fredag 26. februar 2016

Digital benchmarking mot EU: Å døse av i selvtilfredshet har Norge verken tid eller råd til.

Etter å ha lest to av EUs digitale indekser, må konklusjonen bli følgende: Norge ligger helt i toppen av Europa på (privatpersoners) bruk av nettet og har god infrastruktur, men scorer midt på treet på en del offentlige tjenester (eGovernment). Uansett hvilken av greinene vi sitter på: Å døse av i selvtilfredshet har vi verken tid eller råd til.

EUs Digital Economy and Society Index, DESI, kom med ny utgave i går (25. februar). Der gjør Norge det virkelig godt: Totalt kommer vi på "annenplass i EU" etter Danmark. På en helt annen indeks fra i fjor, EU eGovernment Report, gjorde vi det imidlertid ikke så bra: På flere av kriteriene  scorer vi bare midt på treet. To grafer illustrerer hva dette handler om.

Denne - som viser at Danmark, Norge og Nederland topper DESI:




Og denne - som sier noe om forskjellene mellom kriteriene "starting up a business"og "citizen life" i  EU eGovernment report:


Så hva sier disse benchmarkingene egentlig?

Vel, slik jeg ser det:
  • Privatpersoner i Norge er "europamestre" i bruk av internett: Vi spiller spill, betaler bussbilletter, lytter til musikk, gjør banktjenester og shopper på nett. I DESI-undersøkelsen kommer Norge best ut på dette kriteriet (nr. 1) - og slår Danmark med god margin.
  • Vi har god infrastruktur ("connectivity"). I samme undersøkelse får vi en 8. plass i Europa i bredbåndsmesterskapet.
  • Og folk flest har gode digitale ferdigheter. DESI-plassering: 4.
  • Vi er imidlertid ikke (lenger) europaledende på digitale offentlige løsninger for næringslivet, AltInn og våre tidlige suksesser til tross. Riktignok er løsningene ganske brukervennlige (selv om vi slås av andre også der), men på mobil er de ikke.
  • For privatpersoner derimot: Der er løsningene mobile - og ganske brukervennlige. 
Med andre ord: I samspillet mellom norsk næringsliv og offentlig sektor, har Norge et digitalt potensial. Vi har gode forutsetninger - infrastruktur og kompetente innbyggere - men prioriterer vi riktig? Er våre offentlige løsninger innrettet for å ivareta privatpersoners nettbruk - ikke næringslivets? Og har vi ikke tatt inn over oss at det nå er mobilt internett som gjelder?

Med en hånd på kokeplaten og en i fryseren... 

Som metode har slike indekser klare svakheter, men det er grunnleggende positivt at Norge er med i EUs rangeringer. Det gir oss i det minste et bilde av hvordan vi ligger an. At Norge "flater ut" på noen av delkriteringene er imidlertid relativt. Det betyr selvsagt ikke at Norge ikke gjør noe, men betyr at Norge - sammenlignet med andre - ikke (lenger) ligger i forkant. Teknologiutviklingen går raskt. Utfordringen er å følge med i timen og evne å ta til seg ny teknologi når den kommer.

Temaet "brukervennlighet" er det også verdt å reflektere over. Selv om den enkelte løsning er enkel å betjene, kan det samlede tilbudet - hele det offentliges digitale flate med innbyggere og bedrifter - likevel være superkomplisert. Spørsmålet er hva som måles og hvordan. Erfaringene fra Norge er at enkelte statlige løsninger er brukervennlige, f.eks. Lånekassens og Skatteetatens, men de kommuniserer ikke nødvendigvis godt (eller i det hele tatt) med andre statlige etater - eller kommunene. Fortsatt er flertallet av kommunale tjenester papirbaserte. Å måle "eGovernment" er med andre ord en vanskelig oppgave. Enkelte tjenester kan være veldig brukervennlige, andre ikke, men hva betyr det egentlig for brukerne hvordan gjennomsnittet ser ut? Med en hånd på komfyren og en i fryseren, blir som kjent gjennomsnittet ganske greit.

Topplassering = sovepute?

Denne bloggposten er inspirert av et nyhetsbrev fra Fred-Arne Ødegaard ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Hans skriver alltid informativt og godt. I sitt siste påpeker han at topplasseringer på indekser lett kan bli soveputer. Det har han helt rett i - og det er kanskje den største risikoen for Norge akkurat nå. Om vi nå slår oss til ro med at vi er "veldig digitale" overser vi viktige deler av undersøkelsene og risikerer å bli hengende etter. Å døse av, selvtilfredse og fornøyde, det har vi verken tid eller råd til.




onsdag 17. februar 2016

Ledelse basert på designtekning: Mange snakker om det, få gjør det

Hvorfor bør ledere forstå designtekning? Fordi designprinsipper som å begynne med brukerens (kundens) opplevelse og å gjøre det vanskelige enkelt fremmer innovasjon, gir mer omstillingsdyktige organisasjoner - og er lønnsomt.

Tirsdag 16. februar inviterte Abelia og DoGA til seminar om ledelse basert på designtekning. Blant de gode foredragsholderne var Halogens Lillian Olsen, som ønsket seg mer "gjøring" og mindre "tenkning" om design. Det er litt med designtekning som med tenåringer og sex, påpekte hun: Alle snakker om det, ingen vet hvordan de skal gjøre det, alle tror alle andre gjør det - og alle sier de gjør det.

Er designtenkningen blitt voksen?

Et utgangspunkt for å forstå hva det handler om er artikkelen "Design Thinking Comes of Age" i Harvard Business Review fra september 2015. Der hevder artikkelforfatteren Jon Kolko at vi nå står i et skifte der "design" flyttes nærmere sentrum i virksomhetene - inn i styrerommene og ledelsen, vekk fra estetikk og over til anvendelse av designprinsipper på måten det jobbes på. Et annet utgangspunkt er DoGAs "Derfor bør du være lidenskapelig opptatt av designtekning". Begge artiklene anbefales. 

Økt kompleksitet, økt behov for å forstå

Programmet for "Ledelse basert på designtenkning"
Det er ikke vanskelig å liste opp ulike typer kompleksitet. Ny teknologi gir muligheter, men også økt kompleksitet. På samme måte er det med globalisering: Når verdikjedene blir globale, gir det muligheter, men skaper også nye behov for å håndtere kompleksitet.

Men noe har all kompleksitet til felles: Folk trenger hjelp til å forstå – og mer spesifikt: Vår interaksjon med teknologi, med hverandre og i komplekse systemer må være enkel, intuitiv og lystbetont.

"En elendig telefon"

Da Steve Jobs lanserte iPhone i 2007 så mente de andre store mobiltelefonprodusentene at det var en elendig telefon. Ettertiden har vist at de hadde rett – telefonen var ikke noe teknisk vidunder.

Men i 2011 passerte Apple ExxonMobile på S&P 500-indeksen og ble verdens største bedrift. Deres iPhone har revolusjonert flere bransjer og gitt opphav til helt nye næringer. Det var ikke det estetiske designet som var avgjørende, men tjenestedesignet - dvs. de opplevelsene tjenesteinnovasjoner som AppStore og iTunes ga. Det viser hvor potent designtenkning kan være.

Fra prinsipper til praksis

Harvard Business Review september 2015.
Vi vet fra før at det ikke er den beste teknologien som "vinner" (VHS vant over Beta), spørsmålet er hvordan tjenestedesign kan bli del av en virksomhets strategiske egenskaper ("kapabiliteter"). Det var tema for Annita Fjuks innlegg. Hun er ansvarlig for Telenor Groups tjenesteinnovasjon og holdt et glitrende innlegg med en rekke eksempler på hvordan prinsipper blir praksis - f.eks. hvordan innsikt bygges i møter med kunder og hvordan en stor virksomhet kan bygge et felles forståelse av (og et felles språk for) kundens opplevelser.

De med skoene på

På tirsdagens konferanse satte DoGAs Judith Gloppen scenen med en tydelig og sterk faglig presentasjon av modeller som illustrerer styrken i god designtenkning. Gambits Gaute Engbak minnet forsamlingen på at omstilling er nødvendig - og smertefullt. Og at mer kommunikasjon alltid er bedre enn mindre. Deretter fikk vi et glitrende eksempel på omstilling i praksis - med designtekning: Skoprodusenten Alfa har vært gjennom en imponerende brukerorientert reposisjonering. Dette snakket styreleder Carl Henrik Sibbern om - med skoene på. Bokstavelig talt. 

Mer designtekning? 

Overføringsverdiene er store. Jeg er overbeviste om at de kommersielle aktørene som vil vinne i den nye økonomien kombinerer analytiske og emosjonelle tilnærminger til strategi- og innovasjonsprosesser. Det samme gjelder offentlige virksomheter i omstilling. Å sette brukerne i sentrum - og sykluser med testing, prøving og feiling blir aldri feil. Hvordan skal vi f.eks. lykkes med e-helse om (ofte teknologisk uvante) brukere ikke tør, kan og er motivert til å bruke løsningene? "Kan vi ikke bare gi dem en PC?"-metoden fungerer dårlig.

Men tjenestedesign kan skape bedre helsetjenester. Som del av Norsk Form-prosjektet "Design og helse" samarbeidet Designbyrået Zoot med Oslo legevakt om prosjektet "Trygg og informert fra A til Å". De tok utgangspunkt i pasientene og hva de ønsket seg – og lykkes. Selskapet DesignIT "designet vekk ventelistene" til brystkreftdiagnostikk ved Oslo Universitetssykehus. Eksemplene er ikke unike. Skal vi lykkes med omstilling, har vi ikke råd til å la være.

mandag 15. februar 2016

Tapte muligheter i offentlige innkjøp

Krevende kunder er nødvendige for å skape et innovativt næringsliv. Dessverre går altfor mange muligheter tapt når den største kunden er på handletur.

Lyspæren ble ikke til gjennom gradvis utvikling av stearinlys. Fremfor å etterspørre stearinlys eller lyspærer, bør offentlige innkjøpere beskrive sine behov - og etterspørre belysning.

Investeringene i oljesektoren faller kraftig. Siden toppen har allerede 28.000 oljejobber forsvunnet. Tiden da oljen var Norges viktigste inkubator er over. Nå kreves det nye virkemidler for å skape fremtidens arbeidsplasser - og for å finansiere en offentlig sektor som skal bevare kvaliteten på sine tjenester til innbyggerne.

Gode innovative løsninger

Innovative offentlige anskaffelser er et virkemiddel som kan løse begge utfordringer. Ved å kreve innovasjon ved anskaffelser, kan regjeringen øke forskningsaktiviteten og innovasjonstakten i både næringslivet og offentlig sektor. I stedet for å etterspørre «stearinlys» eller «lyspære» bør man etterspørre «belysning» - og så får leverandørene komme opp med gode innovative løsninger.

En slik strategisk bruk av offentlige anskaffelser er for lengst forankret i et nytt EU-direktiv, og fremstilles som et sentralt virkemiddel for vekst i unionens Europa 2020-strategi. Dessverre er Norge på etterskudd.

Allerede i 2006 åpnet EU for økt bruk av dialog mellom innkjøper og leverandør ved anskaffelser. Målet er å legge til rette for innkjøp av produkter som ikke allerede er etablert hyllevare. Siden den gang har lite skjedd.

Gå nye veier


I Norge kjøper vi heller gårsdagens standardvare i stedet for morgendagens kreative løsninger. Vi velger konsulenter basert på pris i stedet for kvalitet. Kostnaden ved å feile blir alltid større enn gevinsten ved å lykkes med noe nytt. Slik vil det fortsette inntil vi får gode veiledere og incentiver som belønner byråkrater som tør å gå nye veier.

Det er flere virkemidler som bør løftes opp av skuffen:
  • Dialogbaserte anskaffelses-prosesser lar innkjøperne gå i dialog med tilbyderne i forkant av innkjøpet for å komme frem til best mulig løsninger.
  • Pre-kommersielle anskaffelser åpner for samarbeid med kommersielle aktører for et tidsbegrenset utviklingsprosjekt. Deretter kan innkjøper gjennomføre en regulær innkjøpsprosess der alle kan delta.
  • Forskningsunntaket gir innkjøpere mulighet til å la forskningsmiljøer løse konkrete problemstillinger uten å gjennomføre anbud.

Disse virkemidlene er allerede tilgjengelige, men de brukes i altfor liten grad. Abelia mener innovative anskaffelser bør legges inn i de årlige tildelingsbrevene, samtidig som offentlige organer måles på hvor stor andel av innkjøpsmidlene som brukes på å fornye offentlig sektor.

460 milliarder

Norske myndigheter brukte 462 milliarder kroner på offentlige innkjøp bare i 2014. Hvis vi bruker innovative offentlige anskaffelser som virkemiddel, kan vi oppnå resultater som er langt større enn virkningen av de offentlige tilskuddene til både Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Innkjøpere som lukker ørene og vil gjøre ting på akkurat samme måte som før blir fort en hemsko for utviklingen. Hverken næringsliv eller offentlig sektor er tjent med at konservative offentlige innkjøpere legger slike stener til byrden for den pågående norske omstillingen.

(Artikkelen stod først på trykk i Finansavisen 8. februar 2016.)