mandag 22. mai 2017

Treffsikre tiltak for nye arbeidsplasser

Skatteendringene til regjeringen er et lite skritt mot et vekstfremmende skattesystem. Samtidig er det sjumilssteg for norsk innovasjonspolitikk.

Rapporten som Ny Analyse utarbeidet på oppdrag fra NVCA, Fin og Abelia.
Abelia har i flere år etterlyst endringer i skattesystemet, senest ved vår felles rapport med NVCA og Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge, for at Norge skal få flere vekstbedrifter med eksportpotensial. Abelias Omstillingsbarometer 2016 viser at Norge har gode oppstartsmuligheter, men at motivasjonen for entreprenørskap er lav. Deler av skylden kan legges på et skattesystem som favoriserer passive investeringer i eiendom fremfor investeringer i oppstartsselskaper.

Regjeringen skal ha honnør for å åpne døren på gløtt for et mer vekstfremmende skattesystem i revidert nasjonalbudsjett. Her innførte de en fradragsordning for investering i norske selskaper, samtidig som de varslet utsatt skatt på opsjoner.

Fradragsordningen gir personlige skatteytere fradrag på inntil en halv million kroner for investeringer i kvalifiserte aksjeselskaper. Mer enn 40 prosent av norske selskaper skal kunne nyte godt av de nye reglene. Dermed vil investering i flere arbeidsplasser bli langt mer attraktivt for de som ellers ville investert penger i eiendom.

Utsatt skatt på aksjeopsjoner betyr i praksis at beskatning av opsjoner skjer når aksjene selges, og ikke når de tildeles, slik det er i dag. Gründerbedrifter med vekstambisjoner må tiltrekke seg de beste hodene, men kan ikke lokke med trygge jobber og høye lønninger. Med aksjeopsjoner kan gründerbedriften tilby en del av kaka om bedriften blir en suksess.

Utfordringen med dagens skattesystem er at det ikke tar høyde for at dette er som et lodd med usikker gevinst. Man blir nemlig skattlagt for disse aksjeopsjonene lenge før gevinsten kommer – hvis den i det hele tatt kommer. Den nye ordningen betyr at beskatningen først skjer når man selger aksjen. Det gjør opsjoner langt mer lukrativt som belønning i nye lovende selskaper.

Det er bred politisk enighet i Norge om at vi må utvikle nye norske vekstnæringer, slik at vi ikke er ensidig avhengig én dominerende råvaresektor som vekstmotor. Problemet er ikke gode ideer – Norge har fremragende kunnskapsmiljøer, og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning legger vekt på at vi skal satse på strategisk viktige områder for Norge.

Problemet er først og fremst at vi sliter med å omsette nyskaping til vekstbedrifter. Etter å ha økt den norske forskningsinnsatsen, må vi nå sikre at kunnskapen munner ut i kommersiell virksomhet. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser et oppsving i norsk innovasjon de siste årene, men det hjelper lite hvis oppstartsbedriftene som forvalter innovasjonen går overende på grunn av mangel på kapital og kloke hoder.

Med regjeringens to endringer i skattesystemet sikrer vi kapitaltilførsel til selskaper i en oppstartsfase, og vi gir vekstselskaper en mulighet for å tiltrekke og beholde de beste hodene ved at opsjoner og medeierskap blir en reell mulighet. Dette er viktig for Norges fremtidige konkurransekraft.

En satsing på økosystemet rundt nye norske vekstnæringer vil også tiltrekke seg internasjonal kompetanse som Norge trenger. Den nyvalgte franske presidenten Emmanuel Macron sendte nylig ut en videohilsen for å lokke til seg amerikanske klimaforskere fordi "Frankrike liker innovasjon, vi liker innovative mennesker". Det bør ikke være noe som hindrer Erna Solberg fra å si det samme.

Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen mandag 22 mai 2017.

tirsdag 11. april 2017

Statsministerbesøk i Kina: Stor interesse for norsk kunnskap og teknologi

I forrige uke besøkte en norsk statsminister Kina for første gang på over ti år, og med på reisen var den største norske næringslivsdelegasjonen noensinne.

Omtrent 300 norske næringslivsfolk var med til Beijing og Shanghai, og på de ulike arrangementene deltok mer enn 1.000 kinesiske. Det var stort - i dobbel forstand - da Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth ønsket velkommen til "Norway China Business Summit 2017" og ga ordet til statsminister Erna Solberg.


At norske bedrifter ser muligheter i Kina, er ikke overraskende. Det handler blant annet om det enorme markedet, evne til rask kommersialisering og langsiktige investeringer i forskning, utvikling og innovasjon. Litt mer overraskende - og gledelig - er den store interessen kinesiske bedrifter, myndigheter og organisasjoner viste. At Kina vender blikket mot et land med en tredel av Beijings innbyggertall, handler om at Kina har utfordringer og ser muligheter på områder der Norge har relevant kunnskap og teknologi: Innen helse, design og kreative næringer, utvikling av smarte byer, klimaløsninger og fornybar energi, sjømat, maritime næringer og reiseliv.

Viktige gjennombrudd og nye avtaler

Fra mitt ståsted, er det vanskelig å se at besøket kunne vært mer vellykket: Stats-, utenriks- og næringsministeren åpnet dører og fulgte opp diskusjonene om en frihandelsavtale. Vi som deltok ble møtt med stor interesse og nysgjerrighet. Alt var perfekt tilrettelagt av Innovasjon Norge.

Programmet var omfattende, temaene velvalgte og Abelias medlemsbedrifter godt representerte:
DNV GL, Kongsberg Gruppen og Handelshøyskolen BI var blant de 13 selskapene som undertegnet nye avtaler i Beijing som del av det offisielle programmet:
  • DNV GL undertegnet en strategisk samarbeidsavtale med et av verdens største verft CSIC (China Shipbuilding Industry Cooperation) om skipsbygging, vindkraft og strategisk forskning og utvikling. 
  • Handelshøyskolen BI etablerte utdanningssamarbeid med Tsinghua University i Beijing, et av Kinas fremste universiteter som ligger høyt på internasjonale rangeringer. BI har allerede et omfattende samarbeid med Fudan-universitetet i Shanghai og har utdannet over 2.000 kinesiske næringslivsledere. 
  • Kongsberg Gruppen signerte en kontrakt innen satellitt-tjenester med en kinesisk aktør som vil  videreselge data nedlastet fra satellitter til værmeldingstjenester i Kina.  
Statsminister Erna Solberg og
BI-rektor Inge Jan Henjesand.
Samlet har de 13 inngåtte avtalene en verdi på kanskje 20 milliarder, men de representerer bare en del av den store bredden i den norske delegasjonen. Sammen greide storbedrifter og nyetablerte gründerselskaper, representanter fra etablerte og nye næringer, investorer, utenrikstjenesten, virkemiddelapparat og organisasjonsliv å vise at Norge har mye å tilby.

Flere av de kinesiske bidragsyterne omtalte Norge som "teknologinasjon". Og det er vi, særlig innen offshore, men også ellers. Erna Solberg viste i sine innlegg til potensialet for eksempel innen teknologisamarbeid og helse. Maritime næringer, reiseliv og sjømat ble også løftet frem. Og statsministeren åpnet et av sine innlegg med å erklærte at hun var "happy as a salmon".

CEC + NHO = sant
Kristin Skogen Lund (NHO) møter Zhu Hongren (CEC)

NHO har gjennom mange år hatt samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonen China Enterprise Confederation (CEC). Samarbeidet har vært tett også i perioden vi nå har lagt bak oss. Dagen før det offisielle programmet startet, hadde jeg gleden av å delta i Kristin Skogen Lunds møte med CEC-sjef Zhu Hongren. Meldingen hans var klar: CEC er glade for det gode samarbeidet og ønsker å styrke forbindelsene med NHO. Det er gode nyheter for medlemsbedriftene.

Verdens største digitale markedsplass

I samarbeid med CEC, arrangerte vi 7. april et næringslivsseminar om den digitale markedsplassen. Spørsmålet vi stilte var hvordan digitalisering kan utvikle næringsliv, skape arbeidsplasser og bidra til bedre samfunn.

Telenors Sigve Brekke
Telenors konsernsjef Sigve Brekke innledet om "Unlocking the Value of Digital for Social Good". Alibabas Hao Jianbin, CEO i DNV GL Software Are Føllesdal Tjønn og Arthur Zhang, President i Huawei Technologies Norway var også blant bidragsyterne.

En digital middelklasse og verdens største netthandel har lagt grunnlag for rask kommersialisering av innovative produkter. Alibabas Hao Jianbin viste til undersøkelser som viser at kinesiske forbrukere sjekker mobiltelefonene sine hvert 7. minutt. Akkurat på dette området, kan kanskje norske tall være sammenlignbare, dimensjonene er ellers overveldende.

Kinas strategi for innovasjon og digitalisering begynner med kompetanse. Universitetene skaper relevans med tette koblinger til næringslivet og flere programmer der studentene kan jobbe og næringslivsaktører forelese. Samtidig publiserer kinesiske akademikere nå nest mest i verden, bare slått av USA. På et område som kunstig intelligens er de allerede i tet, og ifølge OECD vil Kina innen 2019 overgå USA i investeringer i forskning og utvikling.
Med Pål Næss, Chris Rynning
(Staur Asset Management/nHack)
og Dan Bjørke (BI). 

Helse- og velferdsteknologi som norsk-kinesisk mulighetsområde

Oslo Medtechs leder Katrine Myhre ledet seminarer i Beijing og Shanghai om samarbeid og muligheter i helse. Viseminister Cui Li Kinas helse- og familieplanleggingskommisjon åpnet seminaret i Beijing, der Kreftforeningens Anne Lise Ryel og statssekretær Lisbeth Norman (H) var blant hovedinnlederne. Erik Fosse fra UiO, Stephen McAdam fra DNV GL og Lars Christian Dale fra Dignio bidro også. Myhre oppsummerte slik: "I likhet med i Norge er helse et offentlig ansvarsområde i Kina. Vi er i tet når det gjelder teknologi og kvalitet, det gjør oss attraktive for kineserne."

Christine Spiten i BlueEye Robotics
presenterer undervannsdronen.
Nytt akseleratorprogram for gründere som vil satse i Kina

Innovasjon Norge, med gründersjef Pål Næss i spissen, lanserte et nytt akseleratorprogram, nHack, som skal gi hjelp til norske gründere som vil satse i Kina som del av programmet i Kina.

I tillegg arrangerte de to møteplasser med debatter om hvordan samspill kan fremme entreprenørskap og der en rekke norske gründere presenterte. Blant dem var Erik Dyrkoren og Christine Spiten i BlueEye Robotics - med sin undervannsdrone - og Kim Hamli fra Induct Software, som presenterte selskapets plattform for innovasjonsdeling. Stein Eggan i NTNU TTO snakket om kommersialisering av forskning, og Haakon Skar fra NTNU Accel  om akseleratorenes rolle.

Jack Ma om import av laks og holdninger

Et av mine personlige høydepunkter i programmet, var å lytte til Alibaba-grunnlegger Jack Ma som talte i plenum i Beijing. I tillegg til å hylle norske kvinner i ledelse (statsministeren, næringsministeren, Innvasjon Norge-sjefen, NHOs, LOs og Virkes ledere talte), mente han Kina har mye å lære av Norge: "Chinese people should not only import salmon, but more of the attitude Norwegians have towards nature and production".
Jack Ma på Norway
China Business Summit

Jack Ma, som i dag er en av Kinas mest kjente personer, har en interessant personlig historie (les mer her). Under Kulturevolusjonen ble familien forfulgt, og han forteller selv om alle tilbakeslagene og nederlagene han opplevde som ung. Blant annet var han en eneste av 24 søkere til en jobb i hurtigmatkjeden KFC som ikke ble ansatt, og han søkte 10 ganger på Harvard uten å nå opp. Selskapet han leder har siden 1999 vokst til å bli en gigant med over 430 millioner kunder i hele verden og produkter fra en rekke kategorier, blant annet merkevarer fra norske Orkla. 

Veien herfra: Bygge tillit, lytte og lære

Konfrontert med norske mediers spørsmål om menneskerettigheter, påpekte statsminister Erna Solberg at det er sentralt, også for å ta opp vanskelige spørsmål, ha etablert dialog og tillit.

BI-rektor Inge Jan Henjesand sa det slik til NTB: "Du må bruke tid på å snakke med folk, bli kjent og skape den tilliten som skal til for å klare å utvikle det man skal utvikle". Professor Ragnhild Silkoset, leder for etter- og videreutdanning ved BI (også den som foregår i Kina), ga følgende råd: "Vær ydmyk". Og fikk støtte av Erna Solberg.

At vi er ulike, men har felles interesser på sentrale områder må være utgangspunktet for et tettere næringslivssamarbeid. Et bedre forhold gir mulighet for utvikling av norsk næringsliv og arbeidsplasser i Norge. 
Norske forskningsinstitutter, teknologi - og energibedrifter kan bidra med løsninger på Kinas store klimautfordringer. Den kinesiske eldrebølgen setter vår egen i perspektiv.

Med utgangspunkt i vår evne til å lytte til behovene kineserne har, kan vi utvikle Norge som leverandør av teknologi, innen for eksempel klima og helse, som Kina (og resten av verden) trenger. Som kjent bor folk flest i nettopp Kina. 





mandag 3. april 2017

Smart industripolitikk?

Ny teknologi endrer ikke bare på klassisk produksjon, men kaster også om på hele verdikjeder og visker ut skillet mellom produkter og tjenester. Det må industripolitikken ha som utgangspunkt. 


Fredag 31. mars ble Industrimeldingen godkjent i statsråd. Både statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland har pekt på digitalisering som den store muligheten for norsk industri de neste tiårene. Industripolitikken må ha flere ambisjoner samtidig: Bruke ny teknologi for å gjøre eksisterende næringsliv grønnere og smartere, legge grunnlag for nytt digitalt næringsliv, og utvikle løsninger i krysningspunktet mellom disse.

Skillet mellom produkter og tjenester er i bevegelse. Selv om musikken er den samme, er en CD et produkt, mens nedlasting av musikk er en tjeneste. Også innen tradisjonell industri, skjer det samme. Kongsberg Gruppen gir mange assosiasjoner til fremragende høyteknologiske og fysiske produkter. Likevel er 70 prosent av selskapets leveranser til markedet programvare. Kongsberg Digital-sjef Hege Skryseth har sannsynligvis helt rett når hun tror at en stor del av fremtidens norske industriproduksjon vil være kodelinjer som sendes til kundens egen 3D-printer.

Industrien blir mer kunnskapsintensiv, det blir også andre næringer. Abelia har sammen med en rekke andre organisasjoner tatt til orde for en Digital21-prosess, med mål om en samlet tilnærming til kunnskapsbehov, tiltak og prioriteringer. Vi gleder oss over at regjeringen i Industrimeldingen varsler en slik prosess.

Mulighetene for lokal produksjon er en viktig del av det som ofte omtales som "Industri 4.0." Tyske erfaringer viser at det er mulig å hente arbeidsplasser "hjem". For et lite land som Norge er det ikke forlokkende at selve produksjonen kan skje der kunden er. Vi må selvsagt være opptatt av industriarbeidsplasser også i Norge, men våre industrier må produsere for eksport, ikke for et stort hjemmemarked.

Norsk industri må ha produkter og tjenester som er attraktive for utenlandske kunder. De må konkurrere på pris og kvalitet i et globalt marked. I industriklyngen på Raufoss har de vist at dette er mulig. Bedriftene i klyngen har hatt en produktivitetsvekst på 46 prosent, mot 19 prosent i annen landbasert industri, og eksportandelen er 85 prosent. Nøkkelen ligger i teknologi og investeringer i FoU, som på ti år er tyvedoblet.

Det er ingenting i veien med regjeringens ambisjoner. Satsing på nye teknologiske katapultsentre og støtte til digitale delingsmodeller som det legges opp til, gjennom blant annet Digital Norway – Toppindustrisenteret AS, er positivt. Industrimeldingen er imidlertid staten på en fundamental endring for all norsk industri – både den vi har hatt de siste i 100 år, og den som forhåpentligvis skal dominere det norske samfunnet de neste 100. Det er all grunn til å tro at den den ikke tar tilstrekkelig høyde for den teknologiske omveltningen vi står midt oppe i og undervurderer viktigheten av investeringer i kunnskap og teknologi.

Dagen etter industrimeldingen la regjeringen frem perspektivmeldingen. Der sies det tydelig at Norge trenger økt sysselsetting i privat sektor, flere eksportinntekter og mange nye kunnskapsarbeidsplasser. Selv om det har gått sport i å finne hvilken ny næring som skal være "den nye oljen", er det et komplisert bildet disse to stortingsmeldingene skal adressere. Det er ikke noen få, men kanskje flere hundre ulike næringer som skal erstatte olje- og gassnæringen på lang sikt. Noen av dem har vi ennå ikke hørt om. Det må en industrimelding ta høyde for.

Derfor kan det være en nyttig øvelse å jobbe litt med hva vi legger i begrepet "industri". Er det fortsatt fysiske produkter som blir stadig grønnere og mer digitale? Tar vi inn over oss at industrien allerede har det ene beinet i tjenester? Mange av fremtidens industriarbeidere vil ha fagutdanning, men andre vil være tjenestedesignere, jobbe i laboratorium, fjernstyre flåter med roboter eller utvikle algoritmer – og kanskje aldri se en fabrikkpipe.

En redigert versjon av dette innlegget ble publisert i Finansavisen 3. april 2017.

søndag 12. februar 2017

En ABC i disruptive økosystemer. Les "Creating Disruptive Ecosystems" av Wåge og Crawford.

Bilderesultat for creating disruptive ecosystemsNylig kom jeg over noe så sjeldent som en lettlest fagbok om disruptive økosystemer - krydret med "norske" eksempler og skrevet av noen som faktisk har peiling: Dagfinn Wåge og Gunnar Crawford. Den anbefales for alle som famler med begrepene i innovasjons- og næringsutviklingslandskapet. Og det gjør vi vel egentlig alle?

Wåge og Crawford har dagjobber (boken er skrevet på deres fritid) i Lyse-konsernet  "strømselskapet" i Rogaland som på begynnelsen av 2000-tallet tok noen veldige modige beslutninger. I 2006 ble Altibox etablert, og Lyse begynte å tenke smarthus lenge for "alle andre". I dag har Lyse tre forretningsområder: energi, telekommunikasjon og infrastruktur. Og de er aktive i internasjonale forskningsprosjekter og har en egen samleside for pågående innovasjonsprosjekter: http://demolyse.no/. Det er en virkelig styrke for boken at forfatterne trekker veksler på egne erfaringer og eksempler.

"Internet killed the video store"

Bokens oppsummerende "summary"-kapitler er knivskarpe. Gjennomgående retter forfatterne blikket mot utfordringene alle norske bedrifter og næringer står ovenfor (om de vet det eller ikke) - og tvinger frem nye tanker om hvordan vi kan løse dem.

Endring er ikke noe nytt. Men det går raskere. Digitalisering endrer alle bransjer, alle bedrifter, måten vi utøver ledelse på, våre privatliv og våre forventninger som kunder, brukere og innbyggere. Globalisering gjør at verden blir mindre. De fysiske avstandene er konstante, men veien til en ny kunde er kortere. Digitale forretningsmodeller er viktig og vanskelig. Omtrent daglig opplever etablerte bedrifter og hele bransjer å knekkes av disruptive utfordrere. Der hvor mange opplever panikk, ligger det også muligheter (for norsk næringsliv). Wåge og Crawford påpeker at de store globale internettselskapene har omtrent samme forretningsmodell – og stiller kjernespørsmålet: Hva skal til for å skape et slikt "disruptivt økosystem"?

Walking the talk

Forfatterne har for øvrig vært opptatt av å "walk the talk". De har brukt alle tilgjengelige digitale verktøy (og "disruptert" forlagsbransjen) og boken er utgitt på eget forlag: Disrupt SA.

Boken er en liten (161 siders) skatt – jeg har tatt meg selv i å nikke anerkjennende "ja, akkurat sånn er det" og i å tenke "hjelpe meg, vil ikke dette kaste om på hele næringslivet. Det er blitt en bok norsk næringsliv trenger. Les den.

torsdag 26. januar 2017

Hvilke muligheter ligger i verdens største problemer?

Det er spørsmålet DNV GL, danske Sustania og FN Global Compact stiller med Global Opportunity Report. Tirsdag 24. januar lanserte de utgaven for 2017, nummer tre i rekken.


Rapportens hovedkonklusjon lyder: "Disruptiv teknologi og digital infrastruktur kan løse noen av de viktigste risikoutfordringene verden står overfor og samtidig skape positive endringer for industri og næringsliv". Videre peker rapporten på fire hovedpunkter:
  • Smart vannteknologi oppfattes som den største markedsmuligheten.
  • Å sørge for e-læring til konfliktrammede områder er den nest største muligheten, som også gir næringslivet anledning til å bidra til å spre kunnskap og skape fredeligere samfunn.
  • Stigende tillit til at digital teknologi, som blant annet blockchain og kunstig intelligens, kan hjelpe til å bekjempe global risiko, som cyberkriminalitet og økende ulikhet.
  • Lederne er enig om at økende ulikhet er den største risikoen.
Rapporten peker på 15 områder, rangert etter attraktivitet, som utgjør en risiko - og dermed også en mulighet. For som DNV GLs konsernsjef Remi Eriksen sa under lanseringen av rapporten: Risiko genererer innovasjon. Innovasjon skaper muligheter.

Digitalisering gjennomsyrer de fleste av mulighetsområdene rapporten trekker frem. For Abelia vekker spesielt områdene knyttet til digitalisering ekstra stor interesse. For fremtidens verdiskaping ligger i skjæringsfeltet hvor eksisterende markeder møter ny teknologi.

Et av våre beste eksempler på nettopp dette, er norsk læringsteknologi. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Laila Bokhari, holdt et innlegg under lanseringen hvor hun pekte på norsk læringsteknologibransje som et eksempel til etterfølgelse. Visste du at norsk "edtech" har over 40 millioner brukere verden over? Tenk hva implementering av slik teknologi kan gjøre for å løfte flere ut av fattigdom. Det er (enda) et spark bak til norske myndigheter så vel som norsk næringsliv om å evne å utnytte mulighetene digitalisering gir.

Hva venter vi på?

Kofi Annan sa allerede til World Economic Forum i 1999 at vi hadde undervurdert globalisering. Han mente verdenssamfunnet ikke hadde klart å ta på alvor de utfordringene globaliseringen skaper for både befolkningen og styresmaktene verden over. Nå i 2017 tror jeg vi må innrømme at vi også har undervurdert digitaliseringen, men på en positiv måte. Global Opportunity Report slår det fast og jeg kunne ikke vært mer enig: Digitalisering representerer løsningen på de aller største globale og lokale utfordringene verden står overfor i dag. Det er bare å brette opp ermene.

Skal vi lykkes med å bruke digitalisering til å "redde verden", må vi fremme entreprenørskap og investere raskt, tungt og smart i teknologisk kompetanse. Jeg skrev om den kritiske kompetansemangelen allerede i 2014. Det har skjedd noe, men dessverre for lite 2017. Når jeg skriver at vi må investere smart, så mener jeg at vi ikke må tro det holder å utdanne 100 flere programmerere per år. Vi må styrke breddekompetansen: Lærere og sykepleiere må også kunne sin teknologi, vi trenger gode insentiver og opplegg for å etter- og videreutdanne, og vi trenger en tidlig start der koding er obligatorisk fag i grunnskolen. Først da vil vi kunne bruke norsk digitalisering til å skape muligheter ved å løse verdens største problemer.