torsdag 20. august 2015

Abelias årskonferanse 2015: Fornying av Norge


Hva skjer? Hva er disrupsjon? Hvilke muligheter gir ny teknologi? Hvordan kan vi øke innovasjonstakten i Norge og samspillet mellom kunnskapsbedriftene og offentlig sektor? Hvordan kan vi gripe mulighetene innen medtech, fintech, læringsteknologi og grønn energi, for å nevne noe, styrke det vi er gode på og utvikle nye vekstnæringer? 

Det er dette vi har ønsket å bruke Abelias årskonferanse 2015 - "Fornying av Norge" til: Løfte blikket, reflektere sammen og gi vårt bidrag til veien videre.

Kjære alle sammen,
Kjære statsråd, Abelia-medlemmer, innledere, samarbeidspartnere, organisasjoner, media, nyskapere og endringsagenter, 

I filmen Back to the Future II fra 1989, reiser Marty McFly – Michael J. Fox – langt inn i fremtiden. Til 2015. Der overraskes han – og publikum - av den grensesprengende teknologien han møter. Det flyvende skateboardet, klokken med værvarsling, selvtørkende tekstiler, videokonferanser og huset familien McFly bor i. Deres hjem er det vi i dag vil kalle et smart hus. 

Nå er vi i 2015. Virkeligheten har innhentet Back to the Future. Vi har nesten all den elleville teknologien vi lot oss fascinere av i 1989.

Det er med store forventninger jeg har gleden av å ønske dere alle sammen hjertelig velkommen til Abelias årskonferanse 2015. Det har vært et godt år for Abelia. Vi har fått politisk gjennomslag i viktige saker og vi har vokst. Siden januar 2014 er vi blitt 300 flere bedrifter. Jeg vil ønske alle dere som representerer nye medlemsbedrifter spesielt velkommen både hit i dag og til Abelia. Takk for tilliten, vi skal gjøre vårt aller ytterste for at dere blir tilfredse med å være del av dette fellesskapet.
I 2014 falt oljeprisen kraftig. Statsministeren og sentralbanksjefen har påpekt at vi går fra særstilling til omstilling. Vi må bli bedre på å skape nytt. Behovet for omstilling gir oss muligheter.

Å møte klimatrusselen, sørge for at en voksende befolkning har tilgang på energi, mat, vann og transport, bekjempe sykdom og fattigdom, sikre en aldrende befolkning et godt liv – dette er noen av de formidable utfordringene vår verden står overfor. De representerer også norsk næringslivs muligheter. Store utfordringer = store markeder.

Endring er ikke noe nytt. Men det går raskere. Digitalisering endrer alle bransjer, alle bedrifter, måten vi utøver ledelse på, våre privatliv og våre forventninger som kunder, brukere og innbyggere. Globalisering – verden blir mindre. De fysiske avstandene er konstante, men veien til en ny kunde er kortere. Bakteppet for vår konferanse i dag er disse "megatrendene" som, sammen med urbanisering, endrer alt.

Clayton Christensen introduserte begrepet "disruptiv innovasjon" – en innovasjon som skaper et nytt marked, nye verdikjeder og som over tid – kort eller lang – erstatter tidligere måter å gjøre ting på. 

Hva skjer? Hva er disrupsjon? Hvilke muligheter gir ny teknologi? Hvordan kan vi øke innovasjonstakten i Norge og samspillet mellom kunnskapsbedriftene og offentlig sektor? Hvordan kan vi gripe mulighetene innen medtech, fintech, smarte byer, læringsteknologi og grønn energi, for å nevne noe, styrke det vi er gode på og utvikle nye vekstnæringer? Det er dette vi har ønsket å bruke denne dagen til. Løfte blikket, reflektere sammen og gi vårt bidrag til veien videre.

Robotene kommer ikke - de er her. De støvsuger, klipper plen, vasker, monterer, produserer og analyserer. Vi betjenes ikke lenger av mennesker på bomstasjoner, bak billettskranker eller på rikstelefonen. Stillingsannonsen "mennesker behøver ikke søke" er ingen skrekkvisjon. Gjennom hele menneskets historie, og også nå, vil teknologi frigjøre tid og skape nye jobber.

"Oj, driver vi med dette i Norge", sa Solberg etter å ha besøkt Highsoft som fra Vik i Sogn har 70 av verdens 100 største selskaper på kundelisten. 

Kunnskaps- og teknologibedriftene er slik. Norske gründerbedrifter retter blikket ut fra dag 1, etablerte norske virksomheter har sine markeder ute. Millioner av mennesker bruker norske produkter. Telenor har 200 millioner kunder, Opera Software har 350 millioner brukere globalt. DNV GL er verdensledende innen klassifisering, sertifisering og rådgivning. Rundt om i verden bruker 1.400 flyplasser norskutviklet landingsteknologi fra Indra Navia. Enoro leverer løsninger til Europas kraftbransje. "Oj, driver vi med dette i Norge".

"Norge er et lite land i verden" sa statsminister Lars Korvald i 1972. All vår velferd er et resultat av at noen der ute, i utlandet, har villet kjøpe det vi har skapt – olje og gass, selvfølgelig, og fisk, kunnskap og teknologi.

Naturlige fortrinn + kunnskap og teknologi + samspill mellom norske og utenlandske miljøer har vært og er resepten. Nå må vi rette all vår oppmerksomhet mot hvordan vi kan styrke og utvikle de teknologi- og kunnskapsmiljøene vi har og ikke minst: utvikle flere.

Vi har verdens beste utgangspunkt, men omstillingsbehovet er reelt. Omstilling – diskusjonen om "hvorfor" kan vi avblåse, herfra må det handler om "hvordan". 

Våre barn må lære å lære. Vi må stimulere nysgjerrighet og utdanne flere teknologer. Vi må trappe opp forskningsinnsatsen. Vi må gripe de mulighetene digitalisering gir. Flere gode ideer må bli nye vekstbedrifter. Gründere tilgang på kompetanse og kapital. Vi må bruke offentlige innkjøp for å fremme innovasjon, og vi må få på plass rammebetingelser for smart grønn vekst og en bærekraftig helse- og omsorgssektor. Dette er hovedinnholdet i Abelias omstillingspakke som vi legger frem i dag. 

"I 2040 skal Norge være like kjent for forskning, kompetanse og universiteter som for fjell og fjorder". Ordene er utenriksminister Børge Brendes. Det en stor ære og glede å kunne ønske Brende velkommen til Abelias årskonferanse. 

mandag 10. august 2015

En god beslutning å lese "En god beslutning" av Nils Tore Meland

Halvparten av de viktige beslutningene våre slår feil, sier forskningen. Konsekvensene kan være store. Likevel reflekterer vi lite over hvorfor. Jeg har i det minste tatt en god beslutning i det siste: Å lese boken "En god beslutning", som Nils Tore Meland kom ut med tidligere i år. 


Boken fikk en strålende mottakelse da den kom, men dette er en bok som fortjener mer oppmerksomhet. Fra bokens første side, der Meland siterer rektor Albus Humlesnurr, til epilogen, hvor han nevner at "fagfolk" kanskje vil mene han behandler et komplekst tema på en litt for enkel måte: Det er en fryd å lese en lettlest bok som både er nyttig, utfordrer og underholder. Kapitteloverskriftene er glitrende, f.eks. "Steinalderhjernen lurer oss" og "Smi mens jernet er lunkent", og eksemplene mange og gode (og i selverkjennelse: gjenkjennelige) – hentet fra Melands egne erfaringer i Forsvaret og som psykolog, fra næringslivet og dagliglivet. Boken er forresten ikke "for enkel". Det er en mye større kunst å gjøre et vanskelig tema enkelt enn omvendt. Steve Jobs sa det slik: "You have to work hard to get your thinking clean to make it simple.”

Det tas sjokkerende mange dårlige beslutninger

På bokens vaskeseddel viser Meland til forskning som viser at "minst halvparten av de viktige beslutningene våre slår feil". Minst halvparten! "Vi lever i et land der vi kjører til Sverige for å spare 50 kroner på en flaske vin, men tenker oss om i to minutter før vi byr 300.000 kroner over leilighetens prisantydning", skriver Meland og peker på at vi tar valg (beslutninger) hele tiden. Og mens de fleste hverdagsavgjørelser kan rettes opp lett, mens det ikke alltid er like enkelt med de store avgjørelsene.

Og hvorfor? Vel, det går for raskt, vi baserer oss på mangelfull eller feil informasjon, vi venter for lenge og vi lar være å ta valg (ikke-beslutninger er også beslutninger). Om vi evner å ta bedre beslutninger, vil det med andre ord bidra til (mye) mer enn marginale forbedringer i livskvalitet, verdiskaping og alt det andre vi egentlig har som mål å gjøre noe med.

Ingen oppskriftsbok (heldigvis)

Jeg har lest et par andre anmeldelser av boken, og de er opptatt av de 7 grepene Meland lanserer for å gjøre det lettere å ta gode beslutninger:
  1. Smi mens jernet er lunkent
  2. Forbered deg på det uventede
  3. Finn problemet
  4. Utvid mulighetene
  5. Finn flere alternativer
  6. Tenk på konsekvensene
  7. Håndter usikkerhet og risiko
Det er gode grep, men boken er heldigvis ingen oppskriftsbok og gir seg heller ikke ut for å være det. Verdien ligger ikke primært i de (gode) praktiske verktøyene, men i hvordan Meland gradvis øker forståelsen av hvordan mennesker faktisk tar beslutninger og bevisstheten om hvordan vi kan gjøre det annerledes og bedre. Boken appellerer klokt til leserens egen fornuft, eget følelsesliv og egne refleksjoner.

Ikke gå i tankefella

Bare for å ta en ting: Tankefeller. Å ha bevissthet rundt hvordan vi (hjernen vår) tar snarveier er viktig, men Meland påstår ikke at vi har en av-knapp som kan trykkes inn og vips er problemet løst. Vi er alle slik at det skjer kortslutninger, poenget er å sikre nødvendig avstand til situasjonen og evne å sette på bremsene i tide.

I et av kapitlene gir Meland et eksempel på hvor galt det kan gå. Et ektepar i en amerikansk TV-serie som ringer politiet etter at de observerer en afroamerikansk mann lent over stereoanlegget i nabohuset. Han kan jo ikke være annet enn en innbruddstyv, tenker de, og ringer politiet. Kort tid etter kommer politiet til stedet, utløser bilalarmen ved et uhell og bruker megafon for å få mannen ut av huset. Det gjør han, men griper etter bilnøklene for å få stanset alarmen. "Han er bevæpnet", roper en stemme. Dermed braker det løs i en skytebonanza. Historien sier ikke noe om hvordan det går med den nye huseieren, for, ja, afroamerikaneren har kjøpt nabohuset, sier historien ingenting om. Meland bruker eksemplet godt og forklarer hvorfor vi bruker tankerammer hele tiden: "Hun ser ut som en advokat" osv. Han kaller vårt delvise, snevre bilde av virkeligheten "lommelykteffekten", fordi oppmerksomheten vår kun kan rettes inn mot en del av all den informasjonen vi til enhver tid overstrømmes av og ikke kontinuerlig kan bearbeide og analysere.

(For ordens skyld: Jeg fikk lov til å lese deler av boken før den ble utgitt og hadde stor glede av det, og jeg har fått et signert eksemplar. Det betyr ikke at bloggposten er "sponset", bare sånn at det er sagt. Jeg har ingen andre motiver for å skrive dette, enn å tipse om en virkelig god bok.)