Robotene kommer

Robotene kommer - og halvparten av oss har yrker som vil automatiseres i løpet av 20 år. Det er spådommen i en debattartikkel i Dagens Nyheter i dag (15. juni 2014): "Varannen har ett yrke som inte behövs om tjugo år". Vi står foran en dramatisk omveltning. Riktig håndtert kan teknologiskiftet gi et stort løft for velferden, skriver Stefan Fölster og Lars Hultman, hhv. sjef for reforminsituttet og professor i fysikk ved Stiftelsen för strategisk forskning.

Robotene kommer: Er annenhvert yrke automatisert i 2034?

I fjor introduserte Aftenposten oss for Lenny, "en liten sympatisk fyr som kan være stamfaren til fremtidens hjemmehjelpere". Over hele verden jobber forskere med å utvikle roboter som kan kommunisere med mennesker og utføre oppgaver som maskiner hittil ikke har kunnet utføre.

"Dramatisk omveltning"

Arbeidsmarkedet står overfor en dramatisk omveltning, slår de svenske forskerne fast. En grundig gjennomgang av 702 yrker i det svenske arbeidsmarkedet viser at halvparten kan automatiseres. For ti år siden var en selvkjørende bil utenkelig. Nå er teknologien her. I min nærbutikk, Meny, kan jeg allerede velge mellom å betale i en ordinær kasse eller registrere varene og betale i en maskin. Aksjemeglere er i stor grad erstattet av roboter, og i helse- og omsorgssektoren finnes det allerede roboter som kan løfte pleietrengende. Det utvikles roboter som kan gå trapper og bruke verktøy. I bedriften HTS i Drammen sveiser moderne roboter sammen deler, kontrollerer på mikromillimeternivå og produserer ventiler.

Det er bare begynnelsen. På samme måte som store deler av industrien er automatisert, vil "tenkende" roboter endre andre samfunnssektorer. Det er et spørsmål om tid.


Etterspørselen etter manuell arbeidsinnsats vil falle, behovet for spisskompetanse og kontakt med ekte mennesker vil øke. Fölster og Hultmann uttrykker det slik: "De yrken som löper minst risk att automatiseras är de som kräver fingerfärdighet, originalitet, konstnärlighet, social förmåga, förhandling, förmåga att övertala, och omtanke om andra människor."

Roboter til robotoppgaver, mennesker til omsorg
 
Størst betydning vil robotene kunne få i helse- og omsorgssektoren - Norges største landbaserte sektor, der behovet for arbeidskraft vil øke kraftig. I 1950 var det 7 yrkesaktive pr. pensjonist i Norge. I 2050 vil tallet være omlag 2, i følge SSB. Samtidig øker levealderen og NAV anslår at vi, for å oppretteholde 2003-nivå på tjenestene, vil få et økt arbeidskraftbehov i helse- og omsorgssektoren på 120 %, dvs. 130.000 nye årsverk. Om vi ønsker oss bedre tjenester enn i 2003, vil behovet bli enda større.

En viktig del av svaret på denne utfordringen, er å ta i bruk ny teknologi. Menneskelig omsorg må gis av mennesker, roboter kan løse andre oppgaver: Tunge løft, transport, minne om og dosere medisiner og mye annet. Teknologien kan og vil frigjøre tid til å gi personlig omsorg. Ingen ønsker seg sykehjem der maskiner, som elektroniske seler, erstatter menneskelig kontakt.

Teknologiskiftet gir muligheter - og risiko

Riktig håndtert kan teknologiskiftet gi oss økt produktivitet, et løft i levestandard, mer fleksibilitet og frihet for den enkelte og samtidig frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver. Men om vi forbereder oss dårlig, risikerer vi at store deler av befolkningen skyves ut av arbeidslivet med store forskjeller i yrkesdeltakelse og inntekt som konsekvens.

Dagens barnehagebarn vil oppleve enorme teknologiske endringer, kanskje de største noensinne. Vi må forberede dem. Vi kan ikke spå hvordan verden blir i 2050, men med raske endringer, blir det avgjørende å utdanne en befolkning som raskt kan omstille seg og ta i bruk nye verktøy. Digitale læringsverktøy og lærere med digital kompetanse blir stadig viktigere. Utdanningspolitikken må legge større vekt på læringsglede - det viktigste dagens barn kan lære er å lære å lære.

Velferdsteknologi: Norge kan og bør være i tet

I tillegg kan og bør Norge ha ambisjoner om å være i tet i utvikling av velferdsteknologi. Vi har et godt utgangspunkt: Vårt høye kostnadsnivå er et incentiv til å tenke nytt. Det samme er demografien. Vi har allerede teknologimiljøer i verdensklasse (innen f.eks. offshore), og Norge har de økonomiske musklene som skal til.

Hva mangler vi? En helse- og omsorgspolitikk som aktivt etterspør innovasjon når nye tjenester skal utvikles og kjøpes inn. En utdanningspolitikk som tar endringene inn over seg og fremmer læringsglede og digitale ferdigheter. Flere forskere som utvikler nye løsninger, og effektive virkemidler for utvikling av nytt norsk næringsliv basert på ny teknologi. Robotene kommer, men ikke av seg selv.