Læringsteknologiens dørstokkmil

Skal vi ha verdens beste skole, må vi også ha de beste læringsverktøyene. Norskutviklet læringsteknologi hylles i utlandet, men er vanskelig tilgjengelig i Norge.
 

Det gir like lite mening å snakke om digitale læremidler som teknologi som det er å diskutere funksjonen til papir og blyant. Det viktige er å se hva vi kan bruke det til, og hvilke verktøy som kan løse utfordringene vi har i norsk skole, enten det er for lite individuelt tilpasset undervisning eller elever som slutter før fullendt skoleløp.

Nylig arrangerte Abelia et frokostmøte om læringsteknologi, hvor både leverandører, brukere og politikere var samlet for å diskutere hvordan den norske skolen kan utnytte digitale læreverktøy.

Karmøy kommune presenterte sin strategi, og kunne vise til svært gode resultater etter å ha tatt i bruk læringsteknologi i stor skala, noe man skulle tro ville lede mange til å gjøre det samme.

Dessverre er det langt mellom de læringsteknologiske suksesskommunene.

Det skyldes ikke manglende interesse for digitale løsninger i skolen. En undersøkelse InFact gjorde på oppdrag fra oss i februar viser at to av tre nordmenn mener den norske skolen bør bruke flere digitale løsninger hvis det medfører at læringen i større grad blir tilpasset elevens nivå og behov. Bare 20 prosent sier nei til dette, mens 17 prosent svarer "vet ikke".
Mangler ikke evner

I den samme undersøkelsen går det frem at det heller ikke er manglende evner hos lærerne som er utfordringen. Folk generelt, og foreldre spesielt, har tiltro til at lærerne har en tilfredsstillende digital kompetanse, selv om man av og til kan få et annet inntrykk i media.

Hvis det ikke er viljen hos folk flest eller evnen hos lærerne som hindrer at læringsteknologi tas i bruk i større skala, hva er det da som gjør at Norge henger etter?

Mye av svaret finnes i kontakten mellom næringsliv og offentlig sektor.

Oppstartsmiljøet StartupLab som har bidratt til suksessene Dragon Box og KAHOOT, sier rett ut at det er for tidkrevende å forholde seg til det norske skolesystemet og deres innkjøpsrutiner.

De ønsker seg den norske skolen som første kunde, men registrerer at det er mye enklere å selge direkte til foreldre. Derfor fokuserer de heller på å hjelpe norske læringsteknologiprodusenter til å lykkes internasjonalt enn å utforske et hjemlig skolemarked med over 600.000 elever.
Markedet er hindringen

Snarere enn manglende vilje og evne hos leverandører og brukere, er det selve markedet for læringsteknologi som er hindringen. Her ligger det et stort potensial. Selv om enkelte norske bedrifter lykkes med å selge ettertraktet læringsteknologi til andre land, er det et grunnleggende problem at de ikke er partnere for norske skoler.

Skal de lykkes internasjonalt, er det en klar fordel at de også har forutsetninger for å lykkes i hjemmemarkedet.

På den ene siden trenger vi et bredere samarbeid mellom bedriftene som utvikler læringsteknologi. Hvis ingen deler sine erfaringer vil vi ikke få en sterk nok plattform til å utvikle verktøy som sprenger grenser og setter nye standarder for læremidler.

På den andre siden trenger vi et nasjonalt marked som ikke låses inn ved monopolvirksomhet som stenger de beste kreative miljøene ute.  

Vi har mye å lære av danskene som har valgt en helhetlig, tverrfaglig og fleksibel modell for introduksjon av nye læremidler.

En slik tilnærming kan vise seg å ha positive effekter utover å skape et marked for salg av produkter og tjenester mellom næringsliv og offentlig sektor.
40 prosent uten grad

I dag er det bare 60 prosent av elevene som fullfører videregående skole på normert tid, og tendensen forplanter seg videre i utdanningssystemet: Hele 40 prosent av dem som begynner høyere utdanning har ikke oppnådd en grad 10 år senere.

Selskapet Conexus i Drammen har utviklet løsninger som kan være svaret på utfordringen. Ved hjelp av digitale verktøy kan de tilpasse undervisningen og samtidig finne frem til elever som potensielt kan falle ut av skolesystemet. Der er det mye penger å spare.

I 2010 leverte Senter for økonomisk forskning en rapport som viser en samfunnsmessig gevinst på 5,4 milliarder kroner for hvert eneste kull der andelen som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent.

Undersøkelsen InFact gjennomførte for Abelia i februar viser også at 60 prosent av den norske befolkningen mener myndighetene bør bruke teknologiske muligheter for å hindre frafallet i det norske skolesystemet.

Verktøyene er allerede utviklet, og motivasjonen hos lærere og brukere er allerede tilstede. Det burde være god nok grunn til å se nærmere på hvordan dette markedet fungerer i Norge, og gi motivasjon for å korte ned den læringsteknologiske dørstokkmila.

#abeliabigdata: Store data, store muligheter og ganske store vafler

Tirsdag 3. mars arrangerte Abelia konferansen BigData2015 på Vulkan Arena med nærmere 200 deltakere. Det ble en utrolig spennende dag - med imponerende innledere, gode eksempler på rekke og rad, knyttet sammen av en glitrende vaffelserverende konferansier, Aslak Borgersrud. 

I forkant av konferansen hadde vi  undersøkt nordmenns holdninger til Big Data. Folk flest ønsker bedre samfunnsløsninger basert på innsamling og bruk av data velkommen, men er sunt kritiske.  

Store data, store muligheter og ganske store vafler

Big data kaster om på alle virksomheter, gir enorme muligheter for næringsutvikling og bedre offentlige tjenester, men reiser også en rekke vanskelige problemstillinger som må løses praktisk og politisk, særlig knyttet til personvern og sikkerhet. Og det er bruken, ikke størrelsen det kommer an på. Mengden data er i seg selv uinteressant, det er vår evne til å utnytte den som blir avgjørende. For Norge bør det være en klar målsetting at vi blir gode til nettopp det. Samtidig må vi sikre et godt personvern og at folk får bestemme over sine egne data. Konferansen hadde mer enn 50 ulike bidragsytere og foredragsholdere, og jeg får dessverre ikke nevnt alle her, men vil trekke frem noen.

Vafler ble servert - også via Twitter.

Kristin Skogen Lund: "Big data er råmateriale"

NHOs administrerende direktør åpnet showet med å påpeke at vi i Norge tradisjonelt har vært veldig gode til å skape verdi ut av råvarer. Data er også en råvare. Hvis Norge kan klare å foredle denne råvaren på like vellykket måte som andre, så ligger det et enormt verdiskapningspotensial i dette. Big Data er nøkkelen til å løse mange utordringer - innen helse, utdanning og transport, og kan gi massive forbedringer i effektivitet og kvalitet.

- Det er ingen grunn til at Norge ikke skal kunne være ledende og eie denne utviklingen, sa Kristin Skogen Lund.

Toril Nag: "Vi vil være koplet på, vi deler og vi lar oss bruke"

- Vi vil være koblet på. Hus uten wifi er ubeboelige. Den verste straff du kan utsette en tenåring for er å være offline, sa Lyses konserndirektør for televirksomhet Toril Nag i sitt åpningsforedrag. Hun påpekte også at vi er ivrige på å dele. Informasjon som for kort tid siden ble regnet som privat, legger vi nå ut på sosiale medier. Og vi er villige til å la oss bruke: 
- Vi voksne vet godt at hvis en tjeneste er gratis, så betaler vi med dataene våre.
I Norge er den digitale modenhetsgraden blant de framste i verden – og vi er antakelig det mest betalingsvillige og betalingsdyktige markedet i verden for digitale tjenester.
- La oss da ikke bli bare en råvareprodusent av data, sa Toril Nag, som trakk frem behovet for tidligfasekapital for at norsk kunnskap og teknologi skal kunne utvikle seg til nytt næringsliv.

Gaute Engbakk (til venstre) og Samuel L. Jackson.

Gaute Engbakk: 5 måter Big Data kan skape verdi på 

Gambit H+Ks administrerende direktør Gaute Engbakk understreket at Big Data handler om mennesker og pekte blant annet på de store mulighetene innen helse. Han avsluttet med fem innspill til hvordan Big Data skaper verdi:

• Transparens – økt tilgjengelighet av data for flere
• Øke produktivitet
• Segmentering og geolokasjon: budskap, tjenester, produkter som treffer
• Bedre beslutninger
• Innovasjon i produkter og tjenester – feedback loop

Yngve Lindvig fra Conexus.

Fantastiske eksempler på Big Data i praksis - skaper verdier og løser problemer

• Cxense er selskapet som tidligere Fast-grunder John M Lervik nå lykkes med globalt. Selskapet er med på å revolusjonere mediebransjen og hvordan søk og målretting av innhold fungerer. Stian Remåd viste hvilke resultater Cxense kan bidra til å skape.
• Gjennom læringsanalyse og utnyttelse av eksisterende data skaper det norske selskapet Conexus fremtidens skole. Yngve Lindvig fra Conexus viste hvordan big data og edtech hever kvaliteten i skolen, kan gi tilpasset undervisning og redusere frafall.
• Også innen samfunn og helse kan Big Data gi store gevinster. Geoffrey Canright og Kenth-Engø Monsen fra Telenor Research demonstrerte hvordan big data brukes til å bekjempe den livsfarlige sykdommen dengue-feber i Pakistan. De har gjennomført et større prosjekt basert på mobiltelefoner og teledata som kan bidra til å isolere sykdomsspredningen.
• Varehandelen er en sektor som lenge har ligget langt fremme. Coop fortalte om hvordan big data endrer varehandelen. Makten flyttes tilbake (igjen) til kunden, sa Geir Jostein Dyngeseth fra Coop og Grant Steadman fra Dunnhumby Norge.
• Innen smart strøm har Norge lenge hatt ledende miljøer, bl.a. innen miljøet i NCE Halden. Knut Johansen fra eSmart Systems fortalte hvordan Big Data og ny teknologi nå revolusjonerer kraftbransjen.

NRKs Steinar Bjørlykke: "Anbefalelsesteknologi"

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Heidi Nordby Lunde (H)

Heidi Nordby Lunde: "Vi trenger en intelligent debatt om personvern"

Bruk av Big Data reiser en rekke problemstillinger knyttet til privatliv og personvern. Dette var tema for flere samtaler på scenen, blant annet med NRKs Steinar Bjørlykke. Og i en politisk debatt mellom stortingsrepresentantene Heidi Nordby Lunde (H) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
- Vi trenger en intelligent debatt om personvern i Norge, slo Lunde fast.
Fylkesnes var opptatt av at det er behov for næringsutvikling gjennom bedre offentlige anskaffelser og at IKT-næringen må kjenne sin besøkelsestid.

Aslak Borgersrud serverte statssekretær Paul Chaffey (H) vafler og spørsmål om hva han ville gjort for økt digitalisering om han var diktator.

Paul Chaffey: "Norge er et enkelt land å digitalisere"
Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey var blant dem som ble intervjuet i sofaen av konferansens glitrende konferansier Aslak Borgersrud. Han mente Norge er et enkelt land å digitalisere blant annet fordi vi, folk flest, tar teknologi raskt i bruk.

Morten Dæhlen: "Vi trenger flere som kan IKT"
Dekan ved Universitetet i Oslo Morten Dæhlen etterlyste flere studieplasser på IKT:
- Skal vi lykkes med digitalisering og anvendelse av Big Data trenger vi kompetansen til å gjøre det, sa han og trakk blant annet frem at dette er noe Abelia har vært opptatt av i våre innspill til statsbudsjettet.

Kjersti Lauritzen: "Vår største utfordring å ta i bruk dataene vi allerede har"
AltInns Kjersti Lauritzen pekte på de store mulighetene det offentlige har til å bruke data de allerede sitter på. - Når vi vet at foreldre foretrakk friluftsbarnehage for sitt første barn, er det en god idé å gi dem tilbud om friluftsbarnehage også for barn nummer to og tre, sa hun. 

Til slutt litt om John Snow

Analyser og bruk av data for å løse utfodringer er ikke noe nytt. I 1854 brøt det ut kolera i London. I løpet av et par dager døde 616 mennesker og det oppsto stor panikk. Etter en uke kom det et gjennombrudd. Legen John Snow presenterte et kart (se over) hvor han hadde plottet inn de 83 første dødsfallene. Det viste seg at alle hadde brukt samme vannpumpe, og da den ble stengt stoppet epidemien.

Ny teknologi skaper helt andre muligheter for slike analyser. Det skapes og lagres stadig mer informasjon, og det går stadig raskere. Googles Eric Schmidt slo i 2010 fast at mengden data som den gang ble lagret i løpet av to dager overgår den samlede mengden data akkumulert av menneskeheten frem til 2003. Nå lagres mer enn én billiard bytes hvert minutt. Koblinger og analyser blir stadig viktigere og vil gi ny kunnskap. Det vil gjøre oss i stand til å løse samfunnsutfordringer og utnytte verdens begrensede ressurser mer effektivt. Big Data vil endre forskning og næringsliv, brukes til å takle miljøproblemer, bedre fremkommeligheten i byene og forebygge sykdom. Verdt å satse på, med andre ord. Og i Norge må vi bestemme oss for om vi vil kjempe om en plass i førersetet, henge med som passasjer eller la utviklingen gå uten at vi henger med. Jeg synes svaret gir seg selv.


Hele konferansen kan sees her:
http://publisher.qbrick.com/Embed.aspx?mcid=F38C128F8770d4f4&as=1

Og her finner du Twitterfeeden fra konferansen:
https://twitter.com/hashtag/abeliabigdata?src=hash

 

Professor Rattsøs isbøtte

Produktivitetskommisjonens første delrapport kan kanskje best beskrives som en bøtte med iskaldt vann, helt over et Norge som i mange år har hatt oljeinvesteringer som vekstmotor. Kommisjonens diagnoser er tøffe, men riktige og presise. Skal vi evne omstillingen vi har i vente, må vi begynne opprydningen etter velstandsfesten, bruke offentlige penger mer målrettet og koble utdanning, forskning, teknologi, innovasjon og næringsliv.

- Vi har hatt god råd, og pengene har gått lett, sa kommisjonsleder Jørn Rattsø som forklaring på gigantoverskridelser i offentlige investeringsprosjekter. Med modige utsagn som "byen er vekstmotorene", påpekning av at det er færrest politifolk på jobb når de kriminelle er mest aktive, og sin etterlysning av «en passe dose politisk brutalitet» hisset professoren på seg en del forsvarere av det bestående.

Det er grunn til å applaudere professorens klare tale. For er det en debatt vi trenger i Norge nå, er det nettopp denne.

50 prosent produktivitetsvekst med ny teknologi?

En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at IKT står for så mye som 42 prosent av produktivitetsutviklingen de siste årene. I sin digitale agenda slår EU fast at IKT-sektoren bidrar til hele 50 prosent av produktivitetsveksten. Kommisjonens analyser og forslag på teknologiområdet er gode, men de undervurderer fortsatt potensialet. Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker den frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Potensialet i helse- og omsorgssektoren er betydelig, men påpekingen understreker samtidig behovet for å se på produktivitetsgevinster fra IKT i alle sektorer.

Norge sløser med gode ideer

Norsk forskning holder høyt internasjonalt nivå, men vi mangler verktøy for å omsette gode ideer til nytt norsk næringsliv. Det er flott at kommisjonen ser dette. De anbefaler en sterk satsing på kommersialisering gjennom universitetenes teknologioverføringskontorer (TTO), koblet med sterkere tiltak for å mobilisere privat kapital inn i nye og kunnskapstunge næringer.  Abelia har presentert et forslag til en ny pre-såkornordning som adresserer nettopp dette behovet. Den bør lanseres allerede i revidert nasjonalbudsjett. Hva kan være viktigere enn at vi bruker vår offentlige og private rikdom til å bygge opp bærekraftige næringer som generasjonene etter oss skal leve av? 

Teknologiadopsjon, ja. Men vi må også ha en norsk IKT-næring med eksportpotensiale

Et litt svakt punkt i rapporten er synet på teknologiadopsjon. Det er riktig at et lite land som Norge må være i stand til å hente inn kunnskap og teknologi fra utlandet, men i en globalisert økonomi må Norge også bringe noe til torgs selv. At vi henter og tar i bruk internasjonale erfaringer er viktig, men norsk innovasjon er minst like viktig. Skal Norge være en interessant partner for de beste, må norsk næringsliv både være i front på enkeltområder og ha evne til å adoptere og videreutvikle kunnskap og teknologi utenfra. Skal vi leve av kunnskap, slik statsminister Erna Solberg riktig påpeker, må vi ha ambisjoner om å utvikle et næringsliv som ikke bare adopterer, men også eksporterer verdensledende teknologi.

Bedre offentlige anskaffelser

Hvert år kjøper det offentlige tjenester og produkter for over 430 milliarder kroner. Det er 15 prosent av bruttonasjonalproduktet og ca. 85.000 kroner per innbygger. I dag er offentlige innkjøp hovedsakelig basert på detaljerte løsningsbeskrivelser og kjent teknologi, mens de burde være forankret i en god problem- og behovsforståelse. Potensialet for besparelser er enormt, potensialet for innovasjon minst like stort. Den danske kommisjonen, som inspirerte til etablering av den norske, har gjort et grundig arbeid på offentlige anskaffelser. Skal vi øke produktiviteten i offentlig og privat sektor, er det avgjørende at vi gjør ting på nye måter. Offentlige innkjøp er et kraftig verktøy  og innovasjon koster ikke mer. Tvert imot: Bedre innkjøpsprosesser vil gi lavere kostnader og bedre løsninger, det vil fremme nytenking og samtidig bidra til utvikling av nytt norsk næringsliv.

Neste fase: Digitalisering, kommersialisering og offentlige innkjøp

Etter første fase kan Finansdepartementet presisere kommisjonens mandat og kommisjonen kan velge å følge opp ulike områder i egne delrapporter. Det bør de gjøre. Vår anbefaling er at de starter med de tre områdene der produktivitetsgevinstene på lang sikt kanskje er aller størst: Digitalisering, kommersialisering og offentlige anskaffelser.

Bloggposten er en forkortet versjon av et innlegg på E24. 

Produktivitet: Digitalisering aller viktigst

I dag la Produktivitetskommisjonen frem sin første rapport. Det er oppmuntrende lesning, for kommisjonen gjør gode analyser, men de undervurderer fortsatt potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering. I tillegg peker kommisjonen på behovet for å hente kompetanse fra utlandet. Det er viktig og nødvendig, men Norge må ha større ambisjoner: Å utvikle teknologibedrifter som både bidrar til økt produktivitet her i landet og samtidig har globalt eksportpotensiale. 

Det er klar sammenheng mellom produktivitet og digitalisering:

• En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at digitaliseringen i stor grad har drevet produktivitetsutviklingen de siste 20 årene. IKT stod for 32 prosent av den svenske produktivitetsutviklingen i perioden 1995–2005, og dette økte til 42 prosent i perioden 2006-2013.
• Perspektivmeldingen fra 2013 trekker fram IKT som en vesentlig årsak til Norges sterke produktivitetsvekst på 1990-tallet. 
• Finansnæringen har siden 2000 hatt en produktivitetsvekst på 4,5 prosent, og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft. 
• DnB har antydet at de trenger minst 6.000 flere årsverk om de skulle levert dagens tjenester uten digitalisering. 
• Norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer fire plasser til en 11. plass av totalt 148 land i World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne.

Produktivitetskommisjonen ble oppnevnt av Regjeringen i februar 2014 for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. I den første delrapporten som ble lagt frem i dag, har kommisjonen vurdert produktivitetsutviklingen og identifisert områder med særlige utfordringer.

Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker de frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Det er bra, og understreker at kommisjonen burde gjennomføre et arbeid for å se på hvilke produktivitetsgevinster IKT kan ha i alle sektorer.

Kommisjonens påpekning av gigantoverskridelser på større offentlige anskaffelser er også bekymringsfull. Vi må tenke annerledes på hvordan større anskaffelser gjennomføres. Abelia foreslår at kommisjonen utreder muligheten for å avsette noen av midlene i offentlige anskaffelser til forskning og innovasjon der dette kan være relevant. Det kan gi billigere og bedre løsninger for det offentlige, gi nye løsninger til gamle problemer, øke norsk kunnskapsnivå, samt gi et internasjonalt konkurransefortrinn til norske selskaper.

Skal vi lykkes med å videreutvikle en IKT-næring som både kan bidra til vesentlig økt produktivitet her i landet og har globalt eksportpotensiale må myndighetene også ta tak i utfordringene på kapitalsiden for selskaper i tidlig fase og samtidig styrke IT-utdanningen i Norge.

Alt i alt: En god start for kommisjonen. Terningskast 4.