte hus i Norge, omtalt i Computerworld som "et gjennombrudd for smarte hus". Med en stadig eldre befolkning, økte behov for arbeidskraft i omsorgssektoren og et høyt kostnadsnivå, er det nødvendig med slike satsinger. Ny Analyse har regnet ut at om 15-25 prosent kan bo hjemme lengre i stedet for å flytte på institusjon, kan Norge spare 12-20 milliarder i 2030. I tillegg kan velferdsteknologi bli norsk eksportindustri. Vår eldrebølge er ingenting mot Kinas. Grunnlaget og det aller viktigste utgangspunktet er likevel de mulighetene denne teknologien gir den enkelte: De fleste av oss vil bo hjemme og ta vare på oss selv. Nye verktøy gjør det mulig.
Godt nytt år!
torsdag 18. desember 2014
Norge på vei inn i verdens 4. største industri
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men inntil i nylig hadde jeg ikke noe bevisst forhold til at mote- og tekstilbransjen er verdens 4. største industri. Tirsdag 9. desember var jeg på besøk hos noen av dem som har ambisjoner om at Norge skal ta større plass i denne store, globale og stadig mer kunnskapsintensive næringen; designbedriftene Moods of Norway, F5, FWSS og moteskolen Esmod.
Foreningen Norwegian Fashion Institute (NFI), som er del av Abelia, har som formål å utvikle norsk motebransjen til en seriøs, bærekraftig og verdiskapende næring i Norge. De har blitt tildelt ARENA-status for prosjektet Norwegian Fashion Hub – Den norske moteklyngen i Oslo. Det er helt nytt, og utviklingen går i en veldig spennende retning.
Flere har spurt meg om hvorfor motedesignbedriftene er organisert i Abelia. Svaret er enkelt: De er kunnskapsbedrifter og har "alt" til felles med våre øvrige medlemmer, kunnskaps- og teknologibedrifter i andre bransjer.
Litt om hva jeg lærte på besøksrunden:
1. Levende bransje: Det finnes allerede en livskraftig og ambisiøs motebransje i Norge med mange godt etablerte designere av merkevarer som mange (som meg) ikke engang vet er norske. Besøk F5 i Øvre Slottsgate 5, eller stikk innom Steen & Strøm eller Paleet. Hos sistnevnte finner du både Aphru og Johnny Love, to norske bedrifter stappfulle av mulige julegaver.
2. Norge har potensial til å eksportere mote globalt. Dansk og svensk mote har allerede en sterk posisjon i et krevende globalt marked. Vi har lang tekstiltradisjon og gode forutsetninger for å lykkes like godt. FWSS er et norsk merke som har vokst i rekordfart. Det var moro å besøke dem og høre om alt som skjer - i rekordfart - og om hvordan de tenker at de alltid må ligge minst ett steg foran.
3. Mote- og tekstilbransjen er i stadig forandring. Ny teknologi gjør det f.eks. mulig å utvikle og produsere på helt nye måter: Ny programvare endrer designprosessen, kommunikasjonsløsninger gjør det mulig å drive utvikling i samspill med en fabrikk i en annen del av verden, og nye materialer utvikles stadig.
4. Mote er en kunnskapsnæring. Merkevarebygging, strategi og design krever høy kompetanse. I likhet med andre kunnskapsnæringer, er det avgjørende for norske motebedrifter at det utdannes folk med riktig kompetanse og at de vinner kampen om talentene.
5. Norge kan skille seg ut: Vi har ren natur, kalde vintre og er mye ute i alle slags vær - og tradisjon for å kle oss deretter. Norske designere har større kommersielt potensiale (og troverdighet) når de designer regnfrakker og sportstøy enn f.eks. gallakjoler.
6. Vi har unike forutsetninger for å utvikle nye bærekraftige materialer. Å produsere og transportere tekstiler kan være ekstremt forurensende. Norge kan bidra i utviklingen av bærekraftige tekstiler og mer miljøvennlig produksjon: Vi produserer allerede mye ull. Cellolose fra trevirke og fiskeavfall kan være andre kilder til nye, bærekraftige tekstiler.
7. Ingen nasjonal bransje: De norske motebedriftene tenker internasjonalt med en gang. Utviklingen skjer et sted, produksjonen et annet og kundene befinner seg over hele verden. Det er imidlertid ingen motsetning mellom det å være konkurransedyktig i et globalt marked og å ha sterk lokal forankring - tvert i mot. Å skille seg ut, bygge på "det norske" og være forankret i et nasjonalt kompetansemiljø er avgjørende for å lykkes, men markedet er globalt.
8. Nøkkel til suksess: "coopetition". For å lykkes, ser norske bedrifter behovet for å samarbeide, dele kunnskap og utvikle bevisstheten om norsk mote. Samtidig konkurrerer de, men om kaken blir større, blir det mer til alle. "Vi samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må", sa en av dem vi traff.
Foreningen Norwegian Fashion Institute (NFI), som er del av Abelia, har som formål å utvikle norsk motebransjen til en seriøs, bærekraftig og verdiskapende næring i Norge. De har blitt tildelt ARENA-status for prosjektet Norwegian Fashion Hub – Den norske moteklyngen i Oslo. Det er helt nytt, og utviklingen går i en veldig spennende retning.
![]() |
| Moods of Norway-gründer Peder Børresen kjører traktor. NFIs Gisle Mariani Mardal og jeg har hengt oss på. |
Litt om hva jeg lærte på besøksrunden:
1. Levende bransje: Det finnes allerede en livskraftig og ambisiøs motebransje i Norge med mange godt etablerte designere av merkevarer som mange (som meg) ikke engang vet er norske. Besøk F5 i Øvre Slottsgate 5, eller stikk innom Steen & Strøm eller Paleet. Hos sistnevnte finner du både Aphru og Johnny Love, to norske bedrifter stappfulle av mulige julegaver.
2. Norge har potensial til å eksportere mote globalt. Dansk og svensk mote har allerede en sterk posisjon i et krevende globalt marked. Vi har lang tekstiltradisjon og gode forutsetninger for å lykkes like godt. FWSS er et norsk merke som har vokst i rekordfart. Det var moro å besøke dem og høre om alt som skjer - i rekordfart - og om hvordan de tenker at de alltid må ligge minst ett steg foran.
3. Mote- og tekstilbransjen er i stadig forandring. Ny teknologi gjør det f.eks. mulig å utvikle og produsere på helt nye måter: Ny programvare endrer designprosessen, kommunikasjonsløsninger gjør det mulig å drive utvikling i samspill med en fabrikk i en annen del av verden, og nye materialer utvikles stadig.
4. Mote er en kunnskapsnæring. Merkevarebygging, strategi og design krever høy kompetanse. I likhet med andre kunnskapsnæringer, er det avgjørende for norske motebedrifter at det utdannes folk med riktig kompetanse og at de vinner kampen om talentene.
5. Norge kan skille seg ut: Vi har ren natur, kalde vintre og er mye ute i alle slags vær - og tradisjon for å kle oss deretter. Norske designere har større kommersielt potensiale (og troverdighet) når de designer regnfrakker og sportstøy enn f.eks. gallakjoler.
6. Vi har unike forutsetninger for å utvikle nye bærekraftige materialer. Å produsere og transportere tekstiler kan være ekstremt forurensende. Norge kan bidra i utviklingen av bærekraftige tekstiler og mer miljøvennlig produksjon: Vi produserer allerede mye ull. Cellolose fra trevirke og fiskeavfall kan være andre kilder til nye, bærekraftige tekstiler.
7. Ingen nasjonal bransje: De norske motebedriftene tenker internasjonalt med en gang. Utviklingen skjer et sted, produksjonen et annet og kundene befinner seg over hele verden. Det er imidlertid ingen motsetning mellom det å være konkurransedyktig i et globalt marked og å ha sterk lokal forankring - tvert i mot. Å skille seg ut, bygge på "det norske" og være forankret i et nasjonalt kompetansemiljø er avgjørende for å lykkes, men markedet er globalt.
8. Nøkkel til suksess: "coopetition". For å lykkes, ser norske bedrifter behovet for å samarbeide, dele kunnskap og utvikle bevisstheten om norsk mote. Samtidig konkurrerer de, men om kaken blir større, blir det mer til alle. "Vi samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må", sa en av dem vi traff.
onsdag 3. desember 2014
Big Data: Det er bruken, ikke størrelsen det kommer an på
Større, bedre og raskere data kan gi innovasjon, konkurransekraft og økt produktivitet. Men det er ikke størrelsen på datafangsten som vil være avgjørende, men utnyttelsen av den. I buzzen rundt "big data" forsvinner viktige perspektiver: Målet er økt innsikt, ikke bare mer informasjon. Skreddersydde løsninger i eldreomsorgen og smarte byer med reduserte transportbehov er ikke resultat av datafangst alene, men av hvordan dataene omsettes i nytteverdi.
Alle digitale spor vi legger igjen i løpet av en dag, via sosiale medier, SMS-er, telefonsamtaler, googling, nettkjøp og lignende genererer data. De fanges opp, lagres og analyseres. Det er big data i praksis. Riktig innsamling og bruk er avgjørende for kunnskaps-, nærings- og samfunnsutvikling, og vil føre til gjennomgripende endringer i måten vi lever og skaper verdier på.
Et menneske i dag skaper mer data på en dag enn et hva mennesket gjorde gjennom et helt liv bare for noen tiår siden. Verden får tilført over én billiard bytes nye data hvert eneste minutt. Koblingene og analysene av dette gjør oss i stand til å løse samfunnsutfordringer og utnytte våre felles ressurser bedre enn vi gjør i dag. Data vil brukes til å takle miljøproblemene, til å bedre fremkommelighet i byene eller til å bekjempe kriminaliteten før den skjer.
Likevel viser et raskt Google-søk at mange tror big data kun dreier seg om måling av forbrukere, med den ene hensikt at bedrifter skal selge mer: Måling av aktivitet, fysisk og digital, måling av antall ganger en forbruker søker etter et produkt, måling av kjøp gjennomført. De enda mørkere sidene ved datafangst preger det offentlige ordskiftet: Overvåkning, som utfordrer personvernet og den enkeltes integritet. Det er høyst reelle problemstillinger, som vi må møte og løse, politisk og i næringslivet.
"It's not the size of the dog in the fight, it's the size of the fight in the dog".
Mark Twain.
Mark Twain.
Alle digitale spor vi legger igjen i løpet av en dag, via sosiale medier, SMS-er, telefonsamtaler, googling, nettkjøp og lignende genererer data. De fanges opp, lagres og analyseres. Det er big data i praksis. Riktig innsamling og bruk er avgjørende for kunnskaps-, nærings- og samfunnsutvikling, og vil føre til gjennomgripende endringer i måten vi lever og skaper verdier på.
Et menneske i dag skaper mer data på en dag enn et hva mennesket gjorde gjennom et helt liv bare for noen tiår siden. Verden får tilført over én billiard bytes nye data hvert eneste minutt. Koblingene og analysene av dette gjør oss i stand til å løse samfunnsutfordringer og utnytte våre felles ressurser bedre enn vi gjør i dag. Data vil brukes til å takle miljøproblemene, til å bedre fremkommelighet i byene eller til å bekjempe kriminaliteten før den skjer.
Likevel viser et raskt Google-søk at mange tror big data kun dreier seg om måling av forbrukere, med den ene hensikt at bedrifter skal selge mer: Måling av aktivitet, fysisk og digital, måling av antall ganger en forbruker søker etter et produkt, måling av kjøp gjennomført. De enda mørkere sidene ved datafangst preger det offentlige ordskiftet: Overvåkning, som utfordrer personvernet og den enkeltes integritet. Det er høyst reelle problemstillinger, som vi må møte og løse, politisk og i næringslivet.
Samtidig byr big data på muligheter Norge må gripe: Ved å kombinere store og forskjellige data kan det skapes verdi og nytte. McKinsey påpeker at data, ved siden av arbeid og kapital, nå er den aller viktigste driveren for verdiskaping. Der big data gir muligheter for skreddersydd segmentering av kunder, muliggjør også solide analyser av store datamengder et grunnlag for bedre beslutningsprosesser, raskere produktutvikling og økt markedsforståelse. Konsulentselskapet spår at den raske utviklingen innenfor big data – som vi nå står midt i – vil utløse en ny bølge av produktivitetsforbedringer og vekst. I noen sektorer er potensialet større enn i andre. Med utgangspunkt i USA, peker konsulentselskapet spesielt på offentlig sektor, finansnæringen og elektronikkbransjen.
Big data er et råmateriale det er viktig at norsk næringsliv griper muligheten til å anvende seg av, både for den enkelte bedrift og for norsk konkurranseevne over tid. Mulighetene som ligger i å benytte dataene i et samfunnsøkonomisk og vitenskapelig perspektiv, og gjøre verden til et bedre sted, er minst like store og spennende.
Mengden eksempler på samfunnsnyttig bruk av data er allerede mange, og de blir stadig fler. Under Japans katastrofale jordskjelv i 2011, satt landets høyhastighetstog automatisk ned farten fra 270 km/t og stanset, basert på seismiske data. Togulykker ble forhindret, menneskeliv spart. For en stadig voksende eldrebølge, vil tjenester basert på big data gjøre at vi som samfunn kan drive bedre tilrettelegging slik at det å bli boende hjemme er et reelt alternativ. En pilleboks som sier fra når det er på tide å ta medisinen gjør livet mer håndterbart, en sensor som samler inn data om ditt søvnmønster, og dermed reagerer hvis du en dag ikke står opp, gir trygghet.
Det er avgjørende at vi møter big data både med bevissthet om utfordringene så vel som optimisme og nysgjerrighet. Skal vi kunne hente ut gevinstene, kreves det et rammeverk som tilrettelegger ikke for størrelse, men for riktig og god bruk av dataene. Hvordan vi kan oppnå dette er et av temaene som vil bli diskutert på Abelias Big Data-konferanse 3. mars 2015.
Parallellen kan trekkes til et uttrykk vi for lengst har slengt på den historiske skraphaugen, nemlig EDB (elektronisk databehandling). Skal vi gå ned i detaljene, er det nettopp elektronisk databehandling big data handler om. Så til de som sørget over begrepet som forsvant med pastellfargene på åttitallet, kan vi med glede melde at det er ingen grunn til fortvilelse lenger – det er først nå det begynner.
Innlegget sto på trykk i Computerworld 28. november 2014.
Big data er et råmateriale det er viktig at norsk næringsliv griper muligheten til å anvende seg av, både for den enkelte bedrift og for norsk konkurranseevne over tid. Mulighetene som ligger i å benytte dataene i et samfunnsøkonomisk og vitenskapelig perspektiv, og gjøre verden til et bedre sted, er minst like store og spennende.
Mengden eksempler på samfunnsnyttig bruk av data er allerede mange, og de blir stadig fler. Under Japans katastrofale jordskjelv i 2011, satt landets høyhastighetstog automatisk ned farten fra 270 km/t og stanset, basert på seismiske data. Togulykker ble forhindret, menneskeliv spart. For en stadig voksende eldrebølge, vil tjenester basert på big data gjøre at vi som samfunn kan drive bedre tilrettelegging slik at det å bli boende hjemme er et reelt alternativ. En pilleboks som sier fra når det er på tide å ta medisinen gjør livet mer håndterbart, en sensor som samler inn data om ditt søvnmønster, og dermed reagerer hvis du en dag ikke står opp, gir trygghet.
Det er avgjørende at vi møter big data både med bevissthet om utfordringene så vel som optimisme og nysgjerrighet. Skal vi kunne hente ut gevinstene, kreves det et rammeverk som tilrettelegger ikke for størrelse, men for riktig og god bruk av dataene. Hvordan vi kan oppnå dette er et av temaene som vil bli diskutert på Abelias Big Data-konferanse 3. mars 2015.
Parallellen kan trekkes til et uttrykk vi for lengst har slengt på den historiske skraphaugen, nemlig EDB (elektronisk databehandling). Skal vi gå ned i detaljene, er det nettopp elektronisk databehandling big data handler om. Så til de som sørget over begrepet som forsvant med pastellfargene på åttitallet, kan vi med glede melde at det er ingen grunn til fortvilelse lenger – det er først nå det begynner.
Innlegget sto på trykk i Computerworld 28. november 2014.
Abonner på:
Innlegg (Atom)



