Lytt til Baksaas: Norge må satse på klimateknologi

Jeg håper norske politikere leser aviser i sommer, for i et intervju med VG 24. juli sier Telenor-sjef Jan Fredrik Baksaas noe det virkelig er verdt å lytte til: "Vi har som følge av oljen bygget opp en betydelig formue. Jeg mener noe bør brukes på å utvikle et nytt norsk industriområde som kan bli ledende i verden. Jeg tror klima og klimateknologi kan være det beste området for en slik satsning".

På isflaket.

Baksaas løfter i intervjuet flere temaer som det er verdt å dvele ved: (1) Klimaendringene kan få dramatiske konsekvenser, blant annet true livet i havet. (2) Klimateknologi vil bli en viktig næring - og Norge har en gyllen mulighet til å bli verdensledende på området. (3) Vi har behov for å utvikle nye norske hovednæringer - og vi har et historisk stort økonomisk handlingsrom.

Det er kloke betraktninger fra Baksaas, som har ledet Telenor i 12 år, gjennom en periode der selskapet har utviklet seg til en global teknologigigant. Baksaas og Telenor vet mye om betydningen av å utvikle ny teknologi og nye løsninger - nøkkelen til å lykkes, også for Norge som nasjon i et 20-årsperspektiv.

Å gjøre noe med klimaendringene, er viktig i seg selv - moralsk og politisk. Med "norske" briller på, handler det i tillegg om hva vi skal leve av når inntektene fra olje- og gassproduksjonen faller, og - som Baksaas påpeker - en annen norsk hovednæring kan rammes: Fisken.

Norge har et godt utgangspunkt: Norsk klimaforskning er best i verden på flere områder. Vi har også, blant annet i olje- og gassindustrien, kraftbransjen og innenfor marine næringer, kontinuerlig utviklet og tatt i bruk ny teknologi. Noe av den teknologien er blant det aller fremste som finnes i verden. Dette gir norske bedrifter en unik mulighet for å etablere seg i spissen av ny teknologiutvikling. Og vi har en stor fellesformue - et unikt økonomisk handlingsrom - som vi kan velge å bruke deler av til å løse vår tids største utfordring og samtidig legge grunnlaget for verdiskaping og velferd for neste generasjon.

Altså: Klimatrusselen tvinger frem behov for ny teknologi + Norge har behov for å utvikle nye hovednæringer + verdensledende klimaforskning + teknologisk kompetanse og erfaring + et enestående økonomisk handlingsrom.

Det burde være et enkelt regnestykke, men ingenting kommer av seg selv, heller ikke klimateknologi.

Den politiske oppgaven er stor, men ikke uoverkommelig: Skal Norge lykkes, må vi både øke forskningsinnsatsen og styrke virkemidlene for innovasjon. Veien fra ide til marked er lang, ofte er mangel på kapital et hovedproblem i en tidlig fase. Staten kan og bør bidra med risikokapital i langt større grad enn i dag. Det aller meste av teknologiutviklingen skjer i næringslivet. Både etablerte og nye aktører må ha rammevilkår som stimulerere til utvikling av klimavennlige løsninger.

Å satse på klimateknologi vil være en investering i en ny global vekstnæring, ikke en kostnad.

"Vi bør snart handle", sier Baksaas til VG. Han har helt rett.

Norge styrer mot kritisk kompetansemangel

Om kort tid, før 2030, vil mangelen på nøkkelkompetanse innen IKT bli kritisk i Norge. Det er budskapet i en rapport som regjeringen nylig fikk overlevert - og det bør uroe oss alle, ikke bare IKT-bransjen. I "beste" fall vil en av fire IKT-stillinger stå ubesatt i 2030.

Kompetansekrise: I "beste" fall står 1 av 4 IKT-stillinger ubesatt i 2030.

Den eneste fordelen med en varslet katastrofe, er at den er varslet. Mangelen på folk som kan teknologi truer utviklingen av en bærekraftig og robust norsk IT-næring. Det er alvorlig. Men problemet er større: Underdekningen vil ramme alle andre samfunnssektorer. Alle deler av næringslivet, norske kommuner, fylkeskommuner og hele statlig sektor bør uroe seg for bildet som tegnes. Om få år, vil store og små virksomheter, offentlige og private, streve med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendige verktøy i bruk.

Oppdatert IKT-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet vil være avgjørende både for fremtidig verdiskapning og velferd. EUs Digitale Agenda slår fast at 50 % av produktivitetsveksten vil komme fra bruk av IKT. I tillegg er bruk av ny teknologi en forutsetning for å møte klimautfordringene og for at flere eldre kan bli boende hjemme.

Underdekningen av IKT-kompetanse er faktisk langt større en det mye omtalte behovet for flere ansatte innen pleie og omsorg. Hvis vi tar utgangspunkt i et "best case"-scenario, der Norge også i 2030 har sterke og ledende teknologimiljøer - som vi jo jobber for å realisere - vil den relative underdekningen være på hele 113 %. Til sammenligning vil underdekningen i helse- og omsorgssektoren "bare" være på 27 % I tillegg tar fremskrivningene av behovet i helse og omsorg ikke høyde for at teknologiutvikling også der vil innebære at ting kan gjøres på andre, mer brukervennlige og effektive måter, noe som vil dempe bemanningsbehovet.

Abelia er opptatt av at regjeringen tar grep som gir effekt både på kort og lengre sikt. Det haster. I arbeidet med statsbudsjettet for 2015 må det legges opp til rask vekst i studieplasser innenfor informatikk. Kapasiteten bør økes med minst 25 % innen 2015 og 50 % innen 2018. Det er også behov for flere tverrfaglige utdanninger der IKT intergreres og et nasjonalt kompetanseløft for lærere og skoleledere. Vi er også opptatt av å få på plass robuste mekanismer for utplassering av studenter i prosjekter i næringslivet og smidigere ordninger for kompetanseinnvandring.

Ungdom har mange valgmuligheter og vi må få IKT ut av "kjedeligboksen". Det handler om å by på hemmelighetene. Etableringen av Opera Software var alt annet enn kjedelig. Å utvikle verdensledende omsorgsteknologi, være med Telenor inn i Burma eller å lage IKT-bilen Tesla, for å nevne noe, er spennende og viktige prosjekter. IKT verken tungt, vanskelig eller kjedelig, men et fag som gir spennende muligheter og som i tillegg bidrar til å løse noen av vår tids største samfunnsutfordringer. Teknologiutdanning en god investering for den enkelte og bra for samfunnet. Myten om at slik utdanning er en sikker vei inn i en usikker jobbhverdag, må håndteres som det den er: En myte.

En lengre versjon av dette innlegget sto på trykk i Computerworld 4. juli 2014.

Robotene kommer

Robotene kommer - og halvparten av oss har yrker som vil automatiseres i løpet av 20 år. Det er spådommen i en debattartikkel i Dagens Nyheter i dag (15. juni 2014): "Varannen har ett yrke som inte behövs om tjugo år". Vi står foran en dramatisk omveltning. Riktig håndtert kan teknologiskiftet gi et stort løft for velferden, skriver Stefan Fölster og Lars Hultman, hhv. sjef for reforminsituttet og professor i fysikk ved Stiftelsen för strategisk forskning.

Robotene kommer: Er annenhvert yrke automatisert i 2034?

I fjor introduserte Aftenposten oss for Lenny, "en liten sympatisk fyr som kan være stamfaren til fremtidens hjemmehjelpere". Over hele verden jobber forskere med å utvikle roboter som kan kommunisere med mennesker og utføre oppgaver som maskiner hittil ikke har kunnet utføre.

"Dramatisk omveltning"

Arbeidsmarkedet står overfor en dramatisk omveltning, slår de svenske forskerne fast. En grundig gjennomgang av 702 yrker i det svenske arbeidsmarkedet viser at halvparten kan automatiseres. For ti år siden var en selvkjørende bil utenkelig. Nå er teknologien her. I min nærbutikk, Meny, kan jeg allerede velge mellom å betale i en ordinær kasse eller registrere varene og betale i en maskin. Aksjemeglere er i stor grad erstattet av roboter, og i helse- og omsorgssektoren finnes det allerede roboter som kan løfte pleietrengende. Det utvikles roboter som kan gå trapper og bruke verktøy. I bedriften HTS i Drammen sveiser moderne roboter sammen deler, kontrollerer på mikromillimeternivå og produserer ventiler.

Det er bare begynnelsen. På samme måte som store deler av industrien er automatisert, vil "tenkende" roboter endre andre samfunnssektorer. Det er et spørsmål om tid.


Etterspørselen etter manuell arbeidsinnsats vil falle, behovet for spisskompetanse og kontakt med ekte mennesker vil øke. Fölster og Hultmann uttrykker det slik: "De yrken som löper minst risk att automatiseras är de som kräver fingerfärdighet, originalitet, konstnärlighet, social förmåga, förhandling, förmåga att övertala, och omtanke om andra människor."

Roboter til robotoppgaver, mennesker til omsorg
 
Størst betydning vil robotene kunne få i helse- og omsorgssektoren - Norges største landbaserte sektor, der behovet for arbeidskraft vil øke kraftig. I 1950 var det 7 yrkesaktive pr. pensjonist i Norge. I 2050 vil tallet være omlag 2, i følge SSB. Samtidig øker levealderen og NAV anslår at vi, for å oppretteholde 2003-nivå på tjenestene, vil få et økt arbeidskraftbehov i helse- og omsorgssektoren på 120 %, dvs. 130.000 nye årsverk. Om vi ønsker oss bedre tjenester enn i 2003, vil behovet bli enda større.

En viktig del av svaret på denne utfordringen, er å ta i bruk ny teknologi. Menneskelig omsorg må gis av mennesker, roboter kan løse andre oppgaver: Tunge løft, transport, minne om og dosere medisiner og mye annet. Teknologien kan og vil frigjøre tid til å gi personlig omsorg. Ingen ønsker seg sykehjem der maskiner, som elektroniske seler, erstatter menneskelig kontakt.

Teknologiskiftet gir muligheter - og risiko

Riktig håndtert kan teknologiskiftet gi oss økt produktivitet, et løft i levestandard, mer fleksibilitet og frihet for den enkelte og samtidig frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver. Men om vi forbereder oss dårlig, risikerer vi at store deler av befolkningen skyves ut av arbeidslivet med store forskjeller i yrkesdeltakelse og inntekt som konsekvens.

Dagens barnehagebarn vil oppleve enorme teknologiske endringer, kanskje de største noensinne. Vi må forberede dem. Vi kan ikke spå hvordan verden blir i 2050, men med raske endringer, blir det avgjørende å utdanne en befolkning som raskt kan omstille seg og ta i bruk nye verktøy. Digitale læringsverktøy og lærere med digital kompetanse blir stadig viktigere. Utdanningspolitikken må legge større vekt på læringsglede - det viktigste dagens barn kan lære er å lære å lære.

Velferdsteknologi: Norge kan og bør være i tet

I tillegg kan og bør Norge ha ambisjoner om å være i tet i utvikling av velferdsteknologi. Vi har et godt utgangspunkt: Vårt høye kostnadsnivå er et incentiv til å tenke nytt. Det samme er demografien. Vi har allerede teknologimiljøer i verdensklasse (innen f.eks. offshore), og Norge har de økonomiske musklene som skal til.

Hva mangler vi? En helse- og omsorgspolitikk som aktivt etterspør innovasjon når nye tjenester skal utvikles og kjøpes inn. En utdanningspolitikk som tar endringene inn over seg og fremmer læringsglede og digitale ferdigheter. Flere forskere som utvikler nye løsninger, og effektive virkemidler for utvikling av nytt norsk næringsliv basert på ny teknologi. Robotene kommer, men ikke av seg selv.

Ikke enten-eller: Mestere og mastere

I 1950 hadde vi 7 yrkesaktive pr pensjonist, i 2050 vil tallet være 1,7. For å møte behovene i helse- og omsorgssektoren og samtidig styrke innovasjon og utvikle et livskraftig næringsliv, må vi både utdanne flere fagarbeidere og flere forskere, både mestere og mastere.

NIFUs årlige kandidatundersøkelse friskmelder Norge fra den såkalte "mastersyken". Et halvt år etter avsluttende eksamen er ni av ti mastere sysselsatt. Det er små forskjeller mellom fagfeltene i andelen som ikke har fått seg jobb.

Bleien som sier fra

At vi i Norge får mange nok til å velge fagutdanning i helse- og omsorgssektoren, blir en politisk hovedutfordring fremover. I tillegg må utdanningene være relevante for de oppgavene som skal løses. Men oppgaver må også løses annerledes.

Et eksempel (av mange) er bleien som sier fra når den er full. Fremfor at en omsorgsperson reiser til en hjemmeboende med omsorgsbehov, låser seg inn, vekker den eldre og sjekker om bleien er full - ofte er den det ikke - kan bleien selv melde fra om behovet for hjelp. Det sparer det offentlige for ressurser, men gir samtidig den hjemmeboende trygghet og sparer vedkommende for den belastningen det er at noen kommer kun for å sjekke bleien.

Fra mastersyke til mastermedisin

Utdanningsnivå og innovasjon henger tett sammen. Løsningene i helse- og omsorgssektoren - og andre sektorer - er ikke at mange flere skal gjøre mer av akkurat det samme. Gjennom innovasjon i kan vi oppnå flere ting på en ting: lavere kostnader, høyere medarbeidertilfredshet og bedre omsorg. Norge trenger flere fagarbeidere, men Norge trenger også flere forskere og innovatører. Det er i samspill mellom de ulike fagene, mellom personer med ulik bakgrunn, at vi finner de gode løsningene.

Det sies at kunnskap dobles hvert åttende år innen enkelte fagområder. Kunnskapseksplosjonen skjer på alle områder – fra vitenskap, via produktutvikling til hvordan vi løser hverdagsutfordringer. For å møte våre langsiktige utfordringer, må vi utdanne flere mestere og flere mastere.

En variant av dette innlegget sto på trykk i DN på lørdag (7. juni 2014).

Ledelse i ukjent terreng

I går var det årskonferanse i Abelia. Min første som leder. Jeg kjente virkelig på sommerfuglene i magen da jeg gikk på podiet for å ønske velkommen. Og ikke minst kjente jeg på hvor relevant temaet for konferansen - å lede i ukjent terreng - var for akkurat meg, med mine 95 dagers ansennitet i Abelia. 

For å ta konklusjonen først: Det ble en fantastisk dag - med 150 engasjerte deltakere og inspirerende, relevante, morsomme foredrag og mye food-for-thought å ta med hjem. Av "edutainer" Tor Haugnes fra BI, AFFs Arne Selvik, generalløytnant Robert Mood, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og HP-sjef Anita Krohn Traaseth. Til slutt hadde vi en paneldebatt med tre ledere i Abelia-bedrifter: Telenors Hilde Tonne, Even Fossen fra Brainwells og Halogens Lillian Olsen. En imponerende rekke mennesker med mye ukjent-terreng-erfaring som innfridde, nei, overgikk, forventningene.

Farlige ord: "Vi har alltid gjort det sånn"

Siri Nilsen åpnet dagen med "Alle snakker sant". Så gikk dagens fantastiske ordstyrer, Marianne Danielsen fra Engasjert Byrå, på scenen. Hun ba meg komme opp. Så snakket jeg litt om det jeg er opptatt av: Slik Jens Evensen la grunnlaget for olje- og gassvirksomheten i 1964, må grunnlaget for det vi skal leve av i 2064, legges nå. Verden endrer seg. Det viktigste dagens barn kan lære, er å lære å lære. Jeg hadde en powerpoint med de aller farligste ordene i språket: "Vi har alltid gjort det sånn". Om vi ikke evner å tenke nytt og annerledes, vil vi ikke møte vår tids største utfordringer - som klimaendringer - og ikke få på plass byggeklossene som trengs for det næringslivet neste generasjon skal leve av. Det var ikke slik at e-posten kom som resultat av at postbud måtte løpe fortere og fortere. Vi må tenke nytt. Og god ledelse handler om å fremme nytenking.

Tor Haugnes - som ble en YouTube-sensasjon med en BI-forelesning.

De som stiller spørsmål, som leter etter sprekker i veggen - de er på rett spor!

Så kom Tor Haugnes - som en orkan. Jeg har aldri opplevd ham før, men nå forstår jeg virkelig hvorfor han har rykte på seg som en genial formidler og er elsket av studentene på BI. Om du ikke har sett ham i aksjon, sørg for å gjøre det! 
- Vi tar fra barn læringsgleden på skolen. Hadde forholdene vært like ille i arbeidslivet, ville fagforeningene protestert, sa Haugnes. Han har helt rett. Frafall i videregående skole begynner ikke der, det begynner mye tidligere.
I tillegg utfordret Haugnes oss - og alle - til å ha mot, stille de vanskelige, store spørsmålene.
- De som evner å stille spørsmål ved det etablerte, de som leter etter sprekker i veggen - de er på rett spor, sa han.

Ledere trener de gale kroppsdelene

I ukjent terreng styres vi av automatiske tanker, basert på erfaringer, fordommer, illusjoner. Bruk tid på kritisk refleksjon. Oppfordringen er Arne Selviks.
- Ren intuisjon er bra om vi skal flykte fra løver, men ellers ikke. Sov på det!
Selvik har skrevet boka "Med ledelse på hjernen", der han blant annet skriver at ledere bør slutte med det meste av det de holder på med. Ikke fordi det er galt, men fordi det ikke virker.
Ledere burde bruke mer tid på det som er inne i hodet, magefølelsen og på hvordan de virker på andre, sa Selvik i går, og slo fast: Mange ledere trener feil kroppsdeler. Selvik mente rolige ledere, med dyp affektbevissthet vil bli etterspurte.

 

"You fight as you train"

 

Generalløytnant Robert Mood var nestemann ut. Han delte noen erfaringer fra FN-oppdrag i bl.a. Kosovo og Syria. "You fight as you train", slo Mood fast. Når norske soldater møtte fare på FN-oppdrag, gjorde de som de var opplært til å gjøre. Det satte dem i fare. På samme måte er det med oss alle: I kriser og når det virkelig gjelder, gjør vi det vi er vant til å gjøre.

Mood var også opptatt av at ord må følges opp med handling:

- Hvis du ikke vil følge opp med handling, ikke si det.

 



Marianne Danielsen og Jan Tore Sanner.



 

Fornying av offentlig sektor: Fra enkelte tiltak til kontinuerlig fornying

 

Kommunal- og moderniseringsminsiter Jan Tore Sanner avslørte at han er en ivrig tomatdyrker og påsto onde tunger vil ha det til at det skyldes han mener det rødgrønne passer best i hagen. I innlegget sitt slo han fast at modernisering av offentlig sektor tidligere har bestått av enkelte tiltak, ofte å legge ned eller omorganisere en etat, mens fornying nå må være kontinuerlig og gjennomgripende. Han var også opptatt av digitalisering - og erklærte at "unnskyldningens tid" er forbi i staten.

- Når det fleste lever sine liv på iPads, kan ikke det offentlige sende ut 125 millioner brev pr. post, sa Sanner, som sa han har to hovedprosjekter: Kommunereform og "fornying, forenkling og forbedring".

 

Hent energi fra og bruk tiden på de 13 % aktivt engasjerte

 

- Har ledelse egentlig endret seg så mye siden 1930? spurte HPs administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i begynnelsen av sitt foredrag, - Jeg er usikker. Hun viste til at verdiene som HPs gründere utviklet på 1930-tallet er like viktige, kanskje viktigere, i dag.

Traaseth viste også til undersøkelser om at 13 % av en organiasjons medarbeidere er "aktivt engasjerte", mens 20 % er "aktivt uengasjerte". Hun viste til et eksempel på en bedrift som hadde sin femte personalsak med en og samme medarbeider, der "problemet" nå var at vedkommende hadde klaget på en kollegas "bråkete genser".

- Sånn kan vi ikke ha det. Ledelsen må bruke tiden på de 13 prosentene, sa Traaseth. I endring trengs det energi, den kommer derfra. Og du må være ærlig om det som er vanskelig: Rake pucker!

Hilde Tonne (Telenor), Even Fossen (Brainwells) og Lillian Olsen (Halogen).

 

Om å gå seg vill i skogen som del av en plan

 

Dagens siste faglige innslag sto tre ledere i Abelia-bedrifter for. 

- Vi må bli ninjagode på problemer, slo Lillian Olsen, administrerende direktør i Halogen fast. Å løse problemer handler om å begynne i riktig ende, med "hva" og "for hvem", ikke om å stupe inn i "hvordan". Halogen, som driver med design, mapper problemer: - Vi går oss vill i skogen som del av en fast plan. Det går ikke an å gå inn det ukjente uten at du vet hvor du er, sa Olsen. Hun har helt rett, men jammen stryker mange på denne testen: Det finnes nok av eksempler på kostbare, fullstendig feilslåtte investeringer (ofte offentlige IT-investeringer), der "løsningen" ikke løser problemet.

 

Fra "Bare Even" til Chief Energy Officer

 

Even Fossen, gründer i Brainwells, delte noen gode og noen mindre gode erfaringer som leder.
- Der sto jeg en dag, uten jobben som hadde gitt meg identitet, og var bare Even.  

Det krever mot å være ydmyk. Fossen fortalte om veien oppover i næringslivet - og om veien ned og ut. Og om veien ut i ukjent terreng. Om å få ideen til et nytt selskap, som med endring og vekst med team og ledere. Even er selskapets "Chief Energy Officer" (CEO), hans kollega Kristine Maudal er "Chief Fun Officer (CFO).

 

Telenor: Scandinasian leadership

 

- Ingen endring i full harmoni, det er i disharmoni vi beveger oss fremover. Det var et av Hilde Tonnes budskap. Hun er konserndirektør i Telenor, og fortalte om selskapets vei fra statlig norsk monopolselskap til dagens globale konsern, som nylig ble valgt ut til å utvikle telecom i Myanmar, den siste "greenfield" i verden.

Vi er i mange land, men vi har en bedriftskultur på tvers, fortalte Tonne, og introduserte begrepet "Scandinasian". Nylig samlet Telenor sine 180 toppledere til utvikling av fire lederskapsverdier: Explore, empower, engage, execute.

- Det er vi stolte av - et tankskip som Telenor endrer seg ikke alltid like raskt, men når vi gjør det...

 

 

Som sagt: Utrolig mye å tenke på. For meg. Og forhåpentligvis for de andre deltakerne. Hva er min ledelse? Hva er mitt ukjente terreng? Hvor skal jeg begynne: Med hva, for hvem - eller rett på hvordan?

 

Klokken 18 gikk vi inn for landing. Jeg forsøkte å oppsummere inntrykkene fra dagen, takket dem i Abelia som hadde arrangert (hurra for dem!) og Marianne for fantastisk gjennomføring av ordstyrerjobben. Så var det sommerfest. Nå fordøyer jeg og gleder meg til neste år.