onsdag 28. januar 2015

Hva fikk ranerne med seg? Ca. 3.000 milliarder.

Cyberkriminalitet utgjør en stadig større trussel. Norsk forskning og næringsliv har forutsetninger for å ta en lederposisjon på ikt-sikkerhet, men først har vi et etterslep å ta igjen.


Den som ranes på åpen gate, er smertelig klar over hva som skjer. Den som ranes for like store eller større verdier på nett, er det oftest ikke. Ifølge Næringslivets sikkerhetsråds mørketallsundersøkelse har én av to norske bedrifter opplevd dataangrep, men bare en av 20 vet om angrepene.

Velmenende næringsdrivende, offentlige virksomheter og privatpersoner er ikke alene på nettet. En rapport fra Center for Strategic and International Studies anslår at nettkriminalitet koster verdensøkonomien svimlende 3.000 milliarder kroner årlig. Det åpne digitaliserte samfunnet er sårbart. Mye av skaden skyldes skjødesløshet med grunnleggende sikkerhetstiltak, men den samfunnsmessige tenkingen om beredskap må også tilpasses et nytt landskap.

Forskningsdirektør Morten Irgens ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier det slik: Cyberspionasje og tyveri av immaterielle rettigheter, av åndsverk, er den største overføring av velstand i menneskehetens historie.

For mer enn to år siden advarte en internasjonal ekspertkomité ledet av professor Jan Hesthaven ved Brown University: Norges manglende kunnskap på feltet må anses som hovedårsaken til sårbarheten. Komiteen konstaterte at gjentatte råd om å investere i forskning ikke er blitt fulgt og påpekte at sikkerhet i it-systemer må være sentral i et nytt forskningsprogram for samfunnssikkerhet og risiko.

På kort sikt er det aller viktigste å få på plass midler til forskning på. Næringslivet finansierer noe gjennom forskningsgruppen på Gjøvik, men det er ikke nok. Som landets øverste sikkerhetsmyndighet bør Justisdepartementet allokere forskningsmidler til åpen forskning på sivilsamfunnets sårbarhet og sikkerhet gjennom Forskningsrådet.

Teknologien er også del av løsningen. Oppdaterte verktøy er avgjørende, men ikke tilstrekkelig. I møte med et nytt kriminalitetsbilde er det også viktig med oppdaterte rutiner og bevissthet. Truslene kan komme både utenfra og fra utro tjenere innenfra, men ofte handler det om at folk mangler kompetanse og gjør enkle feil: Åpner et vedlegg fra ukjent adressat, ukritisk deler informasjon, glemmer eller misforstår noe. Alle seriøse norske virksomheter jobber systematisk med HMS. Informasjonssikkerhet må bli en del av dette arbeidet.

Høyteknologisk næringsutvikling står høyt på den politiske agendaen. Som konsekvens av våre ryddige samfunnsforhold, den høye grad av tillit vi nyter internasjonalt og våre sterke teknologimiljøer, har vi forutsetninger for å utvikle kompetanse og løsninger innen ikt-sikkerhet som verden vil ha behov for. Det vil ikke skje av seg selv.

Vi må begynne med å ta igjen etterslepet, men dersom Norge satser på forskning og innovasjon på dette området, legger vi også grunnlaget for å omsette kunnskapen til ettertraktede produkter og tjenester, og kan trekke veksler på et av våre konkurransefortrinn: At vi er til å stole på.

Bloggen er en forkortet versjon av et innlegg i Computerworld.

mandag 26. januar 2015

Bredbånd er like viktig som vei, men 428 måter å grave grøft?

Etter 10-15 år med diskusjon om den såkalte "graveforskriften", har vi fortsatt et regime i Norge som i ytterste konsekvens innebærer at vi har 428 måter å grave grøft på - en for hver av kommunene i landet. Det er også enorme variasjoner i prisen på bredbåndsutbygging. Kostnaden for å framføre fiber i norske kommuner varierer mellom kr. 22 og kr. 2.000. Det er behov for opprydding og nasjonale standarder. Alternativet er et voksende skille, for befolkning og næringsliv, mellom kommuner som legger til rette for bredbåndsutbygging og de som ikke gjør det.


For 20 år siden, hvem hadde trodd at vi kunne koble oss på verdensveven uten klagesangen fra modemet ved siden av? Mulighetene bredbånd har gitt oss er enorme. Mange av oss er skjemt bort med høy hastighet og enkel tilgang. I store deler av landet er imidlertid ikke slik nødvendig infrastruktur for folk og næringsliv tilgjengelig. Sørlandskysten, høyfjellet og flere tettsteder i innlandet er områder som mangler bredbåndtilgang. Her er du avhengig av mobilnettet. Hvis alt som står på dagsorden er å lese avisen og sjekke været, er det kanskje nok. For næringsvirksomhet trengs det mer kraft. Bredbånd handler ikke om underholdning og tidsfordriv, det utgjør også grunnmuren for digital innovasjon og verdiskaping.

EU har ambisiøse mål når det kommer til bredbåndsdekning. I deres digitale agenda er målsettingen klar: Alle europeere skulle ha bredbånd innen 2013, og alle skal ha tilgang til hastigheter over 30 Mbps og halvparten ha internettilgang over 100 Mbps i 2020. Dette var de kravene de så seg nødt til å stille for å sikre at alle personer har tilgang til innhold og tjenester hvor de måtte ønske det. Det er det som må til for å legge fundamentet til fremtidenes digitale samfunn. Ved utgangen av 2013, hadde 97 % av norske husstander tilgang på fast bredbånd. Det er samme nivå som for EU som helhet. I mindre sentrale strøk (“rural areas”), var andelen 87 % i Norge, sammenlignet med 90 % i EU. Rapporten er ikke noe «europamesterskap». Det er gode grunner til at Norge bør gjøre det bra i sammenligning med et EU som inkluderer land som Romania og Bulgaria (som ligger helt nederst i flere av statistikkene).

Bedrifter med bredbånd opplever raskere vekst og ansetter flere. Det viser en en studie gjennomført i USA og Canada, som sammenlignet bedrifter med og uten tilgang på bredbånd.

Full bredbåndsdekning i Norge er mulig. Det krever at de som sitter med beslutningsmyndighet skjærer igjennom og prioriterer. Bredbåndsutbyggingen har de siste årene vært preget av mangel på politisk koordinering. Teleutbyggingen har Samferdselsdepartementet tatt seg av, mens Justisdepartementet har hatt ansvaret for nødnett. Det digitale bakkenettet ligger under Kulturdepartementets område, og bredbåndsutbyggingen lå under Fornyingsdepartementet, frem til det etter regjeringsskiftet ble flyttet til Samferdselsdepartementet. 

Bredbånd er like viktig som vei. Regjeringen har en sterk satsing på samferdsel når det dreier seg om fysisk forflytning, men har ikke tatt tilsvarende nasjonale grep når det gjelder utviklingen av det digitale. Det passer dårlig med visjonen om et moderne og effektivt Norge.

Bloggposten er delvis basert på et innlegg i Telenors "Status Teknologi Norge 2014".

tirsdag 13. januar 2015

Innovasjonsfrokost med Kongsberg Gruppen: Guy Kawasakis tipunktsprogram for innovasjon

- Vi må løfte blikket, nå bygger vi Norge 6.0, sa konsernsjef Walter Qvam da han åpnet  Kongsberg Gruppens frokostseminar med Guy Kawasaki i dag (13. januar 2015). - Innovasjon er ikke bare en viktig drivkraft for økonomisk vekst og velstandsutvikling, men også for vår evne til å løse globale utfordringer knyttet til miljø, ressursutnyttelse og stabilitet.
Walter Qvam: - Nå bygger vi Norge 6.0.
Jeg er helt enig. Innovasjon - å skape noe nytt, gjøre ting på en annen og bedre måte - blir helt avgjørende fremover. Spørsmålet er hvordan. 

I think there is a world market for maybe five computers.
Thomas Watson, Chairman, IBM, 1943 

There is no reason why anyone would want a computer in their home.
Ken Olsen, Founder, Digital Equipment Corp., 1977 

Guy Kawasaki er en kjent, nærmest legendarisk foredragsholder. Han var sentral i oppbygningen av Apple og har utgitt ni bøker om ledelse og innovasjon.  Hans ti punkter om innovasjon er verdt å dele. 

1. "Make meaning": Innovasjon starter med et genuint ønske om å gjøre verden bedre. Er ambisjonen kun å tjene penger, vil du ikke lykkes. Apple var drevet av et ønske om å gjøre computere til allemannseie. Det fikk de til. Slik de "demokratiserte" teknologien, har Google demokratisert tilgang på informasjon og Ebay handel. 

2. "Make mantra": Såkalte «mission statements» fungerer sjelden, sa Kawasaki. De er ufokuserte og altomfattende setninger gir liten mening. Han brukte fast-food-kjeden Wendys misjon som eksempel: «To deliver superior quality products and services for our customers and communities through leadership, innovation, and partnerships.» - Når jeg tar med mine barn på Wendys, for å spise burgere og chips, går ikke tankene til ledelse, innovasjon og partnerskap, sa Kawasaki. - Hvilken virksomhet kunne ikke hatt Wendys "mission statement"? Hvorfor sier de ikke heller: "Healthy fast food"? 

3. "Jump to the next curve": Historien er full av eksempler på virksomheter som ikke har villet eller evnet å ta spranget videre. På 1800-tallet ble isblokker fra innsjøer brukt til å kjøle ned matvarer. De som kuttet og solgte isen levde godt, inntil ny teknologi - først en isbil, deretter kjøleskapet - erstattet dem. Hadde "isblokkbedriftene" forstått seg selv som leverandører av nedkjølt mat, ikke som isblokkkuttere, hadde de kanskje snudd seg rundt og selv utviklet den nye teknologien. I stedet gikk de glipp av mulighetene. 


4. "Roll the dice": De virkelig gode produktene er intelligente (de løser problemet) og flytter makt. Kawasaki viste til en app som gjør det mulig for kunden å slippe kø og være garantert sitteplass. Eksemplet er nok bedre i USA enn i Norge, der vi har hatt slike systemer lenge, men poenget er uansett godt. 

5. "Don't worry, be crappy": Har du utviklet et genialt produkt, få det ut i markedet! "Ship a revolution with elements of crappiness" fremfor å teste videre inn i evigheten for å være 100 % sikker på å unngå feil. I designfaget kalles dette "launch and learn". 

6. "Let 100 flowers bloom": - Jeg har lånt dette fra Mao, sa Kawasaki, men ser ikke at han implementerte det. Poenget er å la ideene blomstre, ikke skyte dem ned for tidlig, la folk få utvikle muligheter, utvikle takhøyde, belønne "galskap". 

7. "Polarize people": Det er ikke farlig om alle ikke elsker produktet ditt - det som er farlig er likegyldighet. 

8. "Churn baby, churn": Det er ok å ha crappiness, men det er ikke ok å forbli crappy. Versjon 1.0. må bli versjon 1.1., 1.2. osv. Innovasjon er ingen hendelse, det er en prosess.

9. "Niche thyself": For å lykkes, må ideen både være unik og gi høy verdi. Å flytte salg av hundemat til nettet, var ingen slik ide, ifølge Kawasaki. Da leverandørene av hundemat kom på nett, baserte de sitt konsept på lavere innkjøpskostnader - de kuttet ut butikkene - men måtte ta det igjen på transportkostnader. Å kjøpe noe online, 3D-printere, smarte biler derimot, det er produkter som virkelig er innovative. 

10. "Perfect your pitch": 10 sider, 20 minutter, fontstørrelse 30. Gjør det kort og godt. 

Som et bonuspunkt, la Kawasaki til et viktig nr. 11: "Don’t let the bozos grind you down": Selv "vinnere" kan ta feil. De farlige kritikerne er ikke de uopplyste, men dem som fremstår som om de kan noe. Som sitatene lenger opp viser, er historiebøkene fulle av dem. Digital-sjefen som mente computere aldri kom til å bli noe folk ville ha hjemme og IBMs toppsjef som mente verdensmarkedet for computere var 5 - fem - stykker, for å nevne noen. I ettertid er det lett å se at de tok feil, men der og da...?!

Et tidligere foredrag av Kawasaki ligger forresten på YouTube, om du skulle ha lyst til å få med deg noen av punktene hans. 












fredag 2. januar 2015

Giret Norge om tilstrekkelig? Nei, men det skjedde mye bra og viktig i 2014. 8 ting jeg vil huske.

"Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferdsordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. (...) Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn."

Sitatet er hentet fra Erna Solbergs nyttårstale i går (1.1.2015). Året som såvidt er i gang blir avgjørende både for klimaet og for omstilling av norsk økonomi. Kunnskaps- og teknologibedriftene som Abelia organiserer, bidrar på ulikt vis til å møte statsministerens utfordring.

Rosetta og Philae på vei mot kometen med norsk teknologi om bord. Foto: ESA.

Vi kan se tilbake på et 2014 der førerløse biler debuterte på veiene, Amazon kunngjorde at droner skal levere små pakker og den japanske roboten Asimo begynte å servere kaffe. I løpet av dette året har oljeprisen også falt fra nesten 120 til under 70 dollar pr. fat. Kronekursen har fulgt etter. 

Vi har fått mange påminnelser om at Norge er i endring, men også om at ny kunnskap og teknologi gir nye muligheter, innen helse, velferd, utdanning og klima, for å nevne noe. I sum: Påminnelser om det som er målet med Abelias virksomhet: Å skape best mulig rammebetingelser for kunnskaps- og teknologibedrifter, slik at de kan bidra til at Norge også i 2030 og 2050 har et bærekraftig næringsliv og er et godt land å leve i.

På 1960-tallet kunne vi "ingenting" om olje, gass eller fiskeoppdrett, i dag er dette hovednæringer i Norge og vi eksporterer kunnskapen og teknologien. Nå "tvinges" vi kanskje til en ny stor omstilling raskere enn de fleste hadde forventet. Vi har greid det før og er kanskje verdensmestre i omstilling, men som nasjon må vi nå gire om kraftig.

Giret vi om tilstrekkelig i 2014? Nei. Men det skjedde virkelig mye bemerkelsesverdig, bra og viktig i 2014. Her er noe av det jeg kommer til å huske best:
  • Norsk teknologi på kometen 67P/Churyumov–Gerasimenko: Etter å ha vært på reise i verdensrommet i ti år, kom romsonden Rosetta til kometen med det ikke helt velklingende navnet 67P/Churyumov–Gerasimenko i november. Fra Rosetta ble dattersonden Philae sendt ned mot kometen for å lande. Det gjorde den. Norske forskere har bidratt aktivt, blant annet i beregningene, og både modersonden og dattersonden har litt norsk teknologi om bord. Kongsberg Gruppen har produsert mekanismen som holder solcellene på plass og sørger for at den alltid får lys fra sola.
  • Verdens beste forskere: At årets nobelpris i medisin gikk til May-Britt og Edvard Moser var viktig av mange grunner. Prisvinnerne har løftet norsk forskning inn i verdenstoppen. Mange tror (fortsatt) at norsk forskning henger etter internasjonelt. Det er ikke riktig. I EUs Innovation Scoreboard scorer Norge midt på treet, men delkriteriet vi gjør det best på er forskning. Norsk forskning er både del av internasjonal forskning og holder høy kvalitet - nødvendige forutsetninger for selve forskningen, men også for å utvikle nytt forskningsbasert næringsliv.
  • Næringslivet tar klimaansvar: FN-forhandlinger er viktige, men ikke nok. Næringslivet er avgjørende i kampen for klimaet. Mange små og store bedrifter tar klimaansvar i praksis. DNV GL med Bjørn K. Haugland i spissen, er helt ledende. Deres Sustania-prosjekt og lanseringen av "100 solutions" i 2014 tar klimadebatten din den må: Den løfter opp kunnskaps- og teknologibaserte løsninger.
  • Forpliktende og konkret plan: Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning staker ut kursen for norsk forskning (og i mindre grad for høyere utdanning) de nærmeste ti årene. Planen er forpliktende og konkret. Den slår fast at vi må opp på offentlige bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid tilsvarende 1 % av BNP i 2019/20. I tillegg prioriteres (det er viktig) seks områder: hav, klima, fornying av offentlig sektor, muliggjørende teknologier, et innovativt næringsliv og verdensledende fagmiljøer. Både regjeringens villighet til å forplikte seg, retningen og den brede  politiske enigheten er gode nyheter.
  • Satsing på gründere: Gründere trenger mer enn kapital, men de trenger kapital. Av flere årsaker er tilgangen på privat kapital begrenset i Norge, og dette gjør at mange gründerbedrifter ikke kommer seg gjennom den aller første fasen, den såkalte "dødens dal". Her kan og bør staten bidra, til å avlaste risiko og matche privat kapital. Som del av budsjettforliket i høst påla Stortinget, etter forslag fra Venstre, regjeringen å vurdere en egen ordning for såkornfond som skal investere i inkubatorer og TTOer. Det blir veldig spennende å se hvordan regjeringen kvitterer ut Stortingets vedtak. Det kan ikke skje raskt nok. Jeg har tidligere skrevet om hvordan Norge sløser med gode ideer og risikerer en hel generasjon nye vekstselskaper.
  • Nye takter i Innovasjon Norge: Et av Statens viktigste redskap for innovasjon og næringsutvikling er Innovasjon Norge. Innovasjon Norges nye administrerende direktør, Anita Krohn Traaseth, er midt i en endringsprosess der målet er økt kundeorientering og mindre byråkrati. Det er gode signaler, helt i samsvar med innspill Abelia har gitt.  
  • Edtech-klynge etablert i Norge: Med StartUpLabs Rolf Assev i spissen, etablerte en rekke aktører i 2014 en klynge for edtech, digitale læringsverktøy. Målet er å sikre at Norge blir en ledende nasjon innenfor edtech. Det har vi alle forutsetninger for å bli.
  • Velferdsteknologi ut av startgropa: Debatten om velferdsteknologi har for lenge kretset rundt selve teknologien, ikke om menneskene som skal bruke den - og den økte tryggheten, friheten og mulighetene det kan gi dem. Som konsekvens har det blitt mange pilotprosjekter, men for lite som har gått videre fra pilotfasen. I mars undertegnet Selvaag Bolig AS og Lyse den hittil  største kontrakten for smarte hus i Norge, omtalt i Computerworld som "et gjennombrudd for smarte hus". Med en stadig eldre befolkning, økte behov for arbeidskraft i omsorgssektoren og et høyt kostnadsnivå, er det nødvendig med slike satsinger. Ny Analyse har regnet ut at om 15-25 prosent kan bo hjemme lengre i stedet for å flytte på institusjon, kan Norge spare 12-20 milliarder i 2030. I tillegg kan velferdsteknologi bli norsk eksportindustri. Vår eldrebølge er ingenting mot Kinas. Grunnlaget og det aller viktigste utgangspunktet er likevel de mulighetene denne teknologien gir den enkelte: De fleste av oss vil bo hjemme og ta vare på oss selv. Nye verktøy gjør det mulig.
På pressekonferansen sin i juni sa Erna Solberg at hun hadde tenkt "oi, driver vi med dette i Norge" etter å ha besøkt IT-selskapet Highsoft i Sogn og Fjordane. Det forstår jeg godt, for jeg har også møtt Highsoft som er en fantastisk teknologibedrift som har verdens aller største selskaper på kundelisten. Jeg har verdens mest spennende jobb og har gjennom 2014 møtt mange medlemsbedrifter som har gitt meg samme følelsen: Bedrifter som utvikler kreftmedisiner, roboter, læringsteknologi, systemer for effektiv utnyttelse av energi, klimaløsninger, mer bærekraftige bygg, trafikksystemer, bredbånd, velferdsteknologi og mye, mye annet. Omstillingen er i gang. Når Norge kan vinne Nobelpris og bidra i verdensrommet, greier vi det grønne skiftet også.

Godt nytt år!