tirsdag 11. april 2017

Statsministerbesøk i Kina: Stor interesse for norsk kunnskap og teknologi

I forrige uke besøkte en norsk statsminister Kina for første gang på over ti år, og med på reisen var den største norske næringslivsdelegasjonen noensinne.

Omtrent 300 norske næringslivsfolk var med til Beijing og Shanghai, og på de ulike arrangementene deltok mer enn 1.000 kinesiske. Det var stort - i dobbel forstand - da Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth ønsket velkommen til "Norway China Business Summit 2017" og ga ordet til statsminister Erna Solberg.


At norske bedrifter ser muligheter i Kina, er ikke overraskende. Det handler blant annet om det enorme markedet, evne til rask kommersialisering og langsiktige investeringer i forskning, utvikling og innovasjon. Litt mer overraskende - og gledelig - er den store interessen kinesiske bedrifter, myndigheter og organisasjoner viste. At Kina vender blikket mot et land med en tredel av Beijings innbyggertall, handler om at Kina har utfordringer og ser muligheter på områder der Norge har relevant kunnskap og teknologi: Innen helse, design og kreative næringer, utvikling av smarte byer, klimaløsninger og fornybar energi, sjømat, maritime næringer og reiseliv.

Viktige gjennombrudd og nye avtaler

Fra mitt ståsted, er det vanskelig å se at besøket kunne vært mer vellykket: Stats-, utenriks- og næringsministeren åpnet dører og fulgte opp diskusjonene om en frihandelsavtale. Vi som deltok ble møtt med stor interesse og nysgjerrighet. Alt var perfekt tilrettelagt av Innovasjon Norge.

Programmet var omfattende, temaene velvalgte og Abelias medlemsbedrifter godt representerte:
DNV GL, Kongsberg Gruppen og Handelshøyskolen BI var blant de 13 selskapene som undertegnet nye avtaler i Beijing som del av det offisielle programmet:
  • DNV GL undertegnet en strategisk samarbeidsavtale med et av verdens største verft CSIC (China Shipbuilding Industry Cooperation) om skipsbygging, vindkraft og strategisk forskning og utvikling. 
  • Handelshøyskolen BI etablerte utdanningssamarbeid med Tsinghua University i Beijing, et av Kinas fremste universiteter som ligger høyt på internasjonale rangeringer. BI har allerede et omfattende samarbeid med Fudan-universitetet i Shanghai og har utdannet over 2.000 kinesiske næringslivsledere. 
  • Kongsberg Gruppen signerte en kontrakt innen satellitt-tjenester med en kinesisk aktør som vil  videreselge data nedlastet fra satellitter til værmeldingstjenester i Kina.  
Statsminister Erna Solberg og
BI-rektor Inge Jan Henjesand.
Samlet har de 13 inngåtte avtalene en verdi på kanskje 20 milliarder, men de representerer bare en del av den store bredden i den norske delegasjonen. Sammen greide storbedrifter og nyetablerte gründerselskaper, representanter fra etablerte og nye næringer, investorer, utenrikstjenesten, virkemiddelapparat og organisasjonsliv å vise at Norge har mye å tilby.

Flere av de kinesiske bidragsyterne omtalte Norge som "teknologinasjon". Og det er vi, særlig innen offshore, men også ellers. Erna Solberg viste i sine innlegg til potensialet for eksempel innen teknologisamarbeid og helse. Maritime næringer, reiseliv og sjømat ble også løftet frem. Og statsministeren åpnet et av sine innlegg med å erklærte at hun var "happy as a salmon".

CEC + NHO = sant
Kristin Skogen Lund (NHO) møter Zhu Hongren (CEC)

NHO har gjennom mange år hatt samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonen China Enterprise Confederation (CEC). Samarbeidet har vært tett også i perioden vi nå har lagt bak oss. Dagen før det offisielle programmet startet, hadde jeg gleden av å delta i Kristin Skogen Lunds møte med CEC-sjef Zhu Hongren. Meldingen hans var klar: CEC er glade for det gode samarbeidet og ønsker å styrke forbindelsene med NHO. Det er gode nyheter for medlemsbedriftene.

Verdens største digitale markedsplass

I samarbeid med CEC, arrangerte vi 7. april et næringslivsseminar om den digitale markedsplassen. Spørsmålet vi stilte var hvordan digitalisering kan utvikle næringsliv, skape arbeidsplasser og bidra til bedre samfunn.

Telenors Sigve Brekke
Telenors konsernsjef Sigve Brekke innledet om "Unlocking the Value of Digital for Social Good". Alibabas Hao Jianbin, CEO i DNV GL Software Are Føllesdal Tjønn og Arthur Zhang, President i Huawei Technologies Norway var også blant bidragsyterne.

En digital middelklasse og verdens største netthandel har lagt grunnlag for rask kommersialisering av innovative produkter. Alibabas Hao Jianbin viste til undersøkelser som viser at kinesiske forbrukere sjekker mobiltelefonene sine hvert 7. minutt. Akkurat på dette området, kan kanskje norske tall være sammenlignbare, dimensjonene er ellers overveldende.

Kinas strategi for innovasjon og digitalisering begynner med kompetanse. Universitetene skaper relevans med tette koblinger til næringslivet og flere programmer der studentene kan jobbe og næringslivsaktører forelese. Samtidig publiserer kinesiske akademikere nå nest mest i verden, bare slått av USA. På et område som kunstig intelligens er de allerede i tet, og ifølge OECD vil Kina innen 2019 overgå USA i investeringer i forskning og utvikling.
Med Pål Næss, Chris Rynning
(Staur Asset Management/nHack)
og Dan Bjørke (BI). 

Helse- og velferdsteknologi som norsk-kinesisk mulighetsområde

Oslo Medtechs leder Katrine Myhre ledet seminarer i Beijing og Shanghai om samarbeid og muligheter i helse. Viseminister Cui Li Kinas helse- og familieplanleggingskommisjon åpnet seminaret i Beijing, der Kreftforeningens Anne Lise Ryel og statssekretær Lisbeth Norman (H) var blant hovedinnlederne. Erik Fosse fra UiO, Stephen McAdam fra DNV GL og Lars Christian Dale fra Dignio bidro også. Myhre oppsummerte slik: "I likhet med i Norge er helse et offentlig ansvarsområde i Kina. Vi er i tet når det gjelder teknologi og kvalitet, det gjør oss attraktive for kineserne."

Christine Spiten i BlueEye Robotics
presenterer undervannsdronen.
Nytt akseleratorprogram for gründere som vil satse i Kina

Innovasjon Norge, med gründersjef Pål Næss i spissen, lanserte et nytt akseleratorprogram, nHack, som skal gi hjelp til norske gründere som vil satse i Kina som del av programmet i Kina.

I tillegg arrangerte de to møteplasser med debatter om hvordan samspill kan fremme entreprenørskap og der en rekke norske gründere presenterte. Blant dem var Erik Dyrkoren og Christine Spiten i BlueEye Robotics - med sin undervannsdrone - og Kim Hamli fra Induct Software, som presenterte selskapets plattform for innovasjonsdeling. Stein Eggan i NTNU TTO snakket om kommersialisering av forskning, og Haakon Skar fra NTNU Accel  om akseleratorenes rolle.

Jack Ma om import av laks og holdninger

Et av mine personlige høydepunkter i programmet, var å lytte til Alibaba-grunnlegger Jack Ma som talte i plenum i Beijing. I tillegg til å hylle norske kvinner i ledelse (statsministeren, næringsministeren, Innvasjon Norge-sjefen, NHOs, LOs og Virkes ledere talte), mente han Kina har mye å lære av Norge: "Chinese people should not only import salmon, but more of the attitude Norwegians have towards nature and production".
Jack Ma på Norway
China Business Summit

Jack Ma, som i dag er en av Kinas mest kjente personer, har en interessant personlig historie (les mer her). Under Kulturevolusjonen ble familien forfulgt, og han forteller selv om alle tilbakeslagene og nederlagene han opplevde som ung. Blant annet var han en eneste av 24 søkere til en jobb i hurtigmatkjeden KFC som ikke ble ansatt, og han søkte 10 ganger på Harvard uten å nå opp. Selskapet han leder har siden 1999 vokst til å bli en gigant med over 430 millioner kunder i hele verden og produkter fra en rekke kategorier, blant annet merkevarer fra norske Orkla. 

Veien herfra: Bygge tillit, lytte og lære

Konfrontert med norske mediers spørsmål om menneskerettigheter, påpekte statsminister Erna Solberg at det er sentralt, også for å ta opp vanskelige spørsmål, ha etablert dialog og tillit.

BI-rektor Inge Jan Henjesand sa det slik til NTB: "Du må bruke tid på å snakke med folk, bli kjent og skape den tilliten som skal til for å klare å utvikle det man skal utvikle". Professor Ragnhild Silkoset, leder for etter- og videreutdanning ved BI (også den som foregår i Kina), ga følgende råd: "Vær ydmyk". Og fikk støtte av Erna Solberg.

At vi er ulike, men har felles interesser på sentrale områder må være utgangspunktet for et tettere næringslivssamarbeid. Et bedre forhold gir mulighet for utvikling av norsk næringsliv og arbeidsplasser i Norge. 
Norske forskningsinstitutter, teknologi - og energibedrifter kan bidra med løsninger på Kinas store klimautfordringer. Den kinesiske eldrebølgen setter vår egen i perspektiv.

Med utgangspunkt i vår evne til å lytte til behovene kineserne har, kan vi utvikle Norge som leverandør av teknologi, innen for eksempel klima og helse, som Kina (og resten av verden) trenger. Som kjent bor folk flest i nettopp Kina. 





mandag 3. april 2017

Smart industripolitikk?

Ny teknologi endrer ikke bare på klassisk produksjon, men kaster også om på hele verdikjeder og visker ut skillet mellom produkter og tjenester. Det må industripolitikken ha som utgangspunkt. 


Fredag 31. mars ble Industrimeldingen godkjent i statsråd. Både statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland har pekt på digitalisering som den store muligheten for norsk industri de neste tiårene. Industripolitikken må ha flere ambisjoner samtidig: Bruke ny teknologi for å gjøre eksisterende næringsliv grønnere og smartere, legge grunnlag for nytt digitalt næringsliv, og utvikle løsninger i krysningspunktet mellom disse.

Skillet mellom produkter og tjenester er i bevegelse. Selv om musikken er den samme, er en CD et produkt, mens nedlasting av musikk er en tjeneste. Også innen tradisjonell industri, skjer det samme. Kongsberg Gruppen gir mange assosiasjoner til fremragende høyteknologiske og fysiske produkter. Likevel er 70 prosent av selskapets leveranser til markedet programvare. Kongsberg Digital-sjef Hege Skryseth har sannsynligvis helt rett når hun tror at en stor del av fremtidens norske industriproduksjon vil være kodelinjer som sendes til kundens egen 3D-printer.

Industrien blir mer kunnskapsintensiv, det blir også andre næringer. Abelia har sammen med en rekke andre organisasjoner tatt til orde for en Digital21-prosess, med mål om en samlet tilnærming til kunnskapsbehov, tiltak og prioriteringer. Vi gleder oss over at regjeringen i Industrimeldingen varsler en slik prosess.

Mulighetene for lokal produksjon er en viktig del av det som ofte omtales som "Industri 4.0." Tyske erfaringer viser at det er mulig å hente arbeidsplasser "hjem". For et lite land som Norge er det ikke forlokkende at selve produksjonen kan skje der kunden er. Vi må selvsagt være opptatt av industriarbeidsplasser også i Norge, men våre industrier må produsere for eksport, ikke for et stort hjemmemarked.

Norsk industri må ha produkter og tjenester som er attraktive for utenlandske kunder. De må konkurrere på pris og kvalitet i et globalt marked. I industriklyngen på Raufoss har de vist at dette er mulig. Bedriftene i klyngen har hatt en produktivitetsvekst på 46 prosent, mot 19 prosent i annen landbasert industri, og eksportandelen er 85 prosent. Nøkkelen ligger i teknologi og investeringer i FoU, som på ti år er tyvedoblet.

Det er ingenting i veien med regjeringens ambisjoner. Satsing på nye teknologiske katapultsentre og støtte til digitale delingsmodeller som det legges opp til, gjennom blant annet Digital Norway – Toppindustrisenteret AS, er positivt. Industrimeldingen er imidlertid staten på en fundamental endring for all norsk industri – både den vi har hatt de siste i 100 år, og den som forhåpentligvis skal dominere det norske samfunnet de neste 100. Det er all grunn til å tro at den den ikke tar tilstrekkelig høyde for den teknologiske omveltningen vi står midt oppe i og undervurderer viktigheten av investeringer i kunnskap og teknologi.

Dagen etter industrimeldingen la regjeringen frem perspektivmeldingen. Der sies det tydelig at Norge trenger økt sysselsetting i privat sektor, flere eksportinntekter og mange nye kunnskapsarbeidsplasser. Selv om det har gått sport i å finne hvilken ny næring som skal være "den nye oljen", er det et komplisert bildet disse to stortingsmeldingene skal adressere. Det er ikke noen få, men kanskje flere hundre ulike næringer som skal erstatte olje- og gassnæringen på lang sikt. Noen av dem har vi ennå ikke hørt om. Det må en industrimelding ta høyde for.

Derfor kan det være en nyttig øvelse å jobbe litt med hva vi legger i begrepet "industri". Er det fortsatt fysiske produkter som blir stadig grønnere og mer digitale? Tar vi inn over oss at industrien allerede har det ene beinet i tjenester? Mange av fremtidens industriarbeidere vil ha fagutdanning, men andre vil være tjenestedesignere, jobbe i laboratorium, fjernstyre flåter med roboter eller utvikle algoritmer – og kanskje aldri se en fabrikkpipe.

En redigert versjon av dette innlegget ble publisert i Finansavisen 3. april 2017.