Norge på Europatoppen i digitale ferdigheter, men...

Norske arbeidstakere er mer avanserte brukere av Internett enn de fleste andre europeere. Det viser EUs nye landrapport. Blant arbeidstakere i EU viser rapporten at 39 % har mangelfulle "digital skills" og 14 % ingen slike ferdigheter. I Norge er tallene 13 % (mangelfulle) og 1,7 % (ingen). EU-rapporten bekrefter inntrykket av en teknologiglad befolkning. Spørsmålet er om Norge evner å bruke disse ferdighetene til det som er viktig: Å skape arbeidsplasser, næringsvirksomhet og verdier. Mye tyder på at vi kan bli mye bedre.

EUs nye landrapport er interessant lesning. Du finner den her: https://ec.europa.eu/digital-agenda/node/66889. Den er del av EUs Digital Agenda - et viktig intiativ som har satt bruk av IKT aller øverst på EUs agenda. EU-kommisjonen har som utgangspunkt at IKT-sektoren (som sektor) utgjør 5 % av europeisk BNP, men bidrar til hele 50 % av produktivitetsveksten i EU.

Det er grunn til å tro at dette er overførbart til norske forhold - og det går rett inn i den pågående debatten om produktivitetsvekst og arbeidet til den regjeringsnedsatte Produktivitetskommisjonen som ledes av Jørn Rattsø. Det er et tankekors at IKT, som kan ha så stor betydning, kun nevnes helt avslutningsvis i kommisjonens mandat. Nordmenns og norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer på World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne. Digitale tjenester og telekommunikasjon er helt sentrale drivere for vekst og produktivitet.

I tillegg til å sammenligne arbeidstakeres digitale ferdigheter, ser den nye EU-rapporten på bredbånd, internettbruk, e-handel, digitale løsninger for kontakt mellom innbyggere og myndigheter (eGovernment) og helse. Tallene for investeringer i forskning og utvikling av IKT er ikke oppdatert siden 2010.

Bredbånd: På slutten av 2013, hadde 97 % av norske husstander tilgang på fast bredbånd. Det er samme nivå som for EU som helhet. I mindre sentrale strøk ("rural areas"), var andelen 87 % i Norge, sammenlignet med 90 % i EU.

Bruk av internett: 93 % av alle nordmenn brukte internett ukentlig, slår rapporten fast. Det er vesentlig høyere enn gjennomsnittet i EU, som ligger på 72 %. Andelen som aldri har brukt interenett har falt fra 6 % i 2012 til 5 % i 2013. Tallet for EU er 20 %.

Handel på internett: I løpet av 2013 kjøpte 73 % av oss varer eller tjenester på nettet. Det er også vesentlig høyere enn EU-gjennomsnittet på 47 %. Det er imidlertid verdt å merke seg at andelen falt fra 2012 til 2013; fra 76 til 73 %. Det kan være et uttrykk for at flere føler seg ukomfortable med å gi fra seg personlig informasjon, som kredittkortnummer, på nettet nå enn tidligere.

eGovernment: 76 % av alle nordmenn brukte internett i kontakt med myndighetene i 2013. Også her falt andelen fra 2012, da den var 78 %. Også her er det bemerkelsesverdig at andelen faller. Det kan være utslag av noe av det samme: Å overføre personopplysninger på internett oppleves kanskje som mindre trygt enn før.

Helse: 8 av 10 norske sykehus har bredbånd med en kapasitet på mer enn 50Mbps. Det er vesentlig høyere enn for EU, der andelen er 36 %. Samtidig var det kun 50 % av sykehusene som utvekslet klinisk informasjon med eksterne ved bruk av internett. Det er lavere enn i EU, der andelen er 55 %. Legejournalene som kjører taxi kan være en del av forklaringen. Uansett har vi et forbedringspotensiale her. Blant fastlegene er andelen som bruker nett 66 % - det er et kraftig hopp fra 2012, da andelen var kun 35 %. Og vesentlig høyere enn i EU, der kun 28 % av legene brukte nettet til å utveksle pasientinformasjon. Mye tyder på at det er IKT-løsningene i sykehussektoren som ikke er gode nok.

Det er gode grunner til at Norge bør gjøre det bra i sammenligning med et EU som inkluderer land som Romania og Bulgaria (som ligger helt nederst i flere av statistikkene). Rapporten er ikke noe "europamesterskap" i IKT, den er full av politiske utfordringer. For Norges vedkommende handler det om å videreutvikle og utnytte den digitale kompetansen, vurdere hvorfor færre av oss bruker nettet til handel og kontakt med myndighetene, og - ikke minst - sørge for at det kommer på plass bedre løsninger i helsesektoren.