NIFUs årlige kandidatundersøkelse friskmelder Norge fra den såkalte "mastersyken". Et halvt år etter avsluttende eksamen er ni av ti mastere sysselsatt. Det er små forskjeller mellom fagfeltene i andelen som ikke har fått seg jobb.
Bleien som sier fra
At vi i Norge får mange nok til å velge fagutdanning i helse- og omsorgssektoren, blir en politisk hovedutfordring fremover. I tillegg må utdanningene være relevante for de oppgavene som skal løses. Men oppgaver må også løses annerledes.
Et eksempel (av mange) er bleien som sier fra når den er full. Fremfor at en omsorgsperson reiser til en hjemmeboende med omsorgsbehov, låser seg inn, vekker den eldre og sjekker om bleien er full - ofte er den det ikke - kan bleien selv melde fra om behovet for hjelp. Det sparer det offentlige for ressurser, men gir samtidig den hjemmeboende trygghet og sparer vedkommende for den belastningen det er at noen kommer kun for å sjekke bleien.
Fra mastersyke til mastermedisin
Utdanningsnivå og innovasjon henger tett sammen. Løsningene i helse- og omsorgssektoren - og andre sektorer - er ikke at mange flere skal gjøre mer av akkurat det samme. Gjennom innovasjon i kan vi oppnå flere ting på en ting: lavere kostnader, høyere medarbeidertilfredshet og bedre omsorg. Norge trenger flere fagarbeidere, men Norge trenger også flere forskere og innovatører. Det er i samspill mellom de ulike fagene, mellom personer med ulik bakgrunn, at vi finner de gode løsningene.
Det sies at kunnskap dobles hvert åttende år innen enkelte fagområder. Kunnskapseksplosjonen skjer på alle områder – fra vitenskap, via produktutvikling til hvordan vi løser hverdagsutfordringer. For å møte våre langsiktige utfordringer, må vi utdanne flere mestere og flere mastere.
En variant av dette innlegget sto på trykk i DN på lørdag (7. juni 2014).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar