Søk Elreturs miljøpris: “One man's trash is another man's treasure”

Etter en viss tids bruk, erstatter vi mobiltelefonene, lesebrettene og PCene våre med nye. Hva skjer med de gamle? Elektronikk har kort levetid. Og uansett om det legges til side eller gis videre til noen som bruker dem en stund til, er utstyret på et eller annet tidspunkt utdatert, oppbrukt, ferdig. Det er slutt. For deg. Da begynner en ny reise, for elektronisk avfall er stappfullt av edle og mindre edle metaller, resirkulerbare komponenter, plast og glass – og av svært personlig og sensitiv informasjon. Det krever kunnskap å sikre verdiene og beskytte brukerne. Nå ber Elretur om søknader til sitt miljøfond, for å øke kunnskapene om denne delen av teknologiens verdikjede. 

 

Nylig kom nyhetssaken om at nordmenn kaster mest elektronisk og elektrisk (EE) avfall i verden: 28 kilo per. innbygger. Det kan hende det er riktig. Men Dagbladet og andre tar feil når de skriver at det "havner på søppeldynga". 80 % samles inn og resirkuleres. Ingen i Europa samler inn mer EE-avfall enn Norge. Resten av Europa samler kun inn ca. 1/3 av EE-avtallet og satte seg nylig som mål å nå 65 %. Og av alt som samles inn gjenvinnes hele 96 %, enten som energi (12 %) eller som metaller og plast som kan brukes om igjen (82 %).

Elretur AS er et landsdekkende, non-profit returselskap for innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av EE-avfall. Elretur drives nonprofit. Abelia eier 10 % av selskapet, som henter elektronisk avfall fra ca. 2.500 hentesteder i Norge, primært fra forhandlere av elektriske og elektroniske produkter og fra kommunale og interkommunale avfallsmottak.

Arve Aasmundseth, som representerer Abelia i Elreturs styre, holdt i januar et innlegg om selskapets satsing på forskning og utvikling på Europas største konferanse om EE-avfall i Salzburg. Det er en viktig satsing. Urban mining, røntgen for å identifisere sjeldne jordmetaller, gjenvinning av supermagneter, miljøgifter i mobiltelefoner, livsløpsanalyse av TVer, kjøleskap og mobiltelefoner er prosjekter som tidligere har fått støtte fra Elreturs miljøfond.

Nå har selskapet utlyst nye midler, med en ramme på kr. 450.000, og antydet temaer for nye forskningsprosjekter:

• Implementering av EUs reviderte WEEE-direktiv, der informasjonssikkerhet gjøres til et ansvar både for forhandlere og kommuner. Hvordan skal det ivaretas i praksis?
• Teknologiutvikling for bedre gjenvinning av elektronikkavfall.
• Personvern ved innsamling og gjenvinning av elektronikkavfall. Stadig flere dingser samler data og kommuniserer med hverandre. Hvilke personvernutfordringer det når dingsene blir ”avfall”?

Ulovlig eksport av EE-avfall og dumping av miljøgifter i u-land er et stort problem, og bevisstheten om elektronikkens ”etterliv” er for lav. Mange virksomheter er opptatt av sikkerhet, men retter oppmerksomheten kun mot utstyrets driftsfase og har liten kontroll på hva som skjer etterpå. Det grå og svarte markedet for elektroniske komponenter byr på andre utfordringer: Er det nye, virksomhetskritiske utstyret virkelig nytt, eller inneholder det deler fra gråmarkedet med helt annen sårbarhet? Vet vi for lite om hva som skjer når smarttelefonens aktive liv er over? Og kaster for mange av oss elektronikk i restavfallet av bekvemmelighetsgrunner?

Mer om Elretur og miljøfondet her.

Vi kan bli verdens grønne serverpark

I dag har jeg vært på besøk i den såkalte skyen: På åpningen av EVRYs nye datasenter på Fet i Akershus. Norge har alle forutsetninger for å bli en global eksportør av grønn datalagring: Nesten 100 % av strømmen vår er fornybar og utslippsfri  (vannkraft), vi har et klima som gir mulighet for naturlig nedkjøling, vi har stabile samfunnsforhold og lav risiko for naturkatastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd. Om vi vil, kan grønn datalagring bli en ny norsk vekstnæring.

EVRYs  Björn Ivroth og programleder Anne Lindmoe.

Dagen i dag var en festdag, en markering av at det nye senteret kan tilby sikker lagring, den nyeste digitale skyteknologien og er helt i verdensklasse på miljø. Miljøvernminister Tine Sundtoft sa det godt: "Det er bra for klimaet at slike anlegg lokaliseres i Norden. Vi vil gjerne ha flere av dem i Norge." Les hele hennes tale her:

https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/apning-av-evrys-nye-datasenter/id2405749/

Ny teknologi vil være avgjørende for omlegging til lavutslippssamfunnet. Når videokonferanser erstatter flyreiser, bidrar det til lavere utslipp. På samme måte gir streaming av musikk og video lavere utslipp enn produksjon av CDer og videokassetter. "Avmaterialisering" kalte EVRYs konsernsjef Björn Ivroth dette under åpningen av datasenteret i dag.



Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft

Samtidig står IKT-næringen selv for store klimagassutslipp. Klima- og miljøvernministeren viste til anslag som viser at IKT totalt gir like store CO2-utslipp som den samlede flytrafikken i verden og at de totale utslippene vokser raskt, som følge av den enorme veksten i datatrafikken i verden. Strømkrevende datalagring er en viktig utslippskilde. Det er derfor avgjørende om strømmen til serverparkene er fornybar eller ikke.

 

Mye av energiforbruket knyttet til datalagring går til kjøling. Det nordiske klimaet reduserer behovet for kjøling. Nesten all norsk strøm er fornybar. I tillegg har vi stabile samfunnsforhold, en god personvernlovgivning, liten politisk uro og er lite utsatt for flom, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Alt dette er viktig for oss som overlater til andre å oppbevare våre personlige eller forretningskritiske data - og det er jo det vi gjør, når vi benytter oss av digitale banktjenester, leverer selvangivelse på nett eller bruker sosiale medier.

 

EVRY og Digiplex har utviklet og bygget Norges største datasenter.

Facebook gjorde nylig en milliardinvestering i et nytt datasenter i Luleå i Sverige, Google har gjort det samme i Finland. Skal Norge lykkes i konkurransen om grønne datasentre, bør vi ha like attraktive konkurransevilkår som våre naboland. Det har vi ikke i dag. Vi hartradisjon for kraftkrevende industri i Norge og tradisjon for rammebetingelser som støtter opp om denne industrien. Finland og Danmark har allerede redusert elavgiften for datasentre. Sverige har en prosess for å gjøre det samme. I Finland er hovedregelen at datasentre som har dette som hovedaktivitet, og som har et krafteffektbehov over 5 MW, får elavgift med lav sats. Det ligger derfor an til at de andre nordiske land møter nye kraftkrevende næringer med samme reduserte elavgift som dagens kraftkrevende industri. Det burde også Norge gjøre. Dette er en av anbefalingingene i NHOs rapport "Norges energiressurser i det grønne kappløpet".

 

Abelia har sammen med Energi Norge, Norsk Industri og IKT-Norge tatt til orde for at Stortinget vedtar en lav sats på elavgift også for datasentre, for å skape nye muligheter for grønn næringsutvikling og at vi får brukt kraft i Norge for økt verdiskaping.  Vårt brev til Stortinget her:

http://abelia.no/getfile.php/Dokumenter/Rammebetingelser%20for%20gr%C3%B8nne%20datasetre%20-%20Energi-%20og%20milj%C3%B8komiteen.pdf



Økt digitalisering vil gi stor vekst i etableringen av datasentre. Norge har naturlige og samfunnsmessige fortrinn, tilgang på kraft fra fornybare kilder og økende bevissthet om sikkerhet og personvern. Verken etterspørselen etter trygg lagring eller at Norge har gode forutsetninger for å bli en eksportør av klimavennlige datatjenester er det grunn til å være i tvil om.

 

Det er grunn til å gratulere EVRY med etableringen av datasenteret på Fet og med deres bidrag til et bedre klima. 

Læringsteknologiens dørstokkmil

Skal vi ha verdens beste skole, må vi også ha de beste læringsverktøyene. Norskutviklet læringsteknologi hylles i utlandet, men er vanskelig tilgjengelig i Norge.
 

Det gir like lite mening å snakke om digitale læremidler som teknologi som det er å diskutere funksjonen til papir og blyant. Det viktige er å se hva vi kan bruke det til, og hvilke verktøy som kan løse utfordringene vi har i norsk skole, enten det er for lite individuelt tilpasset undervisning eller elever som slutter før fullendt skoleløp.

Nylig arrangerte Abelia et frokostmøte om læringsteknologi, hvor både leverandører, brukere og politikere var samlet for å diskutere hvordan den norske skolen kan utnytte digitale læreverktøy.

Karmøy kommune presenterte sin strategi, og kunne vise til svært gode resultater etter å ha tatt i bruk læringsteknologi i stor skala, noe man skulle tro ville lede mange til å gjøre det samme.

Dessverre er det langt mellom de læringsteknologiske suksesskommunene.

Det skyldes ikke manglende interesse for digitale løsninger i skolen. En undersøkelse InFact gjorde på oppdrag fra oss i februar viser at to av tre nordmenn mener den norske skolen bør bruke flere digitale løsninger hvis det medfører at læringen i større grad blir tilpasset elevens nivå og behov. Bare 20 prosent sier nei til dette, mens 17 prosent svarer "vet ikke".
Mangler ikke evner

I den samme undersøkelsen går det frem at det heller ikke er manglende evner hos lærerne som er utfordringen. Folk generelt, og foreldre spesielt, har tiltro til at lærerne har en tilfredsstillende digital kompetanse, selv om man av og til kan få et annet inntrykk i media.

Hvis det ikke er viljen hos folk flest eller evnen hos lærerne som hindrer at læringsteknologi tas i bruk i større skala, hva er det da som gjør at Norge henger etter?

Mye av svaret finnes i kontakten mellom næringsliv og offentlig sektor.

Oppstartsmiljøet StartupLab som har bidratt til suksessene Dragon Box og KAHOOT, sier rett ut at det er for tidkrevende å forholde seg til det norske skolesystemet og deres innkjøpsrutiner.

De ønsker seg den norske skolen som første kunde, men registrerer at det er mye enklere å selge direkte til foreldre. Derfor fokuserer de heller på å hjelpe norske læringsteknologiprodusenter til å lykkes internasjonalt enn å utforske et hjemlig skolemarked med over 600.000 elever.
Markedet er hindringen

Snarere enn manglende vilje og evne hos leverandører og brukere, er det selve markedet for læringsteknologi som er hindringen. Her ligger det et stort potensial. Selv om enkelte norske bedrifter lykkes med å selge ettertraktet læringsteknologi til andre land, er det et grunnleggende problem at de ikke er partnere for norske skoler.

Skal de lykkes internasjonalt, er det en klar fordel at de også har forutsetninger for å lykkes i hjemmemarkedet.

På den ene siden trenger vi et bredere samarbeid mellom bedriftene som utvikler læringsteknologi. Hvis ingen deler sine erfaringer vil vi ikke få en sterk nok plattform til å utvikle verktøy som sprenger grenser og setter nye standarder for læremidler.

På den andre siden trenger vi et nasjonalt marked som ikke låses inn ved monopolvirksomhet som stenger de beste kreative miljøene ute.  

Vi har mye å lære av danskene som har valgt en helhetlig, tverrfaglig og fleksibel modell for introduksjon av nye læremidler.

En slik tilnærming kan vise seg å ha positive effekter utover å skape et marked for salg av produkter og tjenester mellom næringsliv og offentlig sektor.
40 prosent uten grad

I dag er det bare 60 prosent av elevene som fullfører videregående skole på normert tid, og tendensen forplanter seg videre i utdanningssystemet: Hele 40 prosent av dem som begynner høyere utdanning har ikke oppnådd en grad 10 år senere.

Selskapet Conexus i Drammen har utviklet løsninger som kan være svaret på utfordringen. Ved hjelp av digitale verktøy kan de tilpasse undervisningen og samtidig finne frem til elever som potensielt kan falle ut av skolesystemet. Der er det mye penger å spare.

I 2010 leverte Senter for økonomisk forskning en rapport som viser en samfunnsmessig gevinst på 5,4 milliarder kroner for hvert eneste kull der andelen som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent.

Undersøkelsen InFact gjennomførte for Abelia i februar viser også at 60 prosent av den norske befolkningen mener myndighetene bør bruke teknologiske muligheter for å hindre frafallet i det norske skolesystemet.

Verktøyene er allerede utviklet, og motivasjonen hos lærere og brukere er allerede tilstede. Det burde være god nok grunn til å se nærmere på hvordan dette markedet fungerer i Norge, og gi motivasjon for å korte ned den læringsteknologiske dørstokkmila.

#abeliabigdata: Store data, store muligheter og ganske store vafler

Tirsdag 3. mars arrangerte Abelia konferansen BigData2015 på Vulkan Arena med nærmere 200 deltakere. Det ble en utrolig spennende dag - med imponerende innledere, gode eksempler på rekke og rad, knyttet sammen av en glitrende vaffelserverende konferansier, Aslak Borgersrud. 

I forkant av konferansen hadde vi  undersøkt nordmenns holdninger til Big Data. Folk flest ønsker bedre samfunnsløsninger basert på innsamling og bruk av data velkommen, men er sunt kritiske.  

Store data, store muligheter og ganske store vafler

Big data kaster om på alle virksomheter, gir enorme muligheter for næringsutvikling og bedre offentlige tjenester, men reiser også en rekke vanskelige problemstillinger som må løses praktisk og politisk, særlig knyttet til personvern og sikkerhet. Og det er bruken, ikke størrelsen det kommer an på. Mengden data er i seg selv uinteressant, det er vår evne til å utnytte den som blir avgjørende. For Norge bør det være en klar målsetting at vi blir gode til nettopp det. Samtidig må vi sikre et godt personvern og at folk får bestemme over sine egne data. Konferansen hadde mer enn 50 ulike bidragsytere og foredragsholdere, og jeg får dessverre ikke nevnt alle her, men vil trekke frem noen.

Vafler ble servert - også via Twitter.

Kristin Skogen Lund: "Big data er råmateriale"

NHOs administrerende direktør åpnet showet med å påpeke at vi i Norge tradisjonelt har vært veldig gode til å skape verdi ut av råvarer. Data er også en råvare. Hvis Norge kan klare å foredle denne råvaren på like vellykket måte som andre, så ligger det et enormt verdiskapningspotensial i dette. Big Data er nøkkelen til å løse mange utordringer - innen helse, utdanning og transport, og kan gi massive forbedringer i effektivitet og kvalitet.

- Det er ingen grunn til at Norge ikke skal kunne være ledende og eie denne utviklingen, sa Kristin Skogen Lund.

Toril Nag: "Vi vil være koplet på, vi deler og vi lar oss bruke"

- Vi vil være koblet på. Hus uten wifi er ubeboelige. Den verste straff du kan utsette en tenåring for er å være offline, sa Lyses konserndirektør for televirksomhet Toril Nag i sitt åpningsforedrag. Hun påpekte også at vi er ivrige på å dele. Informasjon som for kort tid siden ble regnet som privat, legger vi nå ut på sosiale medier. Og vi er villige til å la oss bruke: 
- Vi voksne vet godt at hvis en tjeneste er gratis, så betaler vi med dataene våre.
I Norge er den digitale modenhetsgraden blant de framste i verden – og vi er antakelig det mest betalingsvillige og betalingsdyktige markedet i verden for digitale tjenester.
- La oss da ikke bli bare en råvareprodusent av data, sa Toril Nag, som trakk frem behovet for tidligfasekapital for at norsk kunnskap og teknologi skal kunne utvikle seg til nytt næringsliv.

Gaute Engbakk (til venstre) og Samuel L. Jackson.

Gaute Engbakk: 5 måter Big Data kan skape verdi på 

Gambit H+Ks administrerende direktør Gaute Engbakk understreket at Big Data handler om mennesker og pekte blant annet på de store mulighetene innen helse. Han avsluttet med fem innspill til hvordan Big Data skaper verdi:

• Transparens – økt tilgjengelighet av data for flere
• Øke produktivitet
• Segmentering og geolokasjon: budskap, tjenester, produkter som treffer
• Bedre beslutninger
• Innovasjon i produkter og tjenester – feedback loop

Yngve Lindvig fra Conexus.

Fantastiske eksempler på Big Data i praksis - skaper verdier og løser problemer

• Cxense er selskapet som tidligere Fast-grunder John M Lervik nå lykkes med globalt. Selskapet er med på å revolusjonere mediebransjen og hvordan søk og målretting av innhold fungerer. Stian Remåd viste hvilke resultater Cxense kan bidra til å skape.
• Gjennom læringsanalyse og utnyttelse av eksisterende data skaper det norske selskapet Conexus fremtidens skole. Yngve Lindvig fra Conexus viste hvordan big data og edtech hever kvaliteten i skolen, kan gi tilpasset undervisning og redusere frafall.
• Også innen samfunn og helse kan Big Data gi store gevinster. Geoffrey Canright og Kenth-Engø Monsen fra Telenor Research demonstrerte hvordan big data brukes til å bekjempe den livsfarlige sykdommen dengue-feber i Pakistan. De har gjennomført et større prosjekt basert på mobiltelefoner og teledata som kan bidra til å isolere sykdomsspredningen.
• Varehandelen er en sektor som lenge har ligget langt fremme. Coop fortalte om hvordan big data endrer varehandelen. Makten flyttes tilbake (igjen) til kunden, sa Geir Jostein Dyngeseth fra Coop og Grant Steadman fra Dunnhumby Norge.
• Innen smart strøm har Norge lenge hatt ledende miljøer, bl.a. innen miljøet i NCE Halden. Knut Johansen fra eSmart Systems fortalte hvordan Big Data og ny teknologi nå revolusjonerer kraftbransjen.

NRKs Steinar Bjørlykke: "Anbefalelsesteknologi"

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Heidi Nordby Lunde (H)

Heidi Nordby Lunde: "Vi trenger en intelligent debatt om personvern"

Bruk av Big Data reiser en rekke problemstillinger knyttet til privatliv og personvern. Dette var tema for flere samtaler på scenen, blant annet med NRKs Steinar Bjørlykke. Og i en politisk debatt mellom stortingsrepresentantene Heidi Nordby Lunde (H) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
- Vi trenger en intelligent debatt om personvern i Norge, slo Lunde fast.
Fylkesnes var opptatt av at det er behov for næringsutvikling gjennom bedre offentlige anskaffelser og at IKT-næringen må kjenne sin besøkelsestid.

Aslak Borgersrud serverte statssekretær Paul Chaffey (H) vafler og spørsmål om hva han ville gjort for økt digitalisering om han var diktator.

Paul Chaffey: "Norge er et enkelt land å digitalisere"
Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey var blant dem som ble intervjuet i sofaen av konferansens glitrende konferansier Aslak Borgersrud. Han mente Norge er et enkelt land å digitalisere blant annet fordi vi, folk flest, tar teknologi raskt i bruk.

Morten Dæhlen: "Vi trenger flere som kan IKT"
Dekan ved Universitetet i Oslo Morten Dæhlen etterlyste flere studieplasser på IKT:
- Skal vi lykkes med digitalisering og anvendelse av Big Data trenger vi kompetansen til å gjøre det, sa han og trakk blant annet frem at dette er noe Abelia har vært opptatt av i våre innspill til statsbudsjettet.

Kjersti Lauritzen: "Vår største utfordring å ta i bruk dataene vi allerede har"
AltInns Kjersti Lauritzen pekte på de store mulighetene det offentlige har til å bruke data de allerede sitter på. - Når vi vet at foreldre foretrakk friluftsbarnehage for sitt første barn, er det en god idé å gi dem tilbud om friluftsbarnehage også for barn nummer to og tre, sa hun. 

Til slutt litt om John Snow

Analyser og bruk av data for å løse utfodringer er ikke noe nytt. I 1854 brøt det ut kolera i London. I løpet av et par dager døde 616 mennesker og det oppsto stor panikk. Etter en uke kom det et gjennombrudd. Legen John Snow presenterte et kart (se over) hvor han hadde plottet inn de 83 første dødsfallene. Det viste seg at alle hadde brukt samme vannpumpe, og da den ble stengt stoppet epidemien.

Ny teknologi skaper helt andre muligheter for slike analyser. Det skapes og lagres stadig mer informasjon, og det går stadig raskere. Googles Eric Schmidt slo i 2010 fast at mengden data som den gang ble lagret i løpet av to dager overgår den samlede mengden data akkumulert av menneskeheten frem til 2003. Nå lagres mer enn én billiard bytes hvert minutt. Koblinger og analyser blir stadig viktigere og vil gi ny kunnskap. Det vil gjøre oss i stand til å løse samfunnsutfordringer og utnytte verdens begrensede ressurser mer effektivt. Big Data vil endre forskning og næringsliv, brukes til å takle miljøproblemer, bedre fremkommeligheten i byene og forebygge sykdom. Verdt å satse på, med andre ord. Og i Norge må vi bestemme oss for om vi vil kjempe om en plass i førersetet, henge med som passasjer eller la utviklingen gå uten at vi henger med. Jeg synes svaret gir seg selv.


Hele konferansen kan sees her:
http://publisher.qbrick.com/Embed.aspx?mcid=F38C128F8770d4f4&as=1

Og her finner du Twitterfeeden fra konferansen:
https://twitter.com/hashtag/abeliabigdata?src=hash

 

Professor Rattsøs isbøtte

Produktivitetskommisjonens første delrapport kan kanskje best beskrives som en bøtte med iskaldt vann, helt over et Norge som i mange år har hatt oljeinvesteringer som vekstmotor. Kommisjonens diagnoser er tøffe, men riktige og presise. Skal vi evne omstillingen vi har i vente, må vi begynne opprydningen etter velstandsfesten, bruke offentlige penger mer målrettet og koble utdanning, forskning, teknologi, innovasjon og næringsliv.

- Vi har hatt god råd, og pengene har gått lett, sa kommisjonsleder Jørn Rattsø som forklaring på gigantoverskridelser i offentlige investeringsprosjekter. Med modige utsagn som "byen er vekstmotorene", påpekning av at det er færrest politifolk på jobb når de kriminelle er mest aktive, og sin etterlysning av «en passe dose politisk brutalitet» hisset professoren på seg en del forsvarere av det bestående.

Det er grunn til å applaudere professorens klare tale. For er det en debatt vi trenger i Norge nå, er det nettopp denne.

50 prosent produktivitetsvekst med ny teknologi?

En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at IKT står for så mye som 42 prosent av produktivitetsutviklingen de siste årene. I sin digitale agenda slår EU fast at IKT-sektoren bidrar til hele 50 prosent av produktivitetsveksten. Kommisjonens analyser og forslag på teknologiområdet er gode, men de undervurderer fortsatt potensialet. Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker den frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Potensialet i helse- og omsorgssektoren er betydelig, men påpekingen understreker samtidig behovet for å se på produktivitetsgevinster fra IKT i alle sektorer.

Norge sløser med gode ideer

Norsk forskning holder høyt internasjonalt nivå, men vi mangler verktøy for å omsette gode ideer til nytt norsk næringsliv. Det er flott at kommisjonen ser dette. De anbefaler en sterk satsing på kommersialisering gjennom universitetenes teknologioverføringskontorer (TTO), koblet med sterkere tiltak for å mobilisere privat kapital inn i nye og kunnskapstunge næringer.  Abelia har presentert et forslag til en ny pre-såkornordning som adresserer nettopp dette behovet. Den bør lanseres allerede i revidert nasjonalbudsjett. Hva kan være viktigere enn at vi bruker vår offentlige og private rikdom til å bygge opp bærekraftige næringer som generasjonene etter oss skal leve av? 

Teknologiadopsjon, ja. Men vi må også ha en norsk IKT-næring med eksportpotensiale

Et litt svakt punkt i rapporten er synet på teknologiadopsjon. Det er riktig at et lite land som Norge må være i stand til å hente inn kunnskap og teknologi fra utlandet, men i en globalisert økonomi må Norge også bringe noe til torgs selv. At vi henter og tar i bruk internasjonale erfaringer er viktig, men norsk innovasjon er minst like viktig. Skal Norge være en interessant partner for de beste, må norsk næringsliv både være i front på enkeltområder og ha evne til å adoptere og videreutvikle kunnskap og teknologi utenfra. Skal vi leve av kunnskap, slik statsminister Erna Solberg riktig påpeker, må vi ha ambisjoner om å utvikle et næringsliv som ikke bare adopterer, men også eksporterer verdensledende teknologi.

Bedre offentlige anskaffelser

Hvert år kjøper det offentlige tjenester og produkter for over 430 milliarder kroner. Det er 15 prosent av bruttonasjonalproduktet og ca. 85.000 kroner per innbygger. I dag er offentlige innkjøp hovedsakelig basert på detaljerte løsningsbeskrivelser og kjent teknologi, mens de burde være forankret i en god problem- og behovsforståelse. Potensialet for besparelser er enormt, potensialet for innovasjon minst like stort. Den danske kommisjonen, som inspirerte til etablering av den norske, har gjort et grundig arbeid på offentlige anskaffelser. Skal vi øke produktiviteten i offentlig og privat sektor, er det avgjørende at vi gjør ting på nye måter. Offentlige innkjøp er et kraftig verktøy  og innovasjon koster ikke mer. Tvert imot: Bedre innkjøpsprosesser vil gi lavere kostnader og bedre løsninger, det vil fremme nytenking og samtidig bidra til utvikling av nytt norsk næringsliv.

Neste fase: Digitalisering, kommersialisering og offentlige innkjøp

Etter første fase kan Finansdepartementet presisere kommisjonens mandat og kommisjonen kan velge å følge opp ulike områder i egne delrapporter. Det bør de gjøre. Vår anbefaling er at de starter med de tre områdene der produktivitetsgevinstene på lang sikt kanskje er aller størst: Digitalisering, kommersialisering og offentlige anskaffelser.

Bloggposten er en forkortet versjon av et innlegg på E24.